Programplaner og emneplaner - Student
M5GP4100 Praksis, 4.år Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Practical Training, 4th Year
- Studieprogram
-
Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
- Omfang
- 0.0 stp.
- Studieår
- 2022/2023
- Emnehistorikk
-
Fagplan
FAGPLAN
Praksisstudium for trinn 5-10
Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016
Gjeldende fra høstsemesteret 2017
Innledning
Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.
Formålet med praksisstudiet er at grunnskolelærerstudenter skal tilegne seg profesjonell lærerkompetanse. Praksisstudiet er en integrert del av alle studiefagene i utdanningen. Gjennom et tett samarbeid mellom praksisfeltet, studiefagene og faget pedagogikk og elevkunnskap utvikles studentens lærerprofesjonalitet og læreridentitet. Praksisstudiet har en integrerende funksjon i grunnskolelærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og skoleledelse. Didaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring er kjernen i lærernes virksomhet og gjennomgående i hele praksisstudiet.
Praksisstudiet sikrer en gradvis innføring i sentrale sider ved lærerprofesjonen. Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og sammenheng med undervisningen i fagene. Det første året skal studenten alene eller i samarbeid med medstudenter, planlegge, gjennomføre og vurdere deler eller hele undervisningsøkter under veiledning av praksislærer og faglærere. Resten av studiet har studenten et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Det skal være en tydelig progresjon i kravet til studentenes læringsutbytte gjennom studiet.
Læringsutbyttebeskrivelsene er konkretisert i en vurderingsrapport for det enkelte studieår.
I syklus 1(de tre første årene) skal studenten utvikle bred og variert kompetanse om lærerarbeidet; undervisning og klasseledelse, kontaktlærers oppgaver overfor eleven og foresatte, kollegasamarbeid og samarbeid med skolens samarbeidspartnere.
I syklus 2 (de to siste årene) skal studenten utvikle en mer inngående kunnskap om å lede elevers læringsprosesser og om utviklings- og endringsarbeid i skolen.
Organisering og arbeidsmåter
Observasjon
Studentene skal ha 5 dagers tilrettelagt observasjon på praksisskolen 1. studieår. Fokus for observasjoner er praksislærers undervisning samt elevenes læringsaktiviteter og sosiale samhandling.
I praksisopplæringen er observasjonsoppgaver gjennomgående, men mest sentrale 1. og 2. studieår. Det er praksislærer som vurderer forholdet mellom observasjon og undervisning i praksisperiodene. Observasjonsoppgaver som er koblet opp mot studentenes studiefag vil være konkretisert i vurderingsrapporten for det enkelte studieår.
Studentene kan gjennomføre observasjonsoppgaver på praksisskolen også utenom perioder for veiledet praksis.
Undervisning
Gjennom hele studieløpet skal skriftlige undervisningsplaner være grunnlaget for undervisning. Første studieår skal studentene i samarbeid med medstudenter planlegge og gjennomføre undervisning under veiledning av praksislærer. Etter første studieår skal studentene gradvis få et mer selvstendig ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning. I 4. studieår skal studentene ha selvstendig ansvar for undervisningen på et trinn/klasse i en avgrenset periode.
Det må legges til rette for at studentene får erfaring med å vurdere både egne og medstudenters undervisningsopplegg. Det må gis mulighet for at studenter kan ha en forskertilnærming til undervisningsopplegg som skal gjennomføres, ved å stille kritiske spørsmål og drøfte elevenes læringserfaringer.
I praksis skal studentene til vanlig følge praksislæreres undervisning. Studenten må få erfaring i å undervise i valgte studiefag.
Praksisskolen som læringsarena Hele praksisskolen er studentenes læringsarena. Studentene gis muligheter til å observere og prøve ut undervisningsopplegg i andre klasser enn praksisklassen. Studentene skal få erfaringer med å delta i kollegafellesskapet både på trinn og skolenivå. Dette omfatter blant annet teammøter og skolens utviklingsarbeid. Studentene skal få veiledning i og erfaring med samarbeid med foresatte og med tverrprofesjonelt samarbeid.
Veiledning
Praksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning både individuelt og i gruppe. Den enkelte students utvikling av lærerkompetanse står sentralt i veiledningen og studentene skal utfordres til å delta aktivt.
Innholdet i veiledningen skal kobles opp mot temaene i praksisplanen hvert enkelt studieår (konkretisert i vurderingsrapporten). Veiledning kan ta utgangspunkt i studentenes gjennomføring av undervisning eller andre studentoppgaver. Som en del av veiledningen har praksislærer ansvar for at studentene skriver refleksjonslogger i hver praksisuke.
Ved praksisoppfølging er veiledning et felles ansvar for praksislærer og faglærer (kontaktlærer) fra høyskolen. Partene må avklare innhold, struktur og roller i veiledningen før, underveis og i etterkant av praksisperioden
Samarbeid mellom praksisskole og høgskole
Studentenes læringserfaringer på høgskole og praksisskole skal sammen danne grunnlaget for utvikling av helhetlig lærerkompetanse. Praksisopplæringen skal bidra til at studentene reflekterer over sammenhenger mellom teori- og forskningsbasert kunnskap og undervisningserfaringer. Det er sentralt at rektorer, praksislærere, faglærere og studenter har møteplasser hvor disse temaene diskuteres.
Samarbeidsmøte arrangeres i forkant av praksisperiodene. Dette er et felles møte mellom praksislærere og faglærere (kontaktlærere) som også kan inkludere studentene. Ansvarlige faglærere og praksislærere forbereder møtet.
Refleksjonsseminar arrangeres etter praksisperiodene. Dette er et seminar der studentene oppsummerer og drøfter praksiserfaringer med faglærere. Seminaret kan også inkludere praksislærere. Studenter og faglærere forbereder seminaret.
Vurderingsmøte arrangeres midtveis i praksisperioden. På dette møtet drøfter praksislærere og faglærere spørsmål knyttet til vurdering av studentene.
I samarbeidsmøtet mellom skoleledere på praksisskolene og studieledelsen skal faglige og administrative forhold drøftes. Møtet kan inkludere praksislærere og faglærere.
Vurdering
Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte studieår som er konkretisert i en vurderingsrapport. Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, deltakelse i veiledning og skriftlige refleksjonslogger.
Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår. Midt i praksisperioden skal studentene få en midtveisvurdering av praksislærer.
Siste uken av praksis skriver studenten en logg med egenvurdering. Denne loggen drøftes med praksislærer. Studenten har selv ansvar for å arkivere egenvurderingen i en individuell praksismappe i høgskolens LMS system.
Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en sluttvurdering. For å sikre progresjon er praksislæreren ansvarlig for å sette seg inn i studentens sluttvurdering fra forrige praksisperiode.
Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått.
Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha skriftlig melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Studenten innkalles snarest til møte med representant fra utdanningen, praksislærer og skoleleder. Studenter som vurderes til «ikke bestått» i en praksisperiode, kan likevel fullføre semesteret.
Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til «bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 8 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
Arbeidskrav
Det kan være arbeidskrav knyttet opp mot praksisopplæringen. For nærmere informasjon, se fagplanen for de enkelte fagene i utdanningen og vurderingsrapporten.
Obligatorisk deltakelse
Forskrift om rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger for trinn 1-7 og 5.-10 krever minst 110 dager praksisopplæring og 5 dager observasjon. Fem dager av praksis kan legges til videregående skole med vekt på overgang mellom skoleslagene.
Deltakelse er derfor obligatorisk. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. (jf. gjeldende retningslinjer for praksisopplæringen)
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudenten er skikket for lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.
Vurderingsuttrykk
Det benyttes Bestått/Ikke bestått.
Progresjonskrav
Praksisopplæringen i første studieår må være bestått før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i syklus 1. Praksis tredje år syklus1 må være bestått før studenten kan fortsette på syklus 2.
Antall forsøk bestå praksis Dersom praksisstudiet ikke er bestått og det er brukt to forsøk, må normalt studiet avbrytes, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet § 8-4)
Internasjonalisering
Praksis i et annet lands skole i forbindelse med internasjonale utvekslingsopphold kan godkjennes som en del av det obligatoriske praksisstudiet. All internasjonal studentutveksling baseres på at studenten skal få et utbytte som ikke i alle deler tilsvarer ordinært pensum, men som gir en merverdi, og derfor kan erstatte en del av det ordinære studiet. All praksis skal være veiledet.
Et internasjonalt studieopphold som en del av grunnskolelærerutdanningen, forutsetter tilrettelegging i form av avtaler mellom høgskolen i Oslo og Akershus og mottakerinstitusjon om studiet skal inngå i utdanningen.
Læringsutbytte for praksis i syklus I
Hovedtema for praksisstudiet de tre første studieåra er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn 5-10. Dette omhandler:
- Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse
- Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom
- Klasseledelse
- Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
- Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering
- Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser
KUNNSKAP
Studenten
- har kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen
- har kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse, kommunikasjon og relasjonsarbeid
- har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
- har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring
- har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold
- har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
- har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
- har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
FERDIGHETER
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer
- kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen
- kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
- kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv
- kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører
- kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
- kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse
GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver med alle elever
- har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser
- har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
- kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis
- har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse
Praksisstudium for første studieår
Det første studieår består av 5 dager observasjonspraksis i høstsemesteret og 20 dager praksis i vårsemesteret. Den veiledete praksisen skal forberede studenten på å bli grunnskolelærer fra 5. -10. trinn med spesiell vekt på å bli lærer i det faget studenten har valgt - fag 1 (norsk, matematikk eller engelsk).
Lærerrollen
- Læreroppgaver i skolen
- Kontaktlærerrollen
Klasseledelse
- Individuelle elevforutsetninger i klassen
- Relasjonsbygging
- Strukturere undervisningstimer
Undervisning (fokus på studiefag)
- Planlegge og gjennomføre undervisning
- Arbeidsformer i fag
- Vurderingsformer i fag
- Differensiere i fag
Praksisstudium for andre studieår
Det andre studieåret består av 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret.
Lærerrollen
- Lokalt læreplanarbeid
- Skole hjem samarbeid
- Skolens læringsmiljø
Klasseledelse
- Kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold i klassen
- Inkluderende læringsmiljø
Undervisning
- Planlegge og gjennomføre undervisning
- Grunnleggende ferdigheter og kompetanser i fag
- Læringsprosesser i fag
- Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Praksisstudium for tredje studieår
Det tredje studieåret består av 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret. Dette studieåret er praksis integrert i det valgte studiefaget studenten har, da bla pedagogikk og elevkunnskap ikke er studiefag dette året.
Lærerrollen
- Profesjonsetikk
- Skolens samarbeidspartnere (delta på møte med eksterne aktører)
- Endrings- og utviklingsarbeid (oppgave)
Klasseledelse - Klasseledelse og fag - Samhandling i klasserommet
Undervisning
- Planlegge og gjennomføre undervisning
- Dybdelæring
- Bruk av digitale verktøy
- Kartleggingsverktøy i fag (lokale og nasjonale)
Læringsutbytte for praksis i syklus 2
De to siste studieårene, fjerde og femte studieår, skal studenten videreutvikle sin lærerkompetanse. Praksisstudiet skal gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid.
Dette omhandler:
- Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold
- Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen
- Utvikling av endringskompetanse
KUNNSKAP
Studenten
- har inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø
- har inngående kunnskap om barn og unges utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og digitale kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov
- har kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen
FERDIGHETER
Studenten
- kan ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses elevenes behov
- kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede forskningsprosjekt i tråd med forskningsetiske normer
GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å involvere og bygge relasjoner til elever og foresatte
- kan bidra aktivt til endringsprosesser og ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen
- kan kritisk reflektere over egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
- kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling.
Praksisstudium fjerde og femte studieår
Det fjerde og femte studieåret består av 30 dager praksis. 10 av dagene organiseres vanligvis som en trinn/klasseovertakelse i en praksisskole. Et viktig fokusområde i praksisstudiet i fjerde og femte studieår er læreren i det profesjonelle fellesskapet, og hvordan lærere videreutvikler sin kompetanse.
Læringsledelse
- Læringsstrategier i fag
- Dybdelæring
- Læringsmiljø
- Vurdering for læring med digitale verktøy
Endrings- og utviklingsarbeid
- Plan for trinn/klasse overtakelse
- Deltakelse i skolens utviklingsarbeid
- Faglig innlegg for praksisskolen/lokalsamfunnet
- Forskende tilnærming til undervisning
Innledning
Formålet med emnet er at studenten skal kunne videreutvikle sin kompetanse og yrkesfaglæreridentitet i skolen som en organisasjon. I tillegg skal studenten videreutvikle evnen til kritisk tenkning og refleksjon og fremstå som trygg og tydelig i lærerrollen. Videre skal studenten kunne anvende pedagogisk og yrkesdidaktisk kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
Forkunnskapskrav
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse
Kunnskap
Studenten:
- har bred forståelse for skolens samfunnsmandat i det helhetlige opplæringsløpet
- har inngående kunnskap om yrkesfag og yrkesfaglig bredde i eget programområde og kjenner til HMS-arbeid i aktuelle organisasjoner
- har inngående kunnskap om samfunnets behov for relevant kompetanse i de ulike yrker og i forhold til teknologisk utvikling og det grønne skiftet
- har kunnskap om læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster
- har kunnskap om entreprenørielle læreprosesser, nytenkning, kreativitet og innovasjon
- har kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø, og om ungdom i vanskelige situasjoner, deres rettigheter, hjelpeapparat og læreres handlingsplikt
- kjenner til utviklings- og endringsarbeid i skolen og skolen som en lærende organisasjon
- har kunnskap om ulike forskningsmetoder
Ferdigheter
Studenten:
- kan anvende sine pedagogiske, yrkesdidaktiske, og teknologiske ferdigheter i tråd med samfunnets og arbeidslivets utviklings- og endringsbehov og holde seg oppdatert
- kan involvere lokalt arbeidsliv, samfunnsliv og kulturliv i opplæringen og bidra til relevans og yrkesretting av fagene i samarbeid med andre faglærere
- kan lede læringsprosesser som ivaretar elevmedvirkning i demokratiske læringsfellesskap
- kan tilrettelegging for vurderingspraksis som bidrar til at eleven kan reflektere over egen og andres læring
- kan legge til rette for likestilling, likeverd og en bærekraftig yrkesutdanning
- behersker relevante arbeidsprosesser og reflekterer over egen yrkesutøvelse og kan videreutvikle denne under veiledning
- kan gjennomføre systematisk forsknings og yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid tilknyttet egen praksis med sikte på å forbedre den
- behersker bruk av faglitteratur og forholder seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende pedagogiske og didaktiske teorier knyttet til yrkesutøvelse som lærer på 8.-13. trinn
Generell kompetanse
Studenten:
- kan bidra til et profesjonelt arbeidsfellesskap ved å samarbeide med interne og eksterne aktører til beste for elevens læring og utvikling
- er seg bevisst at gode læringsfelleskap handler om lærerens ansvar for kvaliteten på relasjonsbygging mellom elever, lærere og foresatte
- kan reflektere over grunnleggende etiske verdier i yrkesopplæringen i skole/bedrift/ virksomhet.
- kan legge til rette for egen, og elevenes danning i et demokratisk og globalt samfunn
- kan vise innsikt i og evne til kritisk analyse, samt utforming og iverksettelse av læreplaner
- kan reflektere over egen faglig utøvelse i samarbeid med andre og kan ta selvstendige og begrunnede valg i sin profesjonelle praksis basert på evidens- basert praksis
- har endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte fremtidens kompetansebehov i skole, arbeids- og samfunnsliv
Læringsutbytte
I emnet gjøres det bruk av varierte undervisningsformer, blant annet dialogbaserte forelesninger, prosessuell undervisning, rollespill, individuelt arbeid, gruppearbeid og erfaringsdeling. Det vil også forekomme arbeid mellom undervisningsdagene. Undervisning er forskningsbasert, praksisnær og fremtidsrettet.
Universitetets læringsplattform brukes, og alle studenter må disponere PC og hodetelefoner med mikrofon og ha tilgang til internett.
Pensum
Krav til litteratur i emnet er minimum 1800 sider. Studenten velger 1000 sider fra pensumlisten og kan ellers velge 800 sider enten fra samme liste, eller fra andre relevante kilder. Selvvalgt pensum skal godkjennes av emneansvarlig.
Innhold
Se fagplanen.
Arbeids- og undervisningsformer
Det er to arbeidskrav knyttet til emnet:
Arbeidskrav 1
Arbeidskravet gjennomføres individuelt, består av tre deler og skal gjennomføres i følgende rekkefølge:
Del 1: Kartlegging og dokumentasjon i form av 3 utviklingsmål relatert til egen yrkesdidaktisk kompetanse i lys av samfunnets behov for kvalifisert fagarbeidere.
Del 2: To dager hospitering i valgt yrke.
Del 3: Basert på egne utviklingsmål, skal det utarbeides et digital (multimodal) sammendrag og refleksjon over yrkesrelaterte utfordringer i eget programområde i videregående opplæring og samarbeid skole-bedrift. Arbeidskravet skal presenteres for medstudenter i grupper med hverandre vurdering. Omfang av presentasjon skal være 10 minutter.
Arbeidskrav 2
Arbeidskravet gjennomføres individuelt. Arbeidskravet består av to deler og skal gjennomføres i følgende rekkefølge:
Del 1: Dokumente et opplevd yrkesetisk dilemma fra pedagogisk praksis. Omfang 800 ord +/- 10 %
Del 2: Analyser dilemmaet og skriv et refleksjonsnotat over mulige tiltak/utganger/konsekvenser i lys av skolen som organisasjon og skolens samfunnsoppdrag. Omfang 2000 ord +/- 10 %
Se nærmere beskrivelse av gjennomføring av arbeidskrav og konsekvensene av ikke godkjent eller ikke gjennomført arbeidskrav i programplandelen under Arbeidskrav.
Krav om obligatorisk tilstedeværelse
Ettersom studiet er prosessorientert og erfaringsbasert, er tilstedeværelse særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte. Av den grunn settes det krav om obligatorisk tilstedeværelse på undervisningsdagene tilsvarende 80 % i hvert emne
Studenter med mer enn 20 % fravær fra organiserte opplæringsaktiviteter i et emne får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel sykmelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Gyldig fravær kan kompenseres etter nærmere avtale med, og vurdering av emneansvarlig. I slike tilfeller må studentene selv ta kontakt med emneansvarlig.
Det er et krav om 100% tilstedeværelse i praksis i alle praksisperiodene. Ved fravær må dagene tas igjen etter avtale med praksissted og emneansvarlig/praksisseksjonen ved LUI.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Eksamen er todelt hvor den ene delen gjennomføres i grupper og den andre delen er individuell.
Del 1: Grupper på 2-4* studenter gjennomfører et tverrfaglig utviklingsprosjekt. Det tverrfaglige utviklingsprosjektet skal dokumenteres gjennom en skriftlig grupperapport, omfang 4 500 ord +/- 10 %
Del 2: Individuell muntlig eksamen. 30 minutter pr. kandidat. Muntlig eksamen er basert på kjerneelementer i pensum og på læringsutbyttebeskrivelse for emnet.
*I særskilte tilfeller gis det mulighet for å gjennomføre del 1 av eksamen individuelt, omfang 3 500 ord +/- 10 %
I del 1 blir det gitt en felles gruppekarakter som tilsvarer 1/3 del av endelig karakter og utgjør 10 studiepoeng i henhold til Nasjonale retningslinjer for praktisk pedagogikk for yrkesfag trinn 8-13.
I del 2 blir det gitt en individuell karakter som tilsvare 2/3 deler av den endelige karakter.
De to eksamensdelene er uavhengige av hverandre. Dersom man stryker eller har godkjent dokumentert fravær på del 1, kan man likevel gå opp til eksamen i del 2, men begge deler må være bestått for å få endelig karakter i emnet.
Ny og utsatt eksamen
- Ved karakter F, ikke bestått, på del 1 tverrfaglig utviklingsprosjekt gis det mulighet for å gjennomføre eksamen individuelt. På først ny og utsatt eksamen kan utviklingsprosjektet forbedres, ved senere forsøk må det skrives nytt tverrfaglig utviklingsprosjekt.
- Ved karakteren F, ikke bestått, på del 2 individuell muntlig eksamen: gjennomføres eksamen på samme måte som ved ordinær eksamen.
- Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.
Vurdering og eksamen
Del 1: Alle hjelpemidler er tillatt, men det skal benyttes korrekt referanseteknikk og alle kilder skal oppgis
Del 2: Ett A4 ark med notater
Hjelpemidler ved eksamen
Del 1: Eksamen vurderes etter gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Del 2: Eksamen vurderes etter gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Vurderingsuttrykk
Det benyttes en intern og en ekstern sensor.
Sensorordning
Se programplanen