M5GMT2100 Matematikk, emne 4 Emneplan

Studentene vil gjennom studiet utvikle sin fagdidaktiske og matematiske kompetanse med tanke på undervisning på 5.-10. trinn i grunnskolen. Matematikkundervisning skal utvikles i tråd med relevant forskning og utviklingsarbeid, samt gjeldende læreplan. Studiet er både erfarings- og forskningsbasert, og har en tydelig forankring i praksisfeltet. Det legges derfor stor vekt på at studentene får kunnskap om å analysere elevers matematiske utvikling, skal være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, samt kunne velge ut og utvikle matematiske eksempler og oppgaver som fremmer elevenes matematiske kompetanse, kreativitet og positive holdning til faget for elever på ulike nivåer.

Matematisk språk og tenkning er en sentral del av matematikkfaget, og utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelser. Gjennom studiet vil studentene få opplæring i å gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, samt analysere ulike argumenter og løsningsforslag med tanke på deres holdbarhet og potensial. Studentene vil få erfaring med ulike kommunikasjonsformer og sjangre i matematikk - både muntlig, skriftlig og visuelt - for å inkludere alle elever i matematiske samtaler og diskusjon og stimulere til kritisk matematisk tenkning og drøfting av matematikkens rolle i samfunnet. Studentene vil få opplæring i bruk av ulike representasjoner for å gjøre matematiske ideer og prosesser tilgjengelige. Studentene skal utvikle en reflektert forståelse av matematikken elevene skal lære, og kunne tilpasse opplæringen slik at faget blir tilgjengelig for alle elever. Studentenes skal ha oversikt over progresjon og faglig sammenheng både med småtrinnet og videregående skole.

Sentralt i emnet M5GMT2100 er arbeid med ulike sider av geometri og måling. I den sammenheng arbeides det også med utvikling av matematisk språk og tenkning med vekt på bevis og matematisk teoribygging. I dette emnet fordyper studenten seg i noen av de matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaene fra matematikk 1. Blikket er mer rettet mot forskning enn i matematikk 1. En vesentlig del av dette emnet er å gjennomføre et utviklingsarbeid der man i grupper planlegger og gjennomfører undervisning med elever.

Emnet M5GMT2100 tas av studenter på studieprogrammet M5GLU som tar Matematikk 5-10 60 studiepoeng i 1. og 2. studieår. Studenter på studieprogrammet M5GLU som tar Matematikk 5-10 60 studiepoeng i 3. studieår skal i stedet ha emnet M5GMT3100. Studenter som tar dette faget som del av et annet studieprogram ved fakultetet/OsloMet, eller etter avtale med eksterne utdanningsinstitusjoner, skal ha emnet M5GMT2101.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10
• har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
• har kunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer og om matematisk teoribygging
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om metoder innenfor matematikkdidaktisk forsking

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
• kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller matematikkfaglig emne relevant for trinn 5-10
• kan gjennomføre enkle matematikkdidaktiske undersøkelser
• kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen praksis
• kan arbeide teoriforankret og systematisk med å forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Generell kompetanse

Studenten

• kan initiere og lede utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning
• kan delta og bidra i FoU-prosjekt og andre samarbeidsprosjekt med tanke på å forbedre matematikkfagets undervisningspraksis

• Geometri og måling.
• Utvalgt tema til fordypning.
• Bevis og teoribygging i matematikk.
• Matematikkdidaktisk forskning og forskningsmetode, herunder Lesegruppe 2.
• Arbeid med matematikkvansker

Studentene vil møte varierte arbeidsformer i emnene: forelesninger, studentsentrerte arbeidsøkter, undervisningsøvelser, gruppearbeid, regneverksted, selvstudier, arbeidskrav og seminarer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess.

Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del i emnet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i undervisning. Arbeidskravene er ment å bidra til å kvalitetssikre at studentene har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til emne 4.

Arbeidskrav

• En oppgaveinnlevering knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Dette arbeidet skal være en estetisk oppgave. Gruppeinnlevering. Omfang 2000 ord +/- ti prosent

Deltakelse i undervisning

Det kreves 80 prosent deltakelse i undervisning for å gå opp til eksamen. Fravær over 20 prosent og inntil 40 prosent medfører at studenten må gjennomføre et kompensatorisk arbeid. Ved fravær over 40 prosent mister studenten retten til å avlegge eksamen i emnet.

Se programplan for utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse.

Eksamen består av to komponenter:

• Komponent 1: Skriftlig utviklingsarbeid i gruppe. Normalt fire studenter per gruppe. Omfang: mellom 7000 og 10000 ord.
• Komponent 2: Individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i det skriftlige utviklingsarbeidet, men som også vil omfatte andre spørsmål knyttet til pensum for emne 4. Omfang: ca. 30 minutter.

Begge komponenter må være gjennomført for at vurdering skal kunne foretas. De to eksamenskomponentene vurderes samlet. Det gis én individuell karakter på eksamen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått karakter i emnet får studenten en begrunnelse for om utviklingsarbeidet må omarbeides før ny muntlig eksamen. Begge komponenter vurderes samlet ved ny eksamen. Utviklingsarbeidet fra ordinær eksamen kan eventuelt omarbeides én gang. Ved ytterligere forsøk må nytt utviklingsarbeid skrives. Da inngår studenten i en ny gruppe, hvis mulig. Ellers blir det tilrettelagt for et individuelt utviklingsarbeid med mindre omfang. I begge tilfeller skal den muntlige eksamenen gjennomføres på nytt på samme måte som ved ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt på den skriftlige besvarelsen så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det benyttes en karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Begge eksamenskomponentene vurderes av en intern og en ekstern sensor.