M5GMT1300 Matematikk, emne 3 Emneplan

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GMT1100 Matematikk, emne 1.

I dette emnet fordyper studenten seg i noen av de matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaene fra emne 1 og emne 2. Blikket er mer rettet mot forskning. Sentralt i emnet er arbeid med statistikk og sannsynlighet og matematematisk analyse.

Emnet gir innføring i grunnleggende begreper og modeller i kjemi. Studenten skal tilegne seg ferdigheter til å kunne gjennomføre enkle kjemiske forsøk og skal kunne handtere kjemikalier forskriftsmessig.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10
• har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
• har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole  
• har kunnskap om matematisk analyse og kan relatere denne kunnskapen til det matematikkfaglige innholdet på trinn 5-10
• har kunnskap om metoder innenfor matematikkdidaktisk forsking

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
• kan gjennomføre enkle matematikkdidaktiske undersøkelser
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
• kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen praksis

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• kan beskrive oppbyggingen av det periodiske system.
• kan beskrive struktur av atomer og struktur og bindingsforhold i molekyler, gasser, væsker og faste stoffer.
• kan beskrive hovedtypene av kjemiske reaksjoner.
• kan beskrive hovedprinsippene i reaksjonskinetikk, og sammenhengen mellom kinetikk og likevekt.
• kan forklare begrepene entalpi, entropi, og fri energi og beskrive hvordan disse størrelsene gir sammenhengen mellom termodynamikk, elektrokjemi og kjemisk likevekt.
• kan forklare virkemåten til galvaniske celler og elektrolyseceller.

Ferdigheter

Studenten:

• kan sette navn på enkle kjemiske forbindelser.
• kan balansere reaksjonslikninger.
• kan utføre støkiometriske beregninger og bestemme konsentrasjoner og partialtrykk ved kjemisk likevekt.
• kan utføre grunnleggende beregninger innen reaksjonskinetikk, termodynamikk (entalpi, entropi og fri energi) og elektrokjemi (galvaniske celler og elektrolyse).
• kan utføre enkle kjemiske reaksjoner og laboratorieforsøk med både kvalitative og kvantitative bestemmelser.
• kan skrive og forklare resultatene fra laboratoriearbeidet i journal, rapport og regneark.

Generelle kompetanse

Studenten:

• kan samarbeide i grupper både med praktisk og skriftlig arbeid.
• har innsikt i forskriftsmessig håndtering av kjemikalier på grunnlag av HMS-datablader og fra laboratorieerfaring.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene er ment å bidra til å kvalitetssikre at studentene har kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til emne 3. Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen kan avlegges:

·         Arbeidskrav 1 emne 3. Et muntlig fremlegg på om lag 15 minutter i form av en undervisningsøvelse i gruppe. Her kan video benyttes.

·         Arbeidskrav 2 emne 3. En skriftlig oppgaveinnlevering knyttet til matematiske og fagdidaktiske emner. Omfang tilsvarende ca. 2000 ord. Denne skal kreve bruk av IKT som hjelpemiddel som regneark eller graftegner. Individuell innlevering.

·         Arbeidskrav 3 emne 3. Krav om deltakelse i undervisningen (som beskrevet under avsnittet  «Arbeidskrav» i den innledende delen av fagplanen).

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• 6 dagers laboratoriekurs med 6 tilhørende arbeidskrav (5 - 15 sider pr arbeidskrav)
• 4 av 7 obligatoriske øvingsoppgaver (2-4 timer pr øving)
• 1 presentasjon (10-15 min)

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 3 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet istedenfor skriftlig eksamen. Ved eventuell muntlig eksamensform ved ny og utsatt eksamen, kan eksamensresultat ikke påklages.

Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.

Gradert skala A-F.