EPN

M1KP4001 Praksis, 4.år Emneplan

Engelsk emnenavn
Practical Training, 4th Year
Studieprogram
Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfag
Omfang
0 stp.
Studieår
2022/2023
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emneplanen er godkjent av utdanningsutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 21. juni 2021. 

 

Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse fram mot det å bli kvalifisert som lærer generelt og i kroppsøving og idrettsfag spesielt. Praksislærer og faglærer ved OsloMet tilrettelegger i samarbeid for læring og øvingssituasjoner der studentene får profesjonsfaglige erfaringer. Praksis skal virke integrerende i utdanningen slik at forskning om læring, undervisning, vurdering og profesjonsutøvelse korresponderer med emnet studentene tar det gjeldende semesteret, og tilsvarende at studentenes erfaringer fra praksis plukkes opp igjen i undervisningen når de er tilbake på universitetet. Dette gjelder for alle praksisperiodene enten det er undervisningsfag 1, undervisningsfag 2 eller undervisningsfag 3. 

Praksis skal foregå på ulike arenaer slik som i sal, i svømmehall og i klasserom, og utendørs til alle årstider. Studentene skal gis mulighet til å reflektere over elevenes læring og egen lærerrolle ved undervisning på ulike arenaer, og i møte med elever både på grunnskolens barnetrinn og ungdomstrinn, i videregående opplæring, eller i alternativ praksis slik som f.eks. ved en folkehøyskole. All praksis skal være veiledet og vurdert.  

Læringsutbytte

Syklus 1 

Etter fullførte praksisstudier i syklus 1 (1.-3. studieår) har studenten oppnådd følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studenten har kunnskap om 

  • lærerens oppgaver og roller i skolen, klasseledelse, og relasjonsarbeid 

  • tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø 

  • elevenes læringsprosesser generelt og tilpasset det enkelte fag 

  • gjeldende lov- og planverk, og skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet  

Ferdigheter

Studenten kan  

  • planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer for trinn 1-13

  • samhandle med elever, foresatte, kollegaer og andre interne og eksterne aktører  

  • reflektere over og vurdere bruk av ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev 

  • identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø 

  • gjennomføre undervisning som fremmer elevenes digitale kompetanse og andre grunnleggende ferdigheter 

  • bruke forskningsbasert kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring og tilpasset / universell undervisning

  • gjensidig kombinere forskning og teoretiske perspektiver og begreper med profesjonsrettet erfaringskunnskap

Generell kompetanse

Studenten har 

  • kunnskaper til å gjennomføre faglige oppgaver for alle elever og tilrettelegge for læringsaktiviteter på ulike arenaer 

  • endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen 

  • utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse 

  • utviklet profesjonsetisk kompetanse  

 

Syklus 2 

Etter fullført praksis i syklus 2 (4.-5. studieår) har studenten oppnådd følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap

Studenten har 

  • inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende læringsmiljø 

  • inngående kunnskap om barns utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskap kan anvendes for å tilpasse undervisning til alle elevers forutsetninger og behov  

  • kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen 

Ferdigheter

Studenten kan 

  • ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der undervisningen tilpasses elevenes behov 

  • planlegge, gjennomføre og vurdere forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til praksis 

  • argumentere for og gjennomføre tverrfaglige undervisningsopplegg

  • analysere sammenhengen mellom forskning og teoretiske perspektiver og begreper med profesjonsrettet erfaringskunnskap

Generell kompetanse

Studenten har 

  • evne til aktivt å gjennomføre endrings- og utviklingsprosesser 

  • evne til å ta ansvar for samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i undervisningen

  • evne til å kunne vurdere egen praksis med støtte i forskningsbasert kunnskap og relevante teoretiske perspektiv 

  • kunnskaper om internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens virksomhet og kan trekke inn aktuelle samarbeidspartnere ved og utenfor skolen  

Innhold

Studiet inneholder 130 dager praksisstudier, 90 dager i syklus 1 og 40 dager i syklus 2. 

Syklus 1 

Det er 90 dager praksis i syklus 1, fordelt på 30 dager hvert studieår. Minst 75 av de 90 dagene er i grunnopplæringen trinn 1-13. 15 dager kan være alternativ praksis ved institusjoner med annen virksomhet knyttet til kroppsøvingsfaglig eller idrettsfaglig arbeid med barn, unge og voksne. Det kan blant annet være i barnehage, på folkehøgskole eller leirskole, eller ved helseinstitusjoner rettet mot fysisk aktivitet. Alternativ praksis må eventuelt gjennomføres når studenten har Emne 7: FoU-oppgaven eller Emne 8a: Fordypning i undervisning på idrettsfag eller Emne 8b: Fordypning i undervisning på barnetrinnet i 4., 5. eller 6. semester.  

Praksis i 1. og 2. semester er ved samme praksisskole, fordelt med 10 dager i 1. semester og med 20 dager i 2. semester. Praksis skal være i grunnskolens 5.-10. trinn.  

I 3. semester er det 15 dager praksis på ungdomstrinnet eller i videregående skole.  

Det er til sammen 45 dager praksis i 4., 5. og 6. semester, likt fordelt mellom de ulike semestrene. To av disse semestrene er i undervisningsfag 2, eventuelt i undervisningsfag 3 avhengig av hvilke undervisningsfag studenten velger, med praksis i grunnopplæringens trinn 1-13. I det semesteret som studenten har Emne 8a: Fordypning i undervisning på idrettsfag eller Emne 8b: Fordypning i undervisning på barnetrinnet, er praksis lagt til henholdsvis videregående skole og småskoletrinnet eller til alternativ praksis. Se programplanen for ytterligere informasjon om fordypningsemnene 8a og 8b og de to respektive emneplanene.

Syklus 2  

Det er 40 dager praksisstudier i syklus 2. 30 dager er i grunnopplæringens trinn 1-13 i fjerde studieår, fordelt med 10 dager i 7. semester og med 20 dager i 8. semester. Praksisstudiet i 9. semester er 10 dager. Dette skal være praksis enten i grunnutdanningen eller alternativ praksis. Alternativ praksis er beskrevet under syklus 1.  

15 av dagene i praksis i grunnopplæringen skal være prosjektbasert. 10 av disse er lagt til 7. semester og vil fortrinnsvis være organisert som trinn-/klasseovertakelse i en praksisskole, mens de siste 5 er lagt til 8. semester og vil ha et FOU-orientert fokus. Totalt er praksis i 8. semester på 20 dager.  

Progresjonskrav 

Se programplanen.  

Innhold 

I praksis skal det legges til rette for progresjon med tanke på forventet læringsutbytte som skissert over og i tett relasjon til de emner studenten tar det enkelte semesteret. Gjennom veiledning, praktisk yrkesutøvelse og kollegialt samarbeid vil lærerkompetansen utvikles innenfor de temaer som studentene møter gjennom hele utdanningsløpet. Det legges opp til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket, progresjon i undervisningen og sammenheng med undervisningen i profesjonsfag og undervisningsfagene. 

Syklus 1 

I syklus 1 skal studenten utvikle bred og variert kompetanse om lærerarbeidet; undervisning og klasseledelse, kontaktlærers oppgaver overfor eleven og foresatte, kollegasamarbeid og samarbeid med skolens samarbeidspartnere. Det er lagt opp til en progresjon av disse temaene fra 1. til 3. studieår som samsvarer med innholdet og med læringsutbyttebeskrivelsene i de ulike emnene i syklus 1 i lærerutdanningen.  

Gjennomgående tema er lærerrollen, klasseledelse og undervisning. Lærerrollen innebærer tema som klasseledelse, lokalt læreplanarbeid, hjem-skole samarbeid, utviklingssamtaler, skolens samarbeidspartnere og profesjonsetikk. Klasseledelse innebærer tilrettelegging av sosial og faglig læring, og der læreren tar høyde for mangfold i klassen, ulike læringsforutsetninger, relasjonsbygging og psykososialt arbeid i klassen og på skolen. Undervisning innebærer tema som planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, arbeidsmåter og læringsaktiviteter, vurderingsformer i faget, tilpasset / universell undervisning, læringsprosesser i fag, grunnleggende ferdigheter og bruk av digitale verktøy i undervisning og kartleggingsverktøy i fag.  

I første praksisperiode i syklus 1 i har studentene 2-3 observasjonsdager, deretter skal studentene raskt få ansvar for deler av en undervisningsøkt alene eller i samarbeid med medstudenter under veiledning av praksislærer. I løpet av første praksisperiode skal studenten selv kunne planlegge, gjennomføre og vurdere egne mindre undervisningsøkter. Videre i praksisstudiene i syklus 1 skal studentene få mer selvstendig ansvar fra å undervise i deler av et tema i enkeltstående timer til å undervise i et helt tema i faget. Dette bidrar til at studentene får erfaring i hvordan det er å planlegge flere påfølgende undervisningstimer i samme tema med hensiktsmessig progresjon og vurdering. Studentene skal kontinuerlig bli utfordret til gjensidig å vurdere egen praksis i lys av forskningsbasert kunnskap og relevante teoretiske perspektiv. 

Syklus 2 

I syklus 2 skal studenten videreutvikle sin kompetanse som den profesjonelle lærer og sin evne til å praktisere profesjonsfaglige oppgaver. Innholdet i praksis samsvarer med læringsutbyttebeskrivelsene og innholdet i de ulike emner på i syklus 2 i lærerutdanningen.

Praksis skal bidra til at studentene reflekterer over sammenhenger mellom forskningsbasert kunnskap og undervisningserfaringer, og hvilke føringer dette kan ha for valg av didaktiske tilnærminger, metoder for læringsledelse og vurderingsformer. Gjennom praksis skal studentene få kjennskap til læringsledelse og endrings- og utviklingsarbeid relatert til skolens virksomhet. Læringsledelse er å videreutvikle lærerkompetanse og sin læreridentitet samt få mer inngående kunnskap om læreprosesser. Det innebærer tema som læringsstrategier i fag, dybdelæring, læringsmiljø, kritisk refleksjon, bruk av digitale verktøy, kartleggingsverktøy i undervisning og vurdering, og tverrfaglig arbeid. Endrings- og utviklingskompetanse er viktig for den profesjonelle lærer for å kunne tilrettelegge for undervisning og læring i daglig virksomhet og for forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolens virksomhet. Studentene skal kontinuerlig bli utfordret til gjensidig å analysere egen og andres praksis i lys av forskningsbasert kunnskap og relevante teoretiske perspektiv på et avansert nivå. 

Veiledning

I praksis skal praksislærer tilrettelegge for god veiledning som skal bidra til å utvikle studentenes lærerkompetanse og læreridentitet. Innholdet i veiledningen skal kobles opp mot temaene i praksisstudiet for syklus 1 og syklus 2. Disse temaene er konkretisert i vurderingsrapportene for gjeldende praksisperiode. Vurderingsrapportene skal ligge til grunn for oppgaver som studentene skal arbeide med og bli vurdert etter innenfor den enkelte praksisperioden. Som en del av veiledningen skal praksislærer tilrettelegge for at studentene skriver refleksjonslogger i henhold til vurderingsrapportene.

Veiledning fra praksislærer vil være knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, samt til læringsutbytter som er konkretisert i vurderingsrapportene for hver praksisperiode. Gjennom praksisperiodene skal det utarbeides skriftlige undervisningsplaner som er grunnlaget for undervisningen. Studentene oppfordres til aktiv deltakelse i veiledningen. Det legges opp til en progresjon der studentene etter hvert får større ansvar med å vurdere egne og medstudenters undervisningsopplegg.

Samarbeid mellom praksisskole og OsloMet 

Praksis har en integrerende funksjon i profesjonsutdanningen. Undervisning og veiledning i profesjonsfaglig kompetanse ved OsloMet kobles tett med aktiviteten i praksisskolen. Dette fordrer et tett samarbeid mellom alle involverte aktører som studenter, faglærere og studieledelsen ved OsloMet, samt praksislærere og skoleledere ved praksisskolene.  

I forkant av hver praksisperiode skal det arrangeres samarbeidsmøter mellom studenter, praksislærere og faglærere ved OsloMet. Ansvarlige faglærere og praksislærere forbereder møtet. Det er viktig at retningslinjer for praksis avklares og at alle involverte aktører er innforstått med ulike oppgaver i praksis og om retningslinjer for vurderingsrapportene. 

Etter hver praksisperiode møter studenten et arbeidskrav i ett av de to emnene som gjennomføres hvert semester. Det kan være å utarbeide en muntlig presentasjon til et refleksjonsseminar eller å skrive et refleksjonsnotat. Begge kravene har som mål å knytte den profesjonsrettede erfaringskunnskapen til relevant forskningsbasert kunnskap og teoretiske perspektiver og begreper, samt integrere praksisperioden i undervisningen som følger etter praksisperioden. Praksislærere vil kunne bli invitert de gangene det er seminar. Studenter og faglærere ved OsloMet forbereder seminaret. 

Skikkethetsvurdering 

Se programplanen.  

Internasjonalisering 

Se programplanen.  

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Det er arbeidskrav knyttet opp mot praksisstudiene. For nærmere informasjon, se vurderingsrapportene for de enkelte praksisperiodene. 

Obligatorisk deltakelse 

Se programplanen. 

Vurdering og eksamen

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser for den enkelte praksisperioden, og er konkretisert i en vurderingsrapport. Studentene blir vurdert med grunnlag i observasjon og skriftlig dokumentasjon knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning og skriftlige refleksjonslogger med egenvurdering. Både undervisningen og loggene drøftes med praksislærer. Studenten har selv ansvar for å arkivere egenvurderingen i en individuell praksismappe i universitetets digitale læringssystem. 

Vurdering i praksis skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene, slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte i den enkelte praksisperioden. Midt i praksisperioden skal studentene få en midtveisvurdering av praksislærer. 

Etter avsluttet praksisperiode skriver praksislærere en sluttvurdering. Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor ved praksisskolen. Det benyttes karakteren bestått/ikke bestått, og det er praksislærer som setter denne karakteren. 

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha skriftlig melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Studenten innkalles snarest til møte med representant fra utdanningen, praksislærer og rektor. Studenter som vurderes til «ikke bestått» i en praksisperiode, kan likevel fullføre semesteret i utdanningen. 

Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til «bestått» ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til «ikke bestått» ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 8 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.