M1GP2000 Praksis, 2.år Emneplan

Emnet M1GP2000 omfatter praksisopplæringen i andre studieår og består av 15 dager praksis i høstsemesteret og 15 dager praksis i vårsemesteret. I tillegg gjennomføres 2 dager observasjon i 1./2. klasse i høstsemesteret. Den veiledede praksisen skal forberede studenten på å bli grunnskolelærer fra 1. -7. trinn med spesiell vekt på studiefagene i andre studieår.

Didaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring utgjør kjernen i lærerens profesjonsutøvelse. I løpet av emnet skal studenten derfor planlegge, gjennomføre og vurdere hele undervisningsøkter, under veiledning av praksislærer og faglærere. Gjennom emnet skal studenten få innsikt i lokalt læreplanarbeid og skole-hjemsamarbeid, og ha særskilt fokus på mangfold og inkludering.

Se programplan for progresjonskrav i praksis.

I løpet av syklus 1 (de tre første studieårene) har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttet for det enkelte studieår er konkretisert i en vurderingsrapport.

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen
• har kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse, kommunikasjon og relasjonsarbeid
• har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø
• har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring
• har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet.
• har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

FERDIGHETER

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer
• kan lede læreprosesser for de yngste elevene
• kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen
• kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev
• kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv
• kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører
• kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø
• kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver for alle elever
• har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser
• har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis
• har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse

I denne perioden skal studenten bli kjent med hvordan skolen arbeider med overgangen mellom barnehage og skole. Videre er begynneropplæring et gjennomgående tema for alle fag. Ut over dette, står følgende tematikk spesielt sentralt i perioden:

Lærerrollen

• Lokalt læreplanarbeid (lokale læreplaner)
• Skole hjem samarbeid (utviklingssamtaler)
• Skolens læringsmiljø (oppgave § 9a)

Klasseledelse

• Kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold i klassen
• Elevforutsetninger og inkluderende læringsmiljø
• Psykososialt arbeid i skolen

Undervisning

• Planlegge og gjennomføre undervisning
• Grunnleggende ferdigheter og kompetanser i fag
• Læringsprosesser i fag
• Tilpasset opplæring og spesialundervisning

For å oppnå læringsutbyttebeskrivelsene i emnet M1GP2000, skal studenten få erfaring med å undervise. Dette skjer gjennom planlegging og gjennomføring av undervisning i samarbeid med medstudenter og under veiledning av praksislærer. Undervisningen skal baseres på skriftlige undervisningsplaner utarbeidet av studentene.

I tillegg til å undervise, skal studenten observere undervisning og delta aktivt i skolens daglige virksomhet. Dette inkluderer teamarbeid, inspeksjon/tilsyn, møter og skole-hjemsamarbeid m.m.

Studenten skal delta i den veiledningen praksislærer legger til rette for, både i gruppe og individuelt. Veiledningen skal knyttes til temaene som er konkretisert i vurderingsrapporten for emnet. Studenten skriver ukentlige logger som danner grunnlag for veiledning. I den siste uken av praksisperioden skriver studenten en egenvurderingslogg.

Før praksisperioden starter, kan studenten bli bedt om å delta på samarbeidsmøte og førpraksismøte. Etter endt praksisperiode deltar studenten i et refleksjonsseminar.

Det er krav om deltakelse i

• 30 dager obligatorisk praksis
• 2 dager observasjon i skolen

For mer informasjon se gjeldende retningslinjer for praksisopplæringen.

30 dager veiledet og vurdert praksis.

Etter avsluttet praksis får studenten en individuell skriftlig sluttvurdering. Grunnlaget for vurderingen er læringsutbyttebeskrivelsene som er konkretisert i vurderingsrapporten for emnet.

Ny praksisperiode

Ved ikke bestått praksis kan ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres. Hvis praksis blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må studiet avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått.

Vurdering av studenter i praksis er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og skoleleder. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått.