M1GMU2200 Musikk 1, emne 2 Emneplan

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn og uten hjelpemidler. Omfang seks timer.

Tall, tallregning og tallteori:

• De fire regneartene, med spesiell vekt på multiplikasjon og divisjon.
• Multiplikativ tenkning.
• Bruk av regnelovene for tall.
• Undersøkelser i tallteori knyttet til f.eks. partall og oddetall, kvadrattall, primtall, delelighet.

Algebra og funksjonslære:

• Bruk av algebra i tallregning og tallteori.
• Likninger, inkludert andregradslikninger, og ulike løsningsmetoder.
• Likningssystemer.
• Proporsjonalitet og omvendt proporsjonalitet.
• Lineære funksjoner.
• Andregradsfunksjoner.

Læringsteorier og teorier om matematikkompetanse.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse er beskrevet i den innledende delen av fagplanen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges:

• Individuell skriftlig oppgave i musikkdidaktikk. Omfang: 1800 ord (+/¿ 10 %) eksklusiv litteraturliste og eventuelle vedlegg. Nærmere beskrivelse og formelle krav til oppgaven vil bli gitt sammen med oppgaveteksten. Dette arbeidskravet skal gi studentene øvelse i akademisk skriving i musikkdidaktikk.
• Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.

Knowledge

The student has knowledge of

• the role of economics in contemporary societies
• the accessibility of economic and financial information in both public and private sector
• basic accounting and economics
• basic economic theory

Skills

The student

• can identify newsworthy information in budgets and financial statements
• can find and access sources of economic and financial information
• can present economic and financial information in an accessible way

General competence

The student

• can critically reflect upon the impact and role of economy in contemporary society
• can critically reflect upon the role of journalism for public understandings of economic and financial mechanisms

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i religioner og livssyn
• har kunnskap om filosofihistorie med vekt på antikken og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget
• har kunnskap om pluralisering, sekularisering og religions- og livssynskritikk som undervisningstema og bakgrunnsorientering for andre deler av faget
• har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå etiske og moralske problemstillinger

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene
• kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer begynneropplæring og de grunnleggende ferdighetene
• kan anvende etiske grunnlagsteorier på emne fra profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk
• kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold
• skal kunne lede filosofiske samtaler som samler elevgrupper i utforskende fellesskap
• kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet
• kan begrunne synspunkter på hva det innebærer å være KRLE-lærer
• kan gjøre rede for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene
• kan reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene skal kunne gjøre rede for

• egenskapene til rene stoffer, faselikevekt og tilstandslikninger
• energiloven for lukket system
• energiloven for åpent system med stasjonær strømning
• entropi, tilstandsendringer, kretsprosesser, reversible og irreversible prosesser
• sirkelprosesser for kraftproduksjon og kjøling
• Otto-, diesel- og gassturbinprosesser
• kjølemaskiner
• varmepumper

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre energianalyse, dimensjonere enkle termiske prosesser, valg av arbeidsmedium og beregne energiutnyttelse

Generell kompetanse

Studenten kan

• anvende kunnskapen til å optimalisere energiproduksjon, effektivere energiforbruk og bedre utnyttelse av fornybare energikilder