KULT6600 Kulturøkonomi og digitalisering Emneplan

Studentene vil i dette emnet få en gjennomgang av hvordan nyere og kritisk økonomisk teori er anvendt i kunst- og kultursektoren. Innenfor et økonomisk rammeverk vil studentene lære en analytisk tilnærming til hvordan kulturprodukter og kulturproduksjon verdsettes, samt logikken og utfordringene ved offentlig subsidiering av kultur. Studentene vil få en oversikt over forskningsfronten på digitaliseringens konsekvenser for forretningsmodeller og pengestrømmer i kultursektoren, både generelt for feltet som helhet og spesifikt for de enkelte kunstformene.

Sentrale teorier settes i kritisk lys for at studentene skal få en dypere forståelse, utvikle selvstendige analyser av problemstillinger, samt teste sine egne tenkemåter innen kulturfeltet. Ved bruk av eksempler fra kunst- og kulturfeltet vil studentene lære å bruke økonomisk teori og verktøy for å analysere situasjoner som en kulturleder kan møte. Dette tilegnes gjennom forelesninger, artikkelpresentasjoner og analyser av case-studier fra de ulike delene av kunst- og kulturfeltet.

Undervisningsspråk er norsk og engelsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om teorier fra den kulturøkonomiske forskningsfronten om verdi, markedssvikt, mål og utfordringer ved offentlig finansiering av kunst- og kultursektoren, kreativ arbeidskraft, og digitalisering.
• har spesialisert kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller i tradisjonelle mikro- og makroøkonomiske teorier som gjelder kunst og kultur.
• har avansert kunnskap om de økonomiske kjennetegnene ved digitalisering.
• kan gjenkjenne sentrale trekk av digitalisering, og ha en forståelse for mekanismene bak endringene på kunst- og kulturfeltet, og på hvordan digitalisering er med å påvirke det.
• kan forstå et kulturprodukt eller en kulturinstitusjon i et verdimessig perspektiv og har oversikt over hvordan digitalisering endrer pengestrømmer og forretningsmodeller for ulike kunstuttrykk.
• kan anvende nøkkelbegrep fra kulturøkonomi på nye eller teknologi-endrede områder innenfor kunst og kultur, og reflektere over hva som må tilpasses for at disse skal være relevante.

Ferdigheter

Studenten

• kan beskrive, analysere og reflektere over de særskilte økonomiske prinsippene som er relevante for kultursektoren.
• kan identifisere situasjoner hvor markedet ofte ikke klarer å fange verdien av kulturelle varer, og foreslå løsninger for å måle økonomisk verdi.
• kan skille mellom økonomiske og ikke-økonomiske mål (f.eks. sosial, kunstnerisk, historisk) på verdien av kultur og kunstneriske uttrykk/produkter.
• kan kritisk anvende kulturøkonomisk litteratur for å strukturere og formulere faglige resonnementer for avveininger og beslutninger.
• kan formulere spørsmål og gjennomføre en selvstendig, avgrenset forskningsstudie av endringer og utfordringer på et bestemt kulturområde (for eksempel film, musikk, billedkunst o.l.).
• kan bruke relevant teori og metoder fra kulturøkonomi til å bidra i faglig og/eller praktisk utviklingsarbeid i en kulturorganisasjon på en selvstendig måte.

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye temaer/delområder innenfor kultursektoren for å gjennomføre avanserte og selvstendige arbeidsoppgaver.
• kan reflektere selvstendig og kritisk over egen og andres motiver og beslutninger innen kunst og kultur i lys av ulike teorier.

Studentene vil i dette emnet få en gjennomgang av sentrale ledelsesteorier, som anvendes på kunst- og kulturfeltet med et kritisk blikk. Emnet kombinerer begreper fra ledelsesfaget med den utøvende virkelighet som studentene befinner seg i. Ulike teorier presenteres dels som måte å forstå situasjoner på, og dels som rammeverk og verktøy til bruk i utøvelse av ledelse. Forelesningene vil også omhandle forutsetninger for lederrollen, dens begrunnelse, ansvar og rammer. Elementer fra strategifaget inkluderes som en del av det å utøve ledelse. Estetikk kobles til ledelse, både som forståelsesmåte og som konkret utfordring i ledelse av kunstneriske prosesser, herunder temaer som makt, karisma og etikk. I tillegg til faglærer vil det i undervisningen også bli trukket inn gjester med ledererfaring fra kunst- og kulturfeltet.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om begreper, teorier og modeller i sentrale teorier og forstår anvendelse av disse innen rammen av kunst og kultur.
• har god kunnskap om ulike måter å begrunne lederautoritet på, og hvordan ulike former for autoritet forekommer i praksis.
• har innsikt i ulike måter estetikk kan prege organisasjon og ledelse på, både som forståelsesmåte/epistemologi og som virksomhetstype, herunder de særskilte utfordringene ledelse av kunstneriske prosesser innebærer.
• har kunnskap om ulike team-paradigmer og hvordan kompetanse kan settes sammen og utvikles for ulike typer grupper og ensembler.
• forstår hvordan nøkkelbegreper innen strategifaget kan anvendes i ledelse på kulturfeltet.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forstå ledelsesfaglige situasjoner og problemstillinger gjennom anvendelse av teoretisk innsikt i ledelsesfaget.
• kan anvende kritisk ulike typer ledelseslitteratur til å strukturere og gjennomføre faglige resonnementer.
• kan bidra i planlegging og ledelse av strategisk utviklingsarbeid, basert på tydelig begrepsapparat og utvalgte verktøy for analyse og beslutningstaking.
• kan formulere spørsmål og gjøre teori- og metodevalg for et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utredningsprosjekt om en konkret ledelsesproblemstilling, og kunne gjennomføre dette med veiledning.

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere selvstendig og kritisk over egen og andres lederadferd i lys av ulike teorier og perspektiver.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Presentasjon i gruppe av et emne. Presentasjonen skal holdes for hele klassen. Emnet kan være en artikkel eller en case, og fastlegges i begynnelsen av semesteret. Presentasjonen kan gjøres på valgfritt format og skjer normalt innenfor en ramme på 20-30 minutter. Formålet med arbeidskravet er å få erfaring med nærlesning av en vitenskapelig artikkel om ledelse.
• Arbeidskrav 2: Skisse til semesteroppgave. Skissen er grunnlag for veiledning i plenum eller individuelt/skriftlig og skal godkjennes av faglærer. Skissen skal være på ca. 1 side. Formålet med arbeidskravet er dels å fokusere studentens tenkning om selvvalgt eksamensoppgave, og dels sikre at oppgaven er mulig å gjennomføre.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en semesteroppgave, som skrives individuelt eller sammen med én annen.

Dersom man skriver individuelt, skal omfanget være 6000 ord +/- 10%, ekskludert forside, sammendrag, innholdsfortegnelse og litteraturliste, og dersom man skriver to sammen, skal omfanget være 8000 ord +/- 10%, ekskludert forside, sammendrag, innholdsfortegnelse og litteraturliste.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Semesteroppgaven skal ta utgangspunkt i en egendefinert problemstilling fra en konkret organisasjon eller bestemt leder. Innholdet i semesteroppgaven skal være en analyse av problemstillingen basert på teori og forskning, samt drøfting av løsningsforslag dersom problemstillingen gir rom for det.

En student kan ved ikke bestått levere en omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang. Blir den omarbeidede versjonen av oppgaven vurdert til ikke bestått, må studenten levere en ny oppgave med ny problemstilling.

Studenter som har bestått semesteroppgaven, men ønsker å forbedre karakteren, må levere en ny oppgave med ny problemstilling.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.