KULT6500 Estetikk og ledelse Emneplan

Studentene vil i dette emnet få en gjennomgang av sentrale ledelsesteorier, som anvendes på kunst- og kulturfeltet med et kritisk blikk. Emnet kombinerer begreper fra ledelsesfaget med den utøvende virkelighet som studentene befinner seg i. Ulike teorier presenteres dels som måte å forstå situasjoner på, og dels som rammeverk og verktøy til bruk i utøvelse av ledelse. Forelesningene vil også omhandle forutsetninger for lederrollen, dens begrunnelse, ansvar og rammer. Elementer fra strategifaget inkluderes som en del av det å utøve ledelse. Estetikk kobles til ledelse, både som forståelsesmåte og som konkret utfordring i ledelse av kunstneriske prosesser, herunder temaer som makt, karisma og etikk. I tillegg til faglærer vil det i undervisningen også bli trukket inn gjester med ledererfaring fra kunst- og kulturfeltet.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om begreper, teorier og modeller i sentrale teorier og forstår anvendelse av disse innen rammen av kunst og kultur.
• har god kunnskap om ulike måter å begrunne lederautoritet på, og hvordan ulike former for autoritet forekommer i praksis.
• har innsikt i ulike måter estetikk kan prege organisasjon og ledelse på, både som forståelsesmåte/epistemologi og som virksomhetstype, herunder de særskilte utfordringene ledelse av kunstneriske prosesser innebærer.
• har kunnskap om ulike team-paradigmer og hvordan kompetanse kan settes sammen og utvikles for ulike typer grupper og ensembler.
• forstår hvordan nøkkelbegreper innen strategifaget kan anvendes i ledelse på kulturfeltet.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forstå ledelsesfaglige situasjoner og problemstillinger gjennom anvendelse av teoretisk innsikt i ledelsesfaget.
• kan anvende kritisk ulike typer ledelseslitteratur til å strukturere og gjennomføre faglige resonnementer.
• kan bidra i planlegging og ledelse av strategisk utviklingsarbeid, basert på tydelig begrepsapparat og utvalgte verktøy for analyse og beslutningstaking.
• kan formulere spørsmål og gjøre teori- og metodevalg for et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utredningsprosjekt om en konkret ledelsesproblemstilling, og kunne gjennomføre dette med veiledning.

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere selvstendig og kritisk over egen og andres lederadferd i lys av ulike teorier og perspektiver.

Undervisningsformene er forelesninger, arbeid med konkrete case (reelle organisasjoner/ledere) i grupper og drøftinger i plenum. Studentpresentasjoner av både teori/forskning og case vil ha en sentral plass.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Presentasjon i gruppe av et emne. Presentasjonen skal holdes for hele klassen. Emnet kan være en artikkel eller en case, og fastlegges i begynnelsen av semesteret. Presentasjonen kan gjøres på valgfritt format og skjer normalt innenfor en ramme på 20-30 minutter. Formålet med arbeidskravet er å få erfaring med nærlesning av en vitenskapelig artikkel om ledelse.
• Arbeidskrav 2: Skisse til semesteroppgave. Skissen er grunnlag for veiledning i plenum eller individuelt/skriftlig og skal godkjennes av faglærer. Skissen skal være på ca. 1 side. Formålet med arbeidskravet er dels å fokusere studentens tenkning om selvvalgt eksamensoppgave, og dels sikre at oppgaven er mulig å gjennomføre.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en semesteroppgave, som skrives individuelt eller sammen med én annen.

Dersom man skriver individuelt, skal omfanget være 6000 ord +/- 10%, ekskludert forside, sammendrag, innholdsfortegnelse og litteraturliste, og dersom man skriver to sammen, skal omfanget være 8000 ord +/- 10%, ekskludert forside, sammendrag, innholdsfortegnelse og litteraturliste.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Semesteroppgaven skal ta utgangspunkt i en egendefinert problemstilling fra en konkret organisasjon eller bestemt leder. Innholdet i semesteroppgaven skal være en analyse av problemstillingen basert på teori og forskning, samt drøfting av løsningsforslag dersom problemstillingen gir rom for det.

En student kan ved ikke bestått levere en omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang. Blir den omarbeidede versjonen av oppgaven vurdert til ikke bestått, må studenten levere en ny oppgave med ny problemstilling.

Studenter som har bestått semesteroppgaven, men ønsker å forbedre karakteren, må levere en ny oppgave med ny problemstilling.

Emnet omfatter grunnleggende vitenskapsteoretiske aspekter og metoder som benyttes i planlegging, utførelse og formidling av forskningsprosjekter generelt. Det fokuseres dessuten på spesielle problemstillinger knyttet til helsevitenskapelig og medisinsk forskning, forskningsetikk og aktuell lovgivning.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi eller Masterstudium i farmasi.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan drøfte betydningen av de viktigste vitenskapsteoretiske tradisjonene som har formet vårt syn på hva vitenskap er og bør være
• kan vurdere sentrale metodologiske tilnærminger til epidemiologisk og helsevitenskapelig forskning
• kan drøfte innhold og betydning av internasjonale konvensjoner og grunnlagsdokumenter som er relevante for helsevitenskapelig forskning og forskningsetikk
• kan kritisk vurdere og drøfte verdien av brukermedvirkning og både spesialisert og generell forskningsformidling
• kan vurdere muligheter for innovasjon og entreprenørskap i helsevitenskapelig forsknin

Ferdigheter

Studenten

• kan beskrive og drøfte nyere hovedretninger i vitenskapsteori
• kan anvende kunnskaper om studiedesign i prosjektplanlegging
• kan reflektere over og drøfte rettigheter og plikter som gjelder forskerrollen og prosjektledelse
• kan identifisere relevante metoder i kvalitativ og kvantitativ forskning og metodeutvikling
• kan drøfte aktuelle forskningsetiske problemstillinger i helsevitenskapelig forskning
• kan anvende, drøfte og referere til lover og retningslinjer om forskningsetikk og medisinsk og helsevitenskapelig forskning

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk vurdere kvalitet og relevans i vitenskapelige artikler
• kan sammenfatte, presentere og formidle helsevitenskapelig kunnskap
• kan identifisere relevante studiedesign i planlegging av forskningsprosjekter
• kan arbeide kunnskapsbasert på eget fagområde og bidra i tverrfaglige forskningsprosjekter
• kan vurdere om et forskningsprosjekt krever ulike former for avtaler, registreringer og godkjenninger

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Undervisningen vil i hovedsak bli gjennomført digitalt, men suppleres med seminarer på campus i løpet av emnet.

Arbeids- og undervisningsformene omfatter digitale forelesninger, digitale gruppeoppgaver, selvstudier samt fordypnings- og refleksjonsoppgaver på seminar med relevante problemstillinger. I seminarene inngår muntlige fremlegg, der studentene får tilbakemelding fra medstudenter og faglærer på sitt gruppearbeid.