Programplaner og emneplaner - Student
KFKNU16100 Norwegian 1 Level 5-10, Subject 1 Course description
- Course name in Norwegian
- Norsk 1 for trinn 5-10, emne 1
- Weight
- 15.0 ECTS
- Year of study
- 2025/2026
- Course history
-
- Curriculum
-
FALL 2025
- Schedule
- Programme description
-
Introduction
Emne 1 ligg i haustsemesteret, og har avsluttande munnleg eksamen før jul. Skriving og vurdering har ein sentral plass saman med språklege emne og elevtekstanalyse. Studentane har arbeidskrav som føreset arbeid i eigne grunnskuleklassar.
-
Learning outcomes
Etter fullført emne har studenten følgande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk
- har kunnskap om metaspråk og språkleg medvit
- har kunnskap om relevante teoriar om skriving, skriveopplæring og skrivestrategiar
- har omfattande innsikt i korleis elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet kan vidareutvikle skrivinga si
- har kunnskap om vurdering og vurderingsformer
- har kunnskap om gjeldande læreplan for skulens norskfag
- har kunnskap om bruk av digitale verktøy i norskfaget
Ferdigheter
Studenten
- kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetodar i skriveopplæring frå 5. til 10. trinn
- kan legge til rette for at elevane får skrive sakprega tekster og fiksjonstekstar av ulike slag
- kan rettleie og vurdere skriftleg tekstproduksjon hos elevar på på mellomtrinnet og ungdomstrinnet
- kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av skriftlege elevtekster for å fremje læring
- kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
- kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget
Generell kompetanse
Studenten
- er stødig i skriftleg bokmål og nynorsk
- kan formidle norskfagleg innsikt og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper
- kan legge til rette for arbeid med språk og skriving og oppfordre elevane til aktiv deltaking i det offentlege liv
-
Content
Grade scale A-F.
-
Teaching and learning methods
Videreutdanning i seksuell helsekompetanse består av ett emne på masternivå og utgjør 10 studiepoeng. Emnet er tverrfaglig og heldigitalt. Helsekompetanse er den norske oversettelsen av det engelske begrepet "health literacy".
Helsekompetanse beskriver et menneskes evne til å innhente, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon som er nødvendig for å kunne ta gode helserelaterte beslutninger i hverdagen. Det omhandler alt fra å forebygge sykdom til hvilke helsefremmende tiltak som opprettholder eller forbedrer livskvaliteten gjennom livsløpet. Når det gjelder helsekompetanse om seksualitet, omhandler det alt fra kunnskap om hva seksuell nytelse innebærer og hvordan det påvirker den generelle helsen til kunnskap om reproduksjon og seksuelt overførbare sykdommer.
Helsekompetanse har i løpet av det siste tiåret fått økt oppmerksomhet som gunstig for å fremme helse, velvære og bærekraftig utvikling. Helse- og omsorgsdepartementet påpeker i strategiplanen, Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2023, at tilstrekkelig helsekompetanse er en forutsetning for å realisere pasientenes helsetjeneste. Dette innebærer at pasienten eller brukerne av helsetjenestene må ha kunnskaper og ferdigheter til å ta valg og aktivt delta i beslutninger om egen helse. Helsekompetanse er med andre ord en forutsetning for samvalg og brukermedvirkning i helsetjenesten.
I rapporten, Befolkningens helsekompetanse, del I, (Helsedirektoratet, 2021), fremkommer det at en tredjedel av befolkningen i Norge mangler kompetanse på å ta vare på egen helse. Flere grupper har utfordringer med å tilegne seg nødvendig helsekompetanse. Det gjelder for eksempel personer som sliter med språk generelt eller har mangelfulle lese- og skriveferdigheter, tallforståelse, digitale ferdigheter, samt personer med ulike grader av kognitive utfordringer.
Samfunnet vi lever i blir stadig mer komplekst, og behovet for helsekompetanse er økende. Høy grad av helsekompetanse, som inkluderer seksuell helse, gir folk bedre forutsetninger for å ta gode livsstilsvalg. Det bidrar til økt livskvalitet og bedre folkehelse.
Helsekompetanse er også å bidra til forståelse for hvordan seksualitet spiller en rolle i alle menneskers liv, også når det gjelder hvordan alder, seksuell orientering, funksjonsnedsettelser, klasse og annet påvirker menneskers seksualitet. Seksualitet er mangfoldig, og må forstås med utgangspunkt i det enkelte menneskes behov, evner og ressurser.
I strategiplanen for seksuell helse, Snakk om det! (2017-2022), fremkommer det at det er for lite oppmerksomhet rundt seksuell helse i behandling og oppfølging/rehabilitering. I tillegg er det i mange tilfeller mangelfull tilgang til informasjon og veiledning om seksuelle problemer og dysfunksjoner, som følge av sykdom, funksjonssvikt eller behandling. Regjeringen ønsker både å øke helsekompetansen og den seksuelle helsen i befolkningen. Dersom den seksuelle helsen skal bli bedre, må den ses i relasjon til helsekompetanse. Dette emnet fokuserer derfor på å se på disse to temaene i sammenheng.
Emnet vil gi studenter med ulik faglig bakgrunn en felles forståelse av utfordringene med lav helsekompetanse, og kunnskap og ferdigheter til å styrke seksuell helsekompetanse. Emnet vil vektlegge seksuell helse som en ressurs og fremme brukerstyring, medvirkning og mangfold. Det innebærer å motvirke tabuer, skam, fordommer og stigmatisering knyttet til seksualitet. Studentene vil bli utfordret på egne holdninger, profesjonsholdninger, og etiske og juridiske aspekter ved disse.
Relevans for arbeidsliv
Studenten vil etter gjennomført emne ha økt sin profesjonelle kompetanse og kan veilede kollegaer i temaet, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.
Relevans for videre utdanning
Emnet ligger på masternivå og kan etter søknad søkes innpasset i masterstudier.
-
Course requirements
Etter fullført utdanning har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan
- vise avansert innsikt om seksuell helse relatert til FNs bærekraftsmål, og hva seksuell helse som ressurs innebærer
- beskrive helsekompetanse relatert til seksuell helse i et habiliterings/rehabiliterings- og folkehelseperspektiv
- drøfte betydningen av helsekompetanse relatert til seksuell helse fra ulike perspektiv
- gjøre rede for hva som påvirker variasjoner i helsekompetanse
- kritisk vurdere ulike typer tiltak som kan øke helsekompetansen i befolkningen generelt og spesielt innenfor seksuell helse
- analysere ulike kommunikasjonsmodeller og samhandling relatert til seksuell helsekompetanse
Ferdigheter
Studenten kan
- identifisere, kartlegge og evaluere helseutfordringer relatert til seksuell helse i samarbeid med personen(e) og eventuelt pårørende slik at autonomi og medvirkning sikres
- tilpasse kommunikasjonen til personens evne til å benytte informasjon og å utvikle bedre helsekompetanse
- bidra til å ivareta og øke folks seksuelle helsekompetanse
- beskrive hvordan brukerstyring, medvirkning og mangfold påvirker seksuell helsekompetanse
Generell kompetanse
Studenten kan
- fremme seksuell helse som en ressurs, og bidra til at seksuell helse innlemmes i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid
- kommunisere om faglige problemstillinger innenfor seksuell helsekompetanse, både med samarbeidende kolleger og allmennheten
- samarbeide flerfaglig og tverrfaglig om seksuell helse
- gjøre selvstendige etiske og faglige begrunnede vurderinger og beslutninger i yrkesutøvelsen, og kritisk analysere og evaluere egne holdninger, juridiske aspekter og fagutøvelse
- vurdere seksuell helse på individuelt, nasjonalt og globalt nivå.
-
Assessment
OsloMet har digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er derfor studentenes studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om læringsutbyttene oppnås.
Selvstudier
Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via universitetets digitale læringsplattformer. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se filmer, løse oppgaver, lese pensumlitteratur, benytte ulike former for e-læringsressurser, og delta i diskusjonsforum i nettprat eller sosiale medier.
Digitale læringsressurser
Det benyttes digitale forelesninger. Disse blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, gi eksempler fra praksisfeltet og formidle relevante problemstillinger.
Emnet og tilhørende læringsmateriell vil være delvis på skandinaviske språk (norsk, svensk, dansk) og delvis på engelsk.
Case og narrativer
Case og narrativer relatert til seksuell helse danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver, ferdighetstrening og arbeidskrav.
Gruppearbeid og individuelt arbeid
Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der studentene diskuterer hverandres bidrag. Dette inkluderer medstudentrespons og å dele kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Arbeidet gir øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger.
Webseminarer
Samlinger foregår digitalt og gjennom disse får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.
Dette betyr at det legges vekt på høy deltakeraktivitet gjennom drøfting, refleksjon og dialog. Samlingene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt øke deres refleksjonsnivå.
Oppgaver
Det er ulike former for oppgaver underveis som støtte i læringsprosessen. Eksempler er Quiz, flervalgtester og kortsvarsoppgaver, som alle er pedagogiske programmerte interaksjoner, der det gis spontan respons på oppgavene.
-
Permitted exam materials and equipment
The work and teaching methods used comprise seminars, a clinical and technical module, lectures, digital learning resources, group work and self-study.
-
Grading scale
The following coursework requirements must be met before the student can take the exam:
- a minimum attendance of 80 % in seminars and skills training
-
Examiners
Individual clinical and oral exam, over the course of one day.
-
Target group and admission
Clinical equipment.