JBPRAKSIS Redaksjonspraksis Emneplan

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• produksjon for avis, nettavis, radio og TV
• seminarer og forelesninger i plenum ¿ faste lærere og aktuelle gjesteforelesere
• undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver
• individuell oppgaveløsning med tilbakemelding

JB1200, JB1300, JB1400 og JB1500.

Studentene må ha fullført og bestått hele første studieår og levert eksamen i JB2000 for å tiltre redaksjonspraksis, jamfør også studiets progresjonsbestemmelser, se programplanens generelle del.

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

• redaksjonelt arbeid
• samarbeid i en redaksjon
• å være journalist/reporter i felt

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre research og bidra med ideer/saker i en redaksjon
• kan løse forskjellige journalistiske oppgaver i en redaksjon knyttet til ulike sjangre
• behersker redaksjonelle systemer
• behersker kildekritiske utfordringer
• kan evaluere eget og andres arbeid og justere denne under veiledning

Generell kompetanse

Studenten har

• utviklet sin journalistiske selvstendighet ved arbeid i en redaksjon
• styrket sin forståelse for redaksjonelle prosesser
• styrket sin ansvarlighet i omgang med journalistiske kilder og andre medmennesker
• utviklet sin fag- og yrkesetikk

Studenten utfører journalistisk arbeid på fulltid i en redaksjon. Redaksjonen skal utpeke en veileder for studenten, som kan gi råd når studenten skal løse oppgaver og gi tilbakemeldinger på de ferdige produktene. Studenten får også oppnevnt en kontaktperson fra utdanningen.

Praksisperioden er obligatorisk. Ved fravær som skyldes sykdom eller annen tvingende grunn, kan utdanningen i samarbeid med praksisstedet foreta en individuell vurdering for å avklare hvordan studenten skal få fullført sin praksis.

Etter praksisperioden skal studenten levere en praksisrapport på inntil 5 sider, der han/hun evaluerer praksisperioden og sin egen innsats. Vedlagt skal også ligge et eget journalistisk arbeid og en analyse av dette arbeidet fra studenten. En uttalelse på rundt én side fra redaksjonen om studentens faglige utvikling og om praksisperioden generelt, skal vedlegges praksisrapporten. Utdanningen informerer redaksjonen om dette, men studenten er ansvarlig for å etterlyse uttalelse ved eventuell forglemmelse i redaksjonen.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved skriftlig eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om vitenskapsteori i et historisk, filosofisk og sosiologisk perspektiv
• har spesialisert innsikt i vitenskapelige tradisjoner, studiedesign og forskningsmetoder
• har inngående kunnskap om vitenskapelige tilnærminger som vanligvis benyttes innen fagområdet
• har spesialisert kunnskap innen epidemiologi, herunder ernæringsepidemiologi

Ferdigheter

Studenten

• kan sammenstille og kritisk vurdere vitenskapelig litteratur
• kan analysere og tolke kvantitative og kvalitative data
• kan analysere data og basert på dette skrive en vitenskapelige tekst på artikkelform
• kan gjennomføre en kvalitativ datainnsamling og presentere og diskutere erfaringene
• kan anvende relevante verktøy for å analysere kvantitative data

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å vurdere egnet forskningsmetode basert på forskningsspørsmålet

De viktigste arbeidsformene i emnet er forelesninger, gruppearbeid, litteraturstudier, gjennomføring av undersøkelser, analyse og skriftlig presentasjon av undersøkelser, muntlige presentasjoner.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Gjennomføre en datainnsamling og presentere og diskutere erfaringene i et skriftlig refleksjonsnotat (Omfang 2000 ord (+/- 25 prosent).
• Presentere vitenskapelige data som en fiktiv, men plausibel vitenskapelig artikkel. Artikkelen kan baseres på egeninnsamlede data eller data fra en fiktiv eller en tidligere gjennomført undersøkelse. Omfang 2000 ord (+/- 25 prosent).