JB3900 Bacheloroppgave Emneplan

Formålet med bacheloroppgaven er at studenten skal utføre et selvstendig vitenskapelig arbeid knyttet til en problemstilling innenfor journalistikkens fagområde. Det er to mulige typer bacheloroppgaver:

• Vitenskapelig oppgave
• Praktisk-vitenskapelig oppgave (produksjonsoppgave med vitenskapelig refleksjon)

Begge oppgaveformene er beskrevet under "arbeids- og undervisningsformer" nedenfor

Undervisningsspråk er norsk.

JB2200 Journalistisk fortelling og JB2210 Redaksjonspraksis må være bestått.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• Sentrale temaer og grunnleggende teorier i journalistikkforskningen
• Hva som utgjør et godt og gjennomførbart prosjektdesign
• Hva som kjennetegner en god problemstilling
• Relevante sjangerkrav for vitenskapelig skriving og publisering

Ferdigheter

Studenten kan

• Utarbeide et godt og gjennomførbart vitenskapelig prosjekt
• Formulere en klar og relevant problemstilling
• Anvende vitenskapelig metode
• Tolke og analysere forskningsresultater kritisk og sette de inn i en større sammenheng.
• Gjøre forskningsetiske vurderinger i eget prosjekt

Generell kompetanse

Studenten

• Kan utvikle evne til selvstendig arbeid og tidsstyring i forberedelsen og gjennomføringen av et større prosjekt
• Har forståelse av betydningen av vitenskapelig forskning for journalistikken og mediene, samt hvordan forskningsresultater kan bidra til å forme mediepraksis og samfunnsdebatt.

Emnet innledes med undervisning i sentrale temaområder og problemstillinger i journalistikkforskningen, samt innføring i akademisk skriving og sjangerkrav til bacheloroppgaven.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

I bacheloroppgaven anvender studenten teorier og metoder fra studiets fagområder på en selvstendig valgt problemstilling. Studentene velger selv tema for oppgaven. Oppgaven løses individuelt eller i gruppe på to og to, under veiledning.

Veileder for bacheloroppgaven skal normalt være en av instituttets lærere. Studenten har krav på 10 veiledningstimer (inkludert veileders forberedelser). Dersom to studenter jobber sammen om oppgaven, har de krav på 16 veiledningstimer samlet (inkludert veileders forberedelser).

Studentene kan velge mellom to ulike oppgavetyper:

1. Vitenskapelig oppgave

Den vitenskapelige bacheloroppgaven skal være et mindre empirisk arbeid. Studenten skal utforme en problemstilling innenfor journalistikkens fagområde. Problemstillingen skal besvares ved hjelp av vitenskapelig metode og relevant litteratur. Studenten skal vise metode- og teorikunnskaper og sette denne kunnskapen inn i en sammenheng. Oppgaven skal bestå av en selvstendig analyse og drøfting.

Omfanget av den vitenskapelige bacheloroppgaven skal normalt være mellom 8.000 og 10.000 ord (12.000-14.000 ord ved samarbeidsprosjekter), inkludert referanseliste (se Vurdering).

1. Praktisk-vitenskapelig oppgave (produksjonsoppgave med vitenskapelig refleksjon)

Den praktisk-vitenskapelige bacheloroppgaven skal bestå av et produksjonsarbeid og en teoretisk refleksjonsoppgave. Produksjonen skal være et større journalistisk arbeid i valgfritt medium og over valgfritt tema. Omfanget av produksjonsdelen skal tilsvare ca. en måneds fulltidsarbeid.

Den teoretiske delen skal ha en selvstendig, individuell problemstilling som åpner opp for refleksjon rundt deler av produksjonen, for eksempel spørsmål knyttet til idéutvikling, produksjon, genre, språk, virkemidler, tema, etikk eller lignende. Studenten skal vise teorikunnskaper og sette egen produksjon inn i en større sammenheng. Omfanget av refleksjonsnotatet skal normalt være 4000-5000 ord (6000-7000 ord ved samarbeidsprosjekter)

Begge oppgavetyper: Bacheloroppgaven skal inneholde en redegjørelse for formål med arbeidet, problemstilling(er) og metodespørsmål, reletant litteratur og teori, eventuelle etiske refleksjoner, og presentasjon og analyse av funn. Den skal ha en innholdsfortegnelse og en samlet kildeoversikt. Det kreves utførlige kildehenvisninger.

Studentene leverer, innen en bestemt frist, inn en prosjektskisse etter mal. Skissen skal beskrive tema, problemstilling, metoder, kildegrunnlag, eventuelle etiske vurderinger og en tidsplan for arbeidet, i tillegg til hvilken av de to oppgaveformene studenten(e) vil utarbeide.

Skissen skal godkjennes av emneansvarlig eller oppnevnt veileder. Hensikten er at arbeidet kan gjennomføres innenfor den gitte tidsrammen. Skissen må være innlevert innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Ved ikke godkjent skisse, kan studenten levere en ny og forbedret utgave innen angitt frist. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, mister studenten retten til å gå opp til eksamen.

Bacheloroppgaven legges fram i form av en skriftlig oppgave innen en fastsatt frist. For den praktisk-vitenskapelige oppgavetypen skal den praktiske produksjonen leveres sammen med refleksjonsnotatet. Denne oppgavetypen blir vurdert samlet, men med en lik vektig av den praktiske produksjonen og refleksjonsnotatet.

Omfang for de ulike oppgavetypene står nærmere beskrevet under "Arbeids- og undervisningsformer".

Studenten(e) kan levere ny eller revidert bacheloroppgave én gang dersom oppgaven ikke er bestått.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.