JB3360 Forskningsmetode og vitenskapelig kunnskap i journalistikken Emneplan

Formålet med emnet er at studentene skal få en innføring i vitenskapelige metoder som er relevante for journalistikkforskningen. Studentene skal lære forskjellen på vitenskapelig metode og journalistisk metode, samt se relevansen av vitenskapelig metode og journalistikkforskning for journalistisk praksis. Studentene skal lære om forskningsetikk, og hvordan den journalistiske profesjonsetikken skiller seg fra forskningsetikken.

Studentene vil få praktiske innføringer i ulike vitenskapelige metoder og metodiske verktøy, samt i litteratursøk.

Emnet inneholder også en komponent om bruk av vitenskapelige kilder i journalistikken.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om:

• De viktigste metodene i journalistikk- og medieforskningen
• Forskjeller og likheter mellom journalistisk metode og vitenskapelig metode
• Forskningsetiske retningslinjer og problemstillinger knyttet til blant annet personvern og informert samtykke.
• Sentrale metodiske begreper, som reliabilitet og validitet.
• Litteratursøk i vitenskapelige databaser
• Bruk av vitenskapelige kilder i journalistikken

Ferdigheter

Studenten kan:

• Vurdere ulike vitenskapelige metoders egnethet til å svare på ulike typer av problemstillinger
• Vurdere ulike vitenskapelige metoders styrker og svakheter
• Gjennomføre et litteratursøk
• Anvende ulike metoder, metodiske verktøy og begreper

Generell kompetanse

Studenten:

• Har en reflekterende og kritisk holdning til vitenskapelig kunnskap
• Kan gjøre forskningsetiske vurderinger

Emnet starter med en ukes undervisning i forskningsmetode. Deretter gjennomfører studentene arbeidskrav 1 knyttet til litteratursøk, før en ny uke med undervisning om bruk av vitenskapelige kilder i journalistikken følger. I forbindelse med denne uken gjennomfører studentene arbeidskrav 2, som er en gruppeoppgave.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Litteratursøk

Dette er et individuelt arbeidskrav der studenten skal gjennomføre et litteratursøk basert på et tema studenten velger selv. Studentene skal bruke tilgjengelige databaser, sette opp relevante søkestrenger og finne fornuftige måter å avgrense søket på.

Arbeidskravet leveres i form av en rapport, der studentene beskriver og reflekterer over tema, databaser brukt, avveininger som er gjort i oppsett av søkestreng, resultatet av litteratursøket, Rapporten skal også inneholde en vurdering av hva som er mest og minst relevant i resultatet av litteratursøket, samt hvilke kunnskapshull søket eventuelt har avdekket, og dermed hvilke problemstillinger som framstår som ubesvarte.

Omfang: 7-9 sider. Resultatet av litteratursøket kan legges ved i form av en tabell eller lignende.

Arbeidskrav 2: Forskning og eksperter i journalistikken

Dette arbeidskravet er en muntlig gruppepresentasjon i tilknytning til undervisning i bruk vitenskapelige kilder i journalistikken. Omfang vil variere ut ifra gruppestørrelse, detaljer om oppgaven gis i forbindelse med undervisningen.

Formålet med arbeidskravene er å studentene innsikt i litteratursøk og i vitenskapelige metoder som er relevante for journalistikkforskningen.

Begge arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en individuell skoleeksamen med varighet på 4 timer.

Emne 1 ligg i haustsemesteret, og har avsluttande munnleg eksamen før jul. Skriving og vurdering har ein sentral plass saman med språklege emne og elevtekstanalyse. Studentane har arbeidskrav som føreset arbeid i eigne grunnskuleklassar.

Etter fullført emne har studenten følgande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk
• har kunnskap om metaspråk og språkleg medvit
• har kunnskap om relevante teoriar om skriving, skriveopplæring og skrivestrategiar
• har omfattande innsikt i korleis elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet kan vidareutvikle skrivinga si
• har kunnskap om vurdering og vurderingsformer
• har kunnskap om gjeldande læreplan for skulens norskfag
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy i norskfaget

Ferdigheter

Studenten

• kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetodar i skriveopplæring frå 5. til 10. trinn
• kan legge til rette for at elevane får skrive sakprega tekster og fiksjonstekstar av ulike slag
• kan rettleie og vurdere skriftleg tekstproduksjon hos elevar på på mellomtrinnet og ungdomstrinnet
• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av skriftlege elevtekster for å fremje læring
• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering
• kan bruke ulike vurderingsmåtar i norskfaget

Generell kompetanse

Studenten

• er stødig i skriftleg bokmål og nynorsk
• kan formidle norskfagleg innsikt og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper
• kan legge til rette for arbeid med språk og skriving og oppfordre elevane til aktiv deltaking i det offentlege liv

Dialogen mellom student og lærar, oppgåveinnleveringar, faglege ressursar og individuell oppfølging frå lærar skjer i nettbasert forum. Arbeidet med sakprosaskriving i grunnskolen og analyse av elevtekstar føreset innlevering i OsloMets digitale læringsplattform, og studentane får rettleiing i dette arbeidet gjennom skriftleg dialog med faglærar på nettet. I tillegg til undervisning blir samlingane brukt til erfaringsdeling med utgangspunkt i praksisopplegg deltakarane gjennomfører i eigen klasse.

Deltakarane arbeider med didaktiske oppgåver til fagstoffet mellom samlingane.