JB3320 Unraveling the Numbers - financial reporting Emneplan

The ability to effectively interpret and communicate complex economic information is more crucial than ever. This is a specialized course designed for journalism students who aim to master the art and science of financial reporting, with an emphasis on leveraging data science and programming skills to enhance their stories.

Language of instruction is English. 

This course is within the same specialization as the elective course Digital investigative journalism

Dette emnet gir studentene en avansert økonomiforståelse, slik at de er i stand til å analysere økonomiske data, forstå hvilken type informasjon en har behov for, for å ta beslutninger på riktig grunnlag. I dette emnet tilegner studentene seg forståelse for økonomistyring, økonomisk tenkning og analyse, for å kunne bistå med ressursallokering, både i privat- og offentligsektor. Studentene tilegner seg avansert innsikt og forståelse for begreper i økonomifaget, finansregnskap, driftsregnskap, finansiering og investering. Emnet gir ledere innsikt i analyse av nøkkeltall, kalkylemetoder og ulike budsjetteringstilnærminger. Studentene skal få avansert forståelse av økonomiske lønnsomhetsmodeller. Det legges også vekt på å forstå sammensatt målstyring, og risikoaspekter ved en virksomhet.

Undervisningsspråk er norsk.

After completing the course, the student shall have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student will:

• Recognize and understand the various sources from which financial data can be gathered, including government databases, company filings, etc.
• Learn essential data science techniques such as data collection, data cleaning, and data visualization.
• Gain a foundational understanding of key financial terms, jargon, and frameworks

Skills

The student will:

• Learn how to use basic programming skills (i.e. Python, R or Excel), to collect and manipulate data for reporting.
• Gain hands-on experience in using data visualization tools to make complex financial data more understandable to the general audience.
• Acquire the skill of narrating complex financial stories in an easy-to-understand manner, including infographics, charts, and other visual aids.

The student will:

• Understand and apply ethical guidelines in financial reporting
• Develop the ability to critically evaluate financial data, statements, and sources for credibility, bias, and other potential issues.
• Become proficient in communicating complex financial topics in a way that can be easily understood by the general public.

• Lectures
• Workshops
• Group work

The teaching takes place in person, on campus.

Denne videreutdanningen er for deg som ønsker å få formell og praktisk kompetanse i ulike veiledningsfunksjoner. Studiet har fokus på læringsprosesser, ulike tilnærminger til veiledning, på kritisk analyse og etiske utfordringer i veiledningsprosesser. Egenutvikling og refleksjon over veiledning og vurdering knyttet til praksislærerfunksjonen står sentralt. I studiet vektlegges dessuten barnehagen som læringsarena.

Utdanningen skal bidra til at studentene får inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metode og samtidig kan anvende kunnskapen på nye områder.

Studentene skal få erfaringer med å vurdere og analysere det de lærer i studiet i tråd med innholdet i Rammeplan for barnehagen. Med utgangspunkt i rammeplanens verdigrunnlag vil temaer som barn og barndom, demokrati, mangfold og respekt, likestilling og likeverd, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse, inngå i studiet på et overordnet og tverrprofesjonelt nivå.

Veilederutdanning for praksislærere i barnehagen (30 studiepoeng) er en samlingsbasert videreutdanning på masternivå over to semestre. Fullført emne kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap (120 studiepoeng) ved OsloMet. Det søkes om innpassing av emnet etter opptak på masterprogrammet i barnehagekunnskap.

Etter fullført emne kan studenten dokumentere følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• inngående kunnskap om barnehagelæreres profesjonskompetanse som grunnlag for utøvelse av praksislærerfunksjonen i møte med barnehagelærerstudenter og som veileder av ansatte i barnehagen
• omfattende kunnskap om teorier, modeller og metoder i pedagogisk veiledning som fagområde
• avansert kunnskap om profesjonsetiske problemstillinger og spesialisert innsikt i maktforhold og etiske utfordringer og dilemmaer i ulike veilederroller, deriblant praksislærerfunksjonen
• inngående kunnskap om barnehagen som læringsarena for profesjonsutdanning og om individuelle og kollektive læringsprosesser i møte med barnehagen

Ferdigheter

Studenten kan

• på en selvstendig måte analysere, planlegge, begrunne og gjennomføre veiledningssamtaler og et veiledningsforløp for å fremme studenters og barnehagemedarbeideres individuelle og kollektive læringsprosesser
• analysere eksisterende teorier og metoder innenfor pedagogisk veiledning
• gjennomføre formativ og summativ vurdering av studenters oppnåelse av læringsutbytte i praksisperioder og kritisk analysere og vurdere studenters utvikling av profesjonskompetanse
• kritisk analysere barnehagen som læringsarena for studenters og medarbeideres læringsprosesser og bidra til utvikling av et profesjonelt læringsfellesskap i barnehagen med høy etisk standard i det pedagogiske arbeidet
• vurdere og anvende digitale verktøy som en ressurs i det pedagogiske veiledningsarbeidet

Generell kompetanse

Studenten kan

• selvstendig planlegge, gjennomføre og evaluere veisøkeres læringsprosesser med utgangspunkt i barnehagelærerutdanningens mandat og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver
• reflektere kritisk over veiledningens bidrag til studentens og barnehagelæreres profesjonelle utvikling
• anvende sine kunnskaper og ferdigheter om veiledning tilknyttet praksislærerfunksjon på nye områder i barnehagen som grunnlag for å utvikle kvalitet i den pedagogiske praksisen
• bidra til utvikling og kritisk refleksjon om praksislæreren som en viktig aktør i barnehagelærerutdanning og praksisfelt

Studiet er samlingsbasert med tre samlinger à to dager per semester. Digitale læringsformer anvendes mellom samlingene. Arbeidsmåtene vil variere mellom forelesning og annen undervisning på campus og nett, seminarer, gruppearbeid og gruppeoppgaver, individuelle arbeidsoppgaver, veiledning og selvstudium. Til innlevering og vurdering av arbeidskrav benyttes universitetets digitale læringsplattform.

Å bli en kompetent veileder forutsetter læring gjennom praktiske erfaringer med veiledning både på egen arbeidsplass og deltakelser i øvelser, refleksjon over eget og andres arbeid og diskusjon med andre.

Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser i og mellom samlingene, og gjennom studiet kontinuerlig reflekterer over egen læring og prøver ut veiledninger på egen arbeidsplass. Deltakerne organiseres i basisgrupper. Med utgangspunkt i det teoretiske begrepsapparatet studenten utvikler i løpet av studiet, skal gruppen bidra til å styrke kollegiale refleksjoner og erfaringslæring knyttet til arbeid i egen barnehage. Mellom samlingene foregår kommunikasjon mellom studenter og studenter og lærere via universitetets læringsplattform.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og tilstedeværelse i undervisning.

Arbeidskrav

Formålet med arbeidskravene er å fremme faglig utvikling i veilederrollen, samt å gi studenten tilbakemelding og faglig veiledning. Intensjonen med fagsamtalen knyttet til arbeidskravet i første semester er å bidra til å legge et grunnlag for denne faglige utviklingen ved å etablere en relasjon mellom faglærer og medstudenter i basisgruppen.

Studenten gjennomfører veiledningssamtaler på egen arbeidsplass og i basisgruppen. Veiledningssamtalene dokumenteres med logger. Loggene danner utgangspunkt for skriftlige arbeidskrav gjennom studiet.

1. semester:

• Ett skriftlig notat som bygger på logger fra deltakelse i øvelser eller veiledning på egen arbeidsplass. Omfang: 1200 ord +/- 10%.
• Det skriftlige notatet danner grunnlaget for en påfølgende fagsamtale i basisgruppe med faglærer. Samtalen foregår digitalt og har et omfang på om lag 120 minutter.

Det skriftlige notatet og fagsamtalen vurderes samlet.

• En individuell skriftlig fagtekst som bygger på en transkripsjon av et 10 minutters utdrag av en veiledningssamtale på egen arbeidsplass. Omfang: 1200 ord +/-10%.

2. semester:

• En individuell skriftlig fagtekst hvor studenten skal planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere et lengre veiledningsforløp på egen arbeidsplass med studenter eller kollegaer. Omfang: 2000 ord +/- 10%.
• Arbeidskrav i gruppe. Basisgruppen skal presentere og belyse et selvvalgt tema knyttet til praksislærerfunksjonen/veilederrollen. Presentasjonen skal være for medstudenter og lærere. Omfang: 15- 20 minutter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfellet med fagansvarlig for studiet.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene på OsloMet. Dette begrunnes med at studentene i samlingene skal arbeide med refleksjon og læringsprosesser i grupper, med relevans for profesjonsrollen og pedagogisk arbeid i barnehagen. Kravet om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i målet med læringsutbyttene for tilleggsutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn to dager medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil etter vurdering av studieleder og avtale med fagansvarlig kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.Studenter må selv ta kontakt med fagansvarlig dersom de overstiger dette fraværet.

I tillegg forventes deltakelse i basisgruppenes møter mellom samlingene, blant annet for å arbeide med gruppearbeidskravet.

Individuell skriftlig semesteroppgave på 3000 ord +/- 10 % basert på erfaringer fra arbeidet med veiledningsforløpet på egen arbeidsplass (arbeidskrav, 2. semester) og veilederrollen generelt.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ordinær eksamen. Ved første ny/utsatt eksamen kan studentene levere en omarbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny oppgave med ny oppgaveformulering. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen fremgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.