JB2250 Kunsten å fortelle: Historiefortelling på tvers av medier Emneplan

er et fordypningsemne i fortellende journalistikk som lar studentene utforske journalistisk fortelling og håndverk i dybden. Emnet bygger videre på det obligatoriske emnet Journalistisk fortelling fra tredje semester. Studentene skal arbeide grundig med fortellende metoder, språk, stil og andre virkemidler innenfor de ulike featuresjangrene, spesielt reportasje og portrett. Det legges særlig vekt på en fordypning i reportasjesjangeren, som forutsetter at journalistens tilstedeværelse på ulike arenaer kommer tydelig frem i teksten, gjerne gjennom scenisk fortelling. Studentene vil arbeide med skrift, lyd og/eller video.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten må ha bestått emnet JB2200 Journalistisk fortelling og JB2210 Reaksjonspraksis.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har:

• dybdekunnskap om dramaturgi og fortellerteknikker
• forståelse for ulike medieformaters særpreg og egenskaper i journalistiske fortellinger
• forståelse for hva slags ideer som egner seg til å lage fortellende journalistikk

Ferdigheter

Studenten kan:

• benytte ulike dramaturgiske modeller
• gjøre observasjoner og intervjuer for journalistiske fortellinger
• skildre gjennom scener
• utvikle fortellinger, komposisjon, dramaturgi og bildebruk for store reportasjer/dokumentarer på selvvalgt plattform
• bruke lyd, bilde og tekst i samspill for å styrke fortellerteknikken
• starte som frilanser og pitche en sak til en redaksjon

Generell kompetanse

Studenten kan:

• reflektere over hvordan ulike medieformater egner seg til ulike fortellende prosjekter
• formidle journalistiske fortellinger på en engasjerende og etisk forsvarlig måte
• analysere og vurdere journalistiske fortellinger med et kritisk og reflektert blikk.

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• Praktisk produksjon for nett med skrift, lyd, foto og video
• Workshop og forelesninger i plenum (med gruppearbeid)
• Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver
• Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum
• Individuell/gruppevis oppgaveløsning med tilbakemelding fra medstudenter og lærer

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Workshopdeltakelse: Delta på to workshops (som omhandler blant annet intervjuteknikk; fortelling og teknikk med video-/fotowork eller fortelling og teknikk med lyd; pitching; osv) med en varighet på inntil én uke.
• Arbeidskrav 2: Analyseoppgave (individuelt): Studenten må analysere et medieprodukt (reportasje) utdelt av læreren. Selve analysen som skal leves skal være 5-6 sider.
• Arbeidskrav 3: Produksjonsoppgave (individuelt eller to og to): Portrett m/refleksjonsnotat (portrettets medium er valgfritt). Lag et kort portrett av en person som du tror vil interessere et bredt publikum. Portrettobjektet skal velges ut og portrettet skal lages med tanke på at det kan publiseres i en bestemt redaksjon (presiser hvilket). Omfanget varierer ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster.

Formålet med oppgavene er å gi praktiske og teoretiske øvinger knyttet til undervisning og pensum for å styrke forståelse av fortellende journalistikk. De tre arbeidskravene er knyttet opp mot studentenes endelige eksamensarbeid, den store reportasjen (på selvvalgt medieplattform).

Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne ta eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen. 

Etter det tredje arbeidskravet vil resten av emnet fokusere på den store fortellende reportasjen, som til slutt vil være produktet studenten leverer som del én av eksamen. Studentene får veiledning i utviklingen av hver produksjon.

Studentene skal løse den store fortellende reportasjen med hovedvekt på det mediet de har valgt å spesialisere seg i (skrift, lyd eller video). Studenter kan jobbe enten individuelt eller to og to på denne reportasjeoppgaven.

Følgende aktiviteter er obligatoriske:

• Introduksjonsdagen i emnet
• Workshopdeltagelse (arbeidskrav 1)
• Gjennomgangsmøter

Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse er at studenten ved dette får mulighet til å tilegne seg kunnskaper som er helt sentrale i emnet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/eller ta eksamen

Mer informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene finnes i undervisningsplanen (TP), som er elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart.

Eksamen er todelt. Del én er den store fortellende reportasjen (på selvvalgt medieplattform, dvs. skrift, lyd eller video) som studentene har laget i løpet av emnet. Studentene kan jobbe enten individuelt eller to og to på selve reportasjen. Del to er en individuell, justerende muntlig eksamen. Varigheten av den muntlige eksamenen kan være på inntil én time.

Reportasjens omfang vil variere avhengig av hvilke plattformer som benyttes, men alle reportasjer skal leveres som en nettside med tittel, presentasjonstekst og foto. Omfanget vil spesifiseres i oppgavetekster.

Studentene må ha fått bestått karakter på del 1 for å kunne gå opp til del 2, muntlig eksamen.

Klagefrist på del 1 av eksamen løper fra karakteren er endelig etter del 2 muntlig eksamen. Dersom karakteren blir endret etter klagesensur blir det avholdt ny justerende muntlig eksamen. Ved stryk kan revidert reportasje leveres inn én gang. Kandidaten må da også fremstille seg til ny muntlig eksamen.

For skriftlig eksamen: Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

For muntlig eksamen: Ingen hjelpemidler tillatt.

Gradert skala A - F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av alle besvarelsene, på begge eksamensdeler.

Patrick Kollman