JB2200 Journalistisk fortelling Emneplan

Emnet tar for seg grunnleggende teknikker og ferdigheter slik at studenten skal kunne lage fortellende journalistikk. Formålet med emnet er å gi studentene en forståelse for journalistisk fortellerteori og -metoder for deretter å sette denne kunnskapen ut i praksis med konkrete oppgaver. I tillegg skal studentene øve på å komme med kreative vinklinger for å holde på publikums oppmerksomhet og utvikle sin egen fortellende stemme. I dette emnet legges særlig vekt på reportasjesjangeren, som forutsetter at journalistens tilstedeværelse på ulike arenaer kommer tydelig frem i teksten, gjerne gjennom scenisk fortelling.

Undervisningsspråk er norsk.

Studentene må ha fullført og bestått hele første studieår.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Studenten har kunnskaper om:

• dramaturgiske modeller og fortellerteknikker
• hvordan utvikle og formulere ideer for fortellende journalistikk
• de ulike sjangre innen journalistikk

Studenten har ferdigheter til å:

• formidle informasjon på en presis måte og med et levende språk tilpasset sjanger og medieplattform
• utvikle egne journalistiske ideer
• beherske tekniske programmer knyttet til det mediet studenten har valgt

Studenten har generell kompetanse til å:

• reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
• formidle journalistiske tekster på en engasjerende måte

Emnet består av forelesninger i teori og metode, gruppearbeid og gruppegjennomganger, verktøyfordypning og praktisk rettede oppgaver. Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring.

Studentene arbeider på følgende måter:

• Praktisk produksjon for nett med skrift, lyd, foto og video
• Workshop og forelesninger i plenum (med gruppearbeid)
• Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver
• Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum
• Individuell/gruppevis oppgaveløsning med tilbakemelding fra medstudenter og lærer

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Praktisk observasjonsoppgave på skrift (individuelt)

• En liten, praktisk oppgave som handler om å bruke observasjon som metode og skildre et hendelsesforløp.

Arbeidskrav 2: En kort fortellende reportasje på skrift (individuelt)

• En produksjonsoppgave: en kortere reportasje på skrift (med bilder) i tillegg til et refleksjonsnotat på mellom tre og fire sider.

Formålet med de to arbeidskravene er at studentene skal erfare og praktisere teorien i emnet. Studenter som ikke får arbeidskrav godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon én gang. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Etter det andre arbeidskravet vil resten av emnet fokusere på den større reportasjen, som til slutt vil være produktet hver student leverer som del én av eksamen. Studentene skal løse den større reportasjen med hovedvekt på det mediet de spesialiserer seg i (skrift, lyd eller video). Studenter kan jobbe enten individuelt eller to og to på denne reportasjeoppgaven. Studentene får veiledning underveis.

I de praktiske oppgavene vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse studenten velger. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster. Mer informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene finnes i undervisningsplanen (TP), som er elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart.

De sentrale forelesningsdagene, verkstedene, samt gjennomgangsmøtene i emnet er obligatoriske. Det kreves 80% tilstedeværelse. Ved fravær ut over 20% må studentene levere inn et alternativt arbeidskrav. Ved fravær ut over 25% mister studenten retten til å framstille seg for eksamen. Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse er at studenten ved dette får mulighet til å tilegne seg kunnskaper som er helt sentrale i emnet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/eller ta eksamen

Eksamen er en individuell mappeeksamen med to deler.

Del 1: Den store reportasjen studenten har gjennomført i løpet av emnet.

For reportasjen vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper som benyttes. Omfanget for de ulike medietypene er som følger:

Skrift: 8 000-12 000 tegn (inkl. mellomrom)

Lyd: 6-10 minutter

Video: 5-8 minutter

Del 2: En individuell refleksjon over arbeidet med reportasjen og hva studenten har lært gjennom prosessen, med utgangspunkt i eksamensspørsmål som hjelper studenten til å strukturere sine svar.

Reportasjen og refleksjonen vurderes samlet etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Her er det reportasjen (del 1) som vektes tyngst. Alle eksamensdeler må være bestått for å få bestått karakter.

Omfang på refleksjonen skal være på 5-6 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri / Verdana 12 pkt. Linjeavstand: 1,5 

Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Hvis kandidaten vipper mellom to karakterer, er det reportasjen som vektes tyngst. Hvis enten 1a eller 1b vurderes i seg selv til F, vil kandidaten stryke til eksamen.

Gradert skala A-F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Patrick Kollman