JB2100 Undersøkende journalistikk Emneplan

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

• Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått
• Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven kan tas.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i anvendt datateknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling
• For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:
• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem;

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Undervisningen er organisert med forelesninger og seminarundervisning. Studentene skal løse både gruppeoppgaver og individuelle oppgaver, med gjennomganger og presentasjon.

Studentene skal gjennomføre et gruppeprosjekt som går gjennom hele semesteret. Gruppeprosjektet skal resultere i en medieproduksjon, som er et journalistisk gravearbeid i felten. Det er tre arbeidskrav i tilknytning til gruppeprosjektet:

• Prosjektskisse, der hensikten er at studentene viser at de har forstått hva undersøkende journalistikk er, samt at de kan anvende denne kunnskapen i et konkret graveprosjekt.
• Teori-/analyseoppgave, der hensikten er at studentene skal analysere deler av sitt eget gruppeprosjekt i lys av samfunnskunnskap.
• En muntlig presentasjon av resultatene av prosjektet, der hensikten er å få praktisk trening i gruppepresentasjon.

I tillegg er det et obligatorisk arbeidskrav i form av en gruppepresentasjon knyttet til undervisning om forskning og eksperter i journalistikken. Hensikten med dette arbeidskravet er å bevisstgjøre studentene på bruken av slike kilder.

Arbeidskravene må være godkjent for at studentene skal kunne gå opp til eksamen.

De journalistiske arbeidene leveres i det mediet studenten velger og skal kunne publiseres i nettavisa Journalen. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av emnebeskrivelsen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se programplanen.

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember 2011. Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning.

Studiet legger vekt på praktisk bruk av informasjonsteknologi og er spesielt rettet mot webutvikling, menneske maskin interaksjon, universell utforming av IT-systemer og generelt samspillet mellom mennesker og datateknologi. Studiet inneholder både datatekniske og samfunnsvitenskapelige emner, og kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel brukerorientert web- og systemutvikling, konsulentvirksomhet, brukerstøtte og brukeropplæring og generelt oppgaver i grenselandet mellom mennesker og datasystemer.

Anvendt datateknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i anvendt datateknologi.

Studenter som har fullført bachelorgraden i anvendt datateknologi har mulighet til å fortsette på masternivå. OsloMet - storbyuniversitetet har en master i Applied Computer and Information Technology (ACIT). Det kan være  krav at bestemte valgemner må inngå i bachelorgraden for å få opptak til masterstudiet ACIT.

Fra og med kull 2019 innføres spesialiseringer under Anvendt Datateknologi som lar studentene velge et sett med emner som sammen med valg av passende tema for bacheloroppgave og ev. andre prosjekter danner en helhetlig spesialisering. Valget gjøres i løpet av 1. studieår.

Følgende spesialiseringer vil være tilgjengelig (med forbehold om nok studenter til gjennomføring):

• Menneske-maskin-interaksjon
• Teknologi-innovasjon og entreprenørskap
• Helse- og velferdsteknologi
• Programmering

Menneske-Maskin-Interaksjon/HCI

Dette er en videreføring av det eksisterende Anvendt-programmet med en styrket fokus på front-end utvikling, menneske-maskin-interaksjon, tilgjengelighet og universell utforming.

Innovasjon og entreprenørskap

Denne spesialiseringen skal gi studentene et motiverende og realistisk bilde av hva det innebærer å starte sin egen teknologibedrift. Programmet inneholder både de teknologiske og de administrative/økonomiske aspekter ved prosessen fra ide til oppstartbedriftens første produktlansering.

Helse- og velferdsteknologi

Det er et stadig økende behov for kandidater med kompetanse i helse- og velferdsteknologi, e-helse og tilrettelegging for en aldrende befolkning. Denne spesialiseringen legger vi til rette for samarbeid med fakultet for helsevitenskap i de spesialiserende prosjektemnene for å sikre faglig relevans.

Programmering

Denne spesialiseringen er beregnet på studenter som ønsker det bruker-orienterte fokus som Anvendt Datateknologi tilbyr, men med et styrket fokus på praktisk programmering. Det kan også være et alternativ for studenter som ønsker å lære programmering men som ikke oppfyller matematikk-kravene på bachelorprogrammene Data-ingeniør eller Informasjonsteknologi.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes to sensorer, og for minst 25 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. .

Arbeids- og undervisningsformen vil variere noe fra emne til emne, men ofte vil det bli benyttet en eller annen form for problembasert undervisning.  Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Emneplaner for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en detaljert undervisningsplan med fremdriftsplan, detaljert pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.