JB2100 Investigative Journalism Course description

Studentene skal i dette emnet videreutvikle kompetansen sin innen gravejournalistikk / undersøkende metoder. Parallelt med dette skal de utvikle kunnskapen om det norske samfunnet slik at de vet hvordan det fungerer strukturelt og økonomisk.

Emnet Redaksjonspraksis må være bestått.

Vi gjør oppmerksom på at studiet også har progresjonsbestemmelser, se programplanens generelle del om progresjonsregler.

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• undersøkende metoder/gravejournalistikk
• hvordan bruke avanserte nettsøk for å finne relevant informasjon, herunder hvilke offentlige tilgjengelige databaser og registre som er tilgjengelige
• ulike digitale verktøy for å systematisere og presentere relevant informasjon
• ulike mediers fortrinn for å presentere undersøkende journalistikk
• det norske samfunnet: struktur og økonomiske forhold
• bruk av ulike ekspertkilder og forskningskilder i journalistikken

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle og analysere et større, undersøkende journalistisk prosjekt
• kan presentere funn og sette dem inn i en samfunnsmessig sammenheng
• kan forholde seg kritisk til ekspertkilder/profesjonelle kilder/forskningskilder
• kan bruke avanserte nettsøk for å finne relevant informasjon
• kan hente ut og analysere data fra offentlige tilgjengelige databaser og registre
• kan utnytte ulike mediers fortrinn for å presentere et undersøkende prosjekt (avhengig av studentens medievalg)
• kan anvende kunnskaper om samfunnets struktur og økonomiske forhold i et undersøkende, journalistisk prosjekt

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere etisk over eget arbeid
• analysere eget og andres arbeid ut fra en samfunnsmessig kontekst
• arbeide sammen med andre om å utvikle et journalistisk krevende produkt

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Undervisningen er organisert med forelesninger og seminarundervisning. Studentene skal løse både gruppeoppgaver og individuelle oppgaver, med gjennomganger og presentasjon.

Studentene skal gjennomføre et gruppeprosjekt som går gjennom hele semesteret. Gruppeprosjektet skal resultere i en medieproduksjon, som er et journalistisk gravearbeid i felten. Det er tre arbeidskrav i tilknytning til gruppeprosjektet:

• Prosjektskisse, der hensikten er at studentene viser at de har forstått hva undersøkende journalistikk er, samt at de kan anvende denne kunnskapen i et konkret graveprosjekt.
• Teori-/analyseoppgave, der hensikten er at studentene skal analysere deler av sitt eget gruppeprosjekt i lys av samfunnskunnskap.
• En muntlig presentasjon av resultatene av prosjektet, der hensikten er å få praktisk trening i gruppepresentasjon.

I tillegg er det et obligatorisk arbeidskrav i form av en gruppepresentasjon knyttet til undervisning om forskning og eksperter i journalistikken. Hensikten med dette arbeidskravet er å bevisstgjøre studentene på bruken av slike kilder.

Arbeidskravene må være godkjent for at studentene skal kunne gå opp til eksamen.

De journalistiske arbeidene leveres i det mediet studenten velger og skal kunne publiseres i nettavisa Journalen. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av emnebeskrivelsen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se programplanen.

Vurderingsformen er en individuell tredagers hjemmeeksamen, som består av to deler. Del 1 er en gruppeoppgave der studentene leverer det journalistiske produktet gruppen har laget, der resultatet av graveprosjektet presenteres. Del 2 er et individuelt refleksjonsnotat knyttet til graveprosjektet og pensum med omfang på 6-8 sider.

Det gis en samlet karakter. Begge delene av hjemmeeksamen må være vurdert til bestått for at hele emnet er bestått. Kandidater som ikke består eksamen eller har gyldig fravær, kan levere en omarbeidet versjon av del 1 til ny/utsatt eksamen. For del to vil det bli gitt en ny oppgave til ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes to sensorer, og for minst 25 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. .

Asbjørn Olsen