EPN

Emneplan forJB2000 Featurejournalistikk

Engelsk emnenavn
Feature Journalism
Studieprogram
Høst: Bachelorstudium i journalistikk
Omfang
15 stp.
Studieår
2020
Timeplan
Programplan
Emnehistorikk

Innledning

Studentene skal videreutvikle kunnskapene og ferdighetene de opparbeidet seg i innføringen i reportasjejournalistikk i andre semester. De skal beherske metoder, språk, stil og andre virkemidler i de ulike featuresjangrene, spesielt i reportasje og portrett, i skrift, lyd eller video.

Forkunnskapskrav

Bachelorstudiet i journalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: 

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

  • fortellerteknikk og ulike fortellermodeller
  • featurespråkets kjennetegn og andre virkemidler i featurejournalistikken
  • metoder i featurejournalistikken
  • featurejournalistikk i skrift, lyd og video

Ferdigheter

Studenten

  • behersker metoder, språk, stil og andre virkemidler i featuresjangrene reportasje og portrett.
  • kan fortelle med bilder
  • kan observere og skildre
  • kan reflektere over metodiske, fortellermessige og etiske sider ved featurejournalistikken.
  • behersker digitale verktøy og fortellerteknikker
  • kan distribuere saker i sosiale medier på en engasjerende måte

Generell kompetanse

Studenten kan

  • formidle journalistiske fortellinger på en engasjerende måte
  • reflektere over hvilke faglige virkemidler som egner seg for formidling av journalistiske fortellinger
  • reflektere over egen rolle og ståsted, spesielt knyttet til observasjon, iscenesettelse og rekonstruksjon

Arbeids- og undervisningsformer

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

  • Produksjon for nett med skrift, lyd, foto og video.
  • Seminarer og forelesninger i plenum - faste lærere og aktuelle gjesteforelesere.
  • Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver.
  • Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum.
  • Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Det er tre obligatoriske oppgaver knyttet til emnet. Den første oppgaven er en liten produksjonsoppgave (reportasje). De to siste er store produksjonsoppgaver (reportasje og portrett), begge med et refleksjonsnotat på mellom fem og åtte sider.

Formålet med oppgavene er at studentene skal oppøve evnen til å praktisere teorien i emnet. Studentene skal løse produksjonsoppgavene med hovedvekt på det mediet de har valgt å spesialisere seg i (skrift, lyd eller video). Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av undervisningsplanen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved emnestart.

Studentene får veiledning i utviklingen av hver produksjon. Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon en gang. Alle tre oppgaver må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se programplanens generelle del.

Vurdering og eksamen

Eksamen er en tre-dagers hjemmeeksamen. Den består av to deler, der del 1 er en av de to siste, store produksjonsoppgavene studenten har gjennomført i løpet av emnet og en refleksjon rundt dette arbeidet. Del 2 vil være en individuell teoretisk/analytisk oppgave. 

Kandidaten velger fritt hvilken av de to store produksjonsoppgavene som skal leveres inn som eksamensarbeid.

Eksamensbesvarelsen vurderes samlet. Hvis enten del 1 eller 2 vurderes til karakteren F, vil den samlede vurderingen være stryk.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny og utsatt eksamen. Vurderingsformen vil da være den samme som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F

Sensorordning

Det benyttes to sensorer, og for et uttrekk på minst 25 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. Karakterene på besvarelsene fra uttrekket skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Emneansvarlig

Anders Gjesvik