JB2000 Featurejournalistikk Emneplan

Studentene skal videreutvikle kunnskapene og ferdighetene de opparbeidet seg i innføringen i reportasjejournalistikk i andre semester. De skal beherske metoder, språk, stil og andre virkemidler i de ulike featuresjangrene, spesielt i reportasje og portrett, innenfor plattformen de velger (tv, nett, trykte medier eller radio).

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at studiet har progresjonsbestemmelser, se programplanens generelle del om progresjonsregler.

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om

• fortellerteknikk og ulike fortellermodeller
• featurespråkets kjennetegn og andre virkemidler i featurejournalistikken
• metoder i featurejournalistikken
• featurejournalistikkens historiske røtter.

Ferdigheter

Studenten

• behersker metoder, språk, stil og andre virkemidler i de ulike featuresjangrene, spesielt i reportasje og portrett.
• kan fortelle med bilder
• kan observere og skildre
• kan reflektere over metodiske, fortellermessige og etiske sider ved featurejournalistikken.
• behersker digitale verktøy, som er sentrale innenfor sin valgte plattform:
  • Trykte medier: Produsere avissider med tekst og bilder for papir og nett.
  • Nett: Produsere multimediale fortellinger og ha et bevisst forhold til hva slags type innhold som egner seg til ulike medier.
  • TV: Bruke kamera, samt trådløse og håndholdte mikrofoner.
  • Radio: Bruke opptakere og miksepulter.

Generell kompetanse

Studenten kan

• formidle journalistiske fortellinger på en engasjerende måte
• reflektere over hvilke faglige virkemidler som egner seg for formidling av journalistiske fortellinger
• reflektere over egen rolle og ståsted, spesielt knyttet til observasjon, iscenesettelse og rekonstruksjon

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• Produksjon for avis, nettavis, radio eller TV.
• Seminarer og forelesninger i plenum - faste lærere og aktuelle gjesteforelesere.
• Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver.
• Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum.
• Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding.

Det er fire obligatoriske oppgaver knyttet til emnet. Formålet med oppgavene er at studentene skal oppøve evnen til å praktisere teorien i emnet. Studentene skal løse de fleste produksjonsoppgaver i det mediet de har valgt å spesialisere seg i. I tilknytning til produksjonsoppgavene «reportasje» og «portrett» skal det følge et teoretisk/analytisk notat, som skal ha et omfang på fem til åtte sider. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av emnebeskrivelsen, som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Studentene får veiledning i utviklingen av hver produksjon, og det gis inntil to forsøk på å få oppgaven godkjent. Alle fire oppgaver må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se programplanens generelle del.

Eksamen er en tre-dagers hjemmeeksamen. Den består av to deler, der del 1 er en av de to siste, store produksjonsoppgavene studenten har gjennomført i løpet av semesteret og en refleksjon rundt dette arbeidet. Del 2 vil være en individuell teoretisk/analytisk oppgave. 

Kandidaten velger fritt hvilken av de to store produksjonsoppgavene som skal leveres inn som eksamensarbeid.

Eksamensbesvarelsen vurderes samlet. Hvis enten del 1 eller 2 vurderes til karakteren F, vil den samlede vurderingen være stryk.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny og utsatt eksamen. Vurderingsformen vil da være den samme som ved ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes to sensorer, og for minst 25 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. For detaljert informasjon om bruk av ekstern sensor, se avsnittet om vurdering.

Anders Gjesvik