JB1400 Multimedia News Journalism 2 Course description

The students shall develop further knowledge and skills acquired in the previous term, and they shall have a good command of the news reportage as a genre on distinct media platforms (web, tv and radio). The students shall have theoretical knowledge about important sectors in society, like politics and court, and shall be able to work journalistically on these subjects.

JB1200 Introduction to Journalism must be passed.

In addition, the Bachelor of Journalism has general progression rules:

Each study year must normally be passed before a student can start on the following year. The first study year must be passed before participation in the internship course is possible, and to pass the internship course is prerequisite for further studies.

Knowledge

The student has knowledge about

• journalism on crime, court and politics
• The Freedom of Information Act and access to public journals
• distinct news genres and norms for journalistic language
• rhetoric and argumentation
• crisis journalism
• distinctive features of different media platforms (tv, radio and web)

Skills

The student

• is able to use the news reportage as a genre
• can cover stories on crime and court, politics, economy and working life
• has developed her journalistic-linguistic skills further
• can produce news for several media platforms (tv, radio and web)
• can do journalistic research online and in social media

General competance

The student can

• work individually and in teams with developing journalistic products
• evaluate her own and others' journalistic work on the basis of source-critical, rhetorical and press-ethical principles
• reflect critically upon journalism on important fields in the Norwegian society

The course is to a large extent based on active learning. The students work in the following ways:

• Individual reading of the curriculum.
• Seminars and plenary lectures.
• Production for online paper, radio and tv.
• Presentation of group projects.
• Solving individual and group based tasks, with feedback in groups.

During the course, the students shall perform five mandatory tasks. The tasks provide practical and theoretical exercises related to the curriculum and the teaching, in order to strengthen the students’ understanding of the journalistic profession. Some of the tasks are individual; others are carried out in groups. The content and deadline for each task will be announced in Canvas.

Some tasks are connected to media rotations, in which the students produce news for tv, radio and web. In such practical-journalistic tasks, the required scope will depend on which media the stories are produced for. The scope is specified in the task formulations, or the students make agreements with the teacher. There is also a theoretical task about rhetoric, which the students solve in groups and present orally.

The tasks are approved by teachers during the course. The student has to hand in all the five tasks within their respective deadlines, and at least four of them must be approved before the student is allowed to graduate. If a task is not approved, the student is allowed to revise it once.

It is mandatory to participate in the media rotations and the evaluations of the tasks. The work may not be approved if the student fails to participate. We can adjust the requirements or extend the deadline if the student is proven sick or have other compelling reasons. However, if students fail to hand in their task within the original or extended deadline, they lose their right to graduate.

The exam is a three day home exam consisting of two parts: a theoretical/analytical, curriculum-based paper (5-8 pages) and one of the course requirements that the student has carried out during the term. For journalistic productions, the required scope will depend on which medium or media the student has used.

The exam shall be written in Norwegian, as the course deals with news journalism in Norwegian. Other Scandinavian languages may be accepted by application but only for the theoretical/analytical paper. The exam is given a joint evaluation. Font and font size: Arial or Calibri 12 points. Line spacing: 1.5.

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• Avansert kunnskap om lovverket som regulerer retten til å ha det trygt og godt i barnehage og skole
• Inngående kunnskap om betydningen av en tverrprofesjonell kultur blant barnehage- og skoleansatte som kombinerer psykologisk trygghet med kritisk gransking av egen innsats for barnas og elevenes psykososiale miljø

Ferdigheter

Studenten kan

• Gjennomføre systematisk innhenting og analyse av data om det sosiale miljøet i barnehagen/skolen
• Arbeide systematisk og tverrprofesjonelt med kulturutvikling, relasjonsbygging og positive strategier i arbeidet med det psykososiale miljøet i barnehagen/skolen
• Bruke relevante metoder for å etablere og lede det tverrprofesjonelle personalet i barnehage og skole for å sikre et godt psykososialt miljø og et profesjonelt læringsfellesskap

Generell kompetanse

Studenten kan

• Kommunisere med spesialister og med allmennheten om faglige problemstillinger som omhandler mobbing og krenkelser som sosialt fenomen
• Anvende kunnskaper og ferdigheter som angår barns og elevers rettsstilling i nye arbeidsoppgaver og prosjekter i skolen eller barnehagen
• Bidra til koordinering, nytenking og innovasjon i tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i barnehagens og skolens arbeid med det psykososiale miljøet
• Anvende kunnskap om betydningen av arbeid med det psykososiale miljøet i alle deler av barnehagen og skolen

Innholdet i samlingene er problemorientert og rettet mot barnehagens og skolens praksisutvikling.

Læringsaktiviteter i samlingene

Læringsaktivitetene i samlingene er varierte og omfatter:

• Forelesninger
• Egenvurdering, hverandrevurdering og problemanalyse
• Casearbeid i læringsgrupper
• Ferdighetstrening i læringsgrupper
• Faglig belysning og diskusjoner i basisgrupper og plenum
• Tilrettelegging for litteraturseminar i læringsgrupper
• Prosessveiledning
• Formativ vurdering gjennom studierådmetodikk
• Sluttsymposium med fremlegging av gjennomført utviklingsarbeid

Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser i og mellom samlingene.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene er oppgaver som studentene arbeider med gjennom hele studiet. Disse oppgavene er knyttet til gjennomføring og dokumentasjon av utviklingsarbeid i egen barnehage/skole, og bidrar til å skape forbindelser mellom selve studiet og studentenes praksis.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle veilederen.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med veileder. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Følgende fire arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

Arbeidskrav 1

I arbeidskravet skal studenten undersøke data som er relevant for utviklingsprosjektet. Studenten kan bruke data om barnehagen/skolen som allerede foreligger (eksempler: elevundersøkelsen, lokale trivselsundersøkelser, Ungdata, arbeidsmiljøundersøkelse, annet) eller data som studenten selv samler inn som ledd i utviklingsarbeidet (spørreundersøkelser, intervjuundersøkelser, observasjoner, annet). Med bakgrunn i dataanalysen skal studenten formulere en problemstilling for det videre utviklingsarbeidet.

Studenten skriver en tekst på ca. 1000 ord. Formål med arbeidskravet:

• Få erfaring med å velge ut og begrunne valg av data i et utviklingsprosjekt.
• Få erfaring med å analysere data om barnehage- eller skolemiljøet.
• Kunne anvende forskningslitteratur om ledelse av barnehage/skoleutvikling som kunnskapsgrunnlag i eget arbeid med barnehage/skolemiljøet.

Arbeidskrav 2

I arbeidskravet skal studenten konkretisere minst ett tiltak i utviklingsprosjektet i egen barnehage eller skole og utforme plan for gjennomføring av dette tiltaket.

Tiltaket/tiltakene som studenten velger ut for nærmere planlegging, skal bygge på studentens egen analyse av datamateriale i arbeidskrav 1 og på problemstillingen som ble formulert i arbeidskrav 1. Planen skal også vise hvordan studenten vil evaluere tiltaket.

Studenten skriver en tekst på ca. 1200 ord. Formål med arbeidskravet:

• Få erfaring med å dokumentere valg av tiltak i utviklingsarbeid for barnehage- eller skolemiljøet ved hjelp av data.
• Få erfaring med å planlegge gjennomføring av tiltak i utviklingsarbeid.
• Få erfaring med å integrere evaluering av tiltak i plan for utviklingsarbeid.
• Kunne anvende forskningslitteratur om ledelse og barnehage/skoleutvikling som kunnskapsgrunnlag i eget arbeid med barnehage/skolemiljøet.

Arbeidskrav 3

I arbeidskravet skal studenten legge planen for utviklingstiltaket (se arbeidskrav 2) frem for en representant for eiernivået for barnehagen eller skolen. I møtet deltar også en prosessveileder fra fagteamet for videreutdanning i barnehage- og skolemiljø og ledelse. I tilfeller der studenten er mellomleder, må nærmeste leder også tre inn i veiledningsmøtet. Studenten og veileder fra fagteamet har en muntlig samtale etter møtet om behov for justering av planen for utviklingsarbeidet.

Møtet med eiernivået, som vil ha varighet på maksimalt én time, gjennomføres digitalt. Studenten forbereder en presentasjon av 15-20 minutters varighet til møtet. Formål med arbeidskravet:

• Forankre plan og tiltak i utviklingsarbeid hos eiernivået for barnehagen eller skolen.
• Få trening i å formidle plan for utviklingsarbeid og besvare spørsmål, eventuelle innvendinger og nye forslag som vedrører planen.
• Bearbeide plan etter innkomne forslag og tilbakemeldinger.

Arbeidskrav 4

I arbeidskravet skal to studenter delta i møter på hverandres arbeidsplass for å observere gjennomføring av et møte for å koordinere tiltak knyttet til utviklingsprosjektet i barnehagen eller skolen.

De to studentene som samarbeider om observasjon, gir hverandre tilbakemelding umiddelbart etter endt møte. Formål med arbeidskravet:

• Få trening i å formidle plan for utviklingsarbeid og besvare spørsmål, eventuelle innvendinger og nye forslag som berører gjennomføring av tiltak.
• Øke bevissthet om utvikling av egen lederrolle.
• Øke bevissthet om observasjon som metode for utvikling av egen praksis.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Begrunnelsen for dette er at en avgjørende del av læringsarbeidet skjer i læringsgruppene på samlingene.