HETEK4100 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode Emneplan

Emnet omfatter grunnleggende vitenskapsteoretiske aspekter og metoder som benyttes i planlegging, utførelse og formidling av forskningsprosjekter generelt. Det fokuseres dessuten på spesielle problemstillinger knyttet til helsevitenskapelig og medisinsk forskning, forskningsetikk og aktuell lovgivning.  

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi eller Masterstudium i farmasi.   

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:  

Kunnskap  

Studenten  

• kan drøfte betydningen av de viktigste vitenskapsteoretiske tradisjonene som har formet vårt syn på hva vitenskap er og bør være
• kan vurdere sentrale metodologiske tilnærminger til epidemiologisk og helsevitenskapelig forskning
• kan drøfte innhold og betydning av internasjonale konvensjoner og grunnlagsdokumenter som er relevante for helsevitenskapelig forskning og forskningsetikk
• kan kritisk vurdere og drøfte verdien av brukermedvirkning og både spesialisert og generell forskningsformidling
• kan vurdere muligheter for innovasjon og entreprenørskap i helsevitenskapelig forsknin

Ferdigheter  

Studenten  

• kan beskrive og drøfte nyere hovedretninger i vitenskapsteori
• kan anvende kunnskaper om studiedesign i prosjektplanlegging
• kan reflektere over og drøfte rettigheter og plikter som gjelder forskerrollen og prosjektledelse
• kan identifisere relevante metoder i kvalitativ og kvantitativ forskning og metodeutvikling
• kan drøfte aktuelle forskningsetiske problemstillinger i helsevitenskapelig forskning
• kan anvende, drøfte og referere til lover og retningslinjer om forskningsetikk og medisinsk og helsevitenskapelig forskning

Generell kompetanse   

Studenten  

• kan kritisk vurdere kvalitet og relevans i vitenskapelige artikler 
• kan sammenfatte, presentere og formidle helsevitenskapelig kunnskap 
• kan identifisere relevante studiedesign i planlegging av forskningsprosjekter
• kan arbeide kunnskapsbasert på eget fagområde og bidra i tverrfaglige forskningsprosjekter
• kan vurdere om et forskningsprosjekt krever ulike former for avtaler, registreringer og godkjenninger 

Litteratursosiologien interesserer seg for hvordan menneskers liv og samfunnsforhold speiles i litteraturen og for hvordan litteratur leses og vurderes på tvers av historiske og kulturelle forhold. I dette emnet arbeider vi både med klassiske og aktuelle litteratursosiologiske spørsmål. Vi undersøker hvordan forskjellige kriterier for litterær kvalitet oppstår og brynes mot hverandre i offentligheten, hva som skjer når noen verk kanoniseres, mens andre glemmes, hvordan fascinasjon for litteratur oppstår i ulike deloffentligheter og hva som er litteraturens sosiale funksjon. Vi diskuterer også forholdet mellom aktører, institusjoner, organisasjoner og uformelle nettverk i den litterære offentligheten (forfattere, forlag, bokhandlere, bibliotek, litteraturkritikere, lesere, bloggere, fanfictionforfattere, Forfatterforeningen, Norsk Bibliotekforening osv.). Sist, men ikke minst, ser vi på norsk litteraturpolitikk, på maktforholdet mellom det offentlige og det private i bokmarkedet og på sammenhengen mellom litteraturpolitikk og lesevaner.

Emnet har tre deler som behandles på tre samlinger:

1. Hva er litteratursosiologi? Det litterære feltet. Litteratur- og bibliotekpolitikk.
2. Kritikk, vurdering og fascinasjon. Lesningens sosiale funksjon.
3. Utvalgte emner fra samling 1 og 2. Oppgaveseminar.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:  

• Muntlig fremlegg i gruppe på 3-4 studenter 

Dersom undervisningen går på engelsk, må fremlegget holdes på engelsk.

Kunnskaper

Studenten

• har innsikt i litteratursosiologisk teori og metode
• har inngående kunnskap om forholdene i den litterære offentligheten og om norsk litteratur- og bibliotekpolitikk
• har inngående kunnskap om ulike teorier for vurdering av og fascinasjon for litteratur og for lesningens sosiale funksjoner,

Ferdigheter

Studenten

• kan forholde seg analytisk og deltakende til et bok- og mediesamfunn i rask forandring
• kan utføre litteratursosiologiske undersøkelser av kvalitativ og kvantitativ karakter
• kan skrive litteraturkritikk, kronikker og artikler
• kan vurdere saksfremstillende og skjønnlitterære teksters kvalitet og relevans i forhold til ulike typer lesere og forskjellige kontekster

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges. 

Gradert skala A-F  

Vurderingsform er en mappe som skal bestå av en artikkel (ca. 20.000 tegn uten mellomrom ), et lengre debattinnlegg / aviskronikk (ca. 4.000 tegn uten mellomrom) og en litteraturkritikk / omfattende bokomtale (ca. 3.000 tegn uten mellomrom). Ved alle arbeidene skal det ligge et kort notat der studenten gjør rede for tenkt publiseringskanal og målgruppe. Det gis ikke delkarakterer, men en samlet karakter på mappen.

Kandidater som ikke består ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

• 10 stp overlapp med MAVIT4050 Vitenskapsteori og forskningsmetode
• 10 stp overlapp med MABIO4000 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode