G5SAM3400 Globale perspektiver, historie, samfunn og utvikling Emneplan

Samfunnsfag, 5.-10. trinn

Godkjent av fakultetets studieutvalg 4. april 2013

Redaksjonelle endringer foretatt 19. februar 2016

Pensum oppdatert 2. juni 2017 Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. – 7. trinn og 5. – 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. – 10. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 5. – 10. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn.

Opptakskrav

Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Innhold og oppbygging

Studietilbudet består av fire emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 60 studiepoeng. Studietilbudet er organisert med to emner om høsten og to emner om våren.

Studiefaget samfunnsfag omfatter fagdisiplinene historie og geografi og fagområdet samfunnskunnskap. Det faglige innholdet er organisert i emner der de tverrfaglige sammenhenger mellom disse fagene vektlegges. Faget settes inn i et fagdidaktisk perspektiv for å utvikle studentenes kompetanse til å undervise i samfunnsfag i grunnskolen på 5. - 10. trinn. Studiet skal kvalifisere til å kunne arbeide selvstendig med både fagspesifikke og didaktiske utfordringer.

Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som vil fremme elevenes samfunnsbevissthet og interesse for faget.

Arbeidet med samfunnsfag skal fremme studentenes kunnskap om og evne til å være medborger i et flerkulturelt samfunn. Studentene skal også oppøve sin evne til å bidra til slik opplæring i grunnskolen.

Arbeids- og undervisningsformer

Studentene skal bli kjent med en rekke metoder for å innsamle, bearbeide og videreformidle fagstoff i samfunnsfag. Digitale verktøy og medier har en sentral plass i undervisning. Vi legger vekt på at studentene utvikler ferdigheter i å bruke IKT, og at de oppøver et kritisk og reflektert forhold til internett og sosiale medier.

Flerkulturell forståelse er et eget tema i samfunnsfag, og i tillegg et gjennomgripende perspektiv i fagdidaktiske tilnærminger og i tilknytning til praksis. Det flerkulturelle perspektivet i samfunnsfag inkluderer levemåter, etnisitet, kjønn og klasse. En forståelse for mangfoldet i skole og samfunn vil gi bedre forutsetninger for tilpasset opplæring i klasserommet.

Gjennom arbeidsmåter og varierte vurderingsformer arbeider vi med bevisstgjøring og kompetanseutvikling om både grunnleggende ferdigheter og elevvurdering i samfunnsfag.

Flerfaglige profesjonstemaer

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før…». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Studietur

Som en integrert del av temaet Regionsfordypning arrangeres en studietur. Målet med studieturen er at studentene skaffer seg dypere innsikt i historiske, politiske, geografiske og/eller kulturelle forhold i en gitt region. Studieturen bekostes i sin helhet av studenten og det må tas høyde for at turen går til utlandet.

Deltakelse på studieturen er en faglig aktivitet med krav om deltakelse (se avsnittene ”Arbeidskrav” og ”Faglige aktiviteter med krav om deltakelse”, under). Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur, må gjennomføre et alternativt arbeidskrav.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Veiledet praksisopplæring tilbys aktive studenter i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn.

Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 5.-10. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager.

Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Internasjonalisering

I forbindelse med studietur vektlegges kontakt med og besøk på grunnskoler og institusjoner for høyere utdanning i utlandet.

Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Arbeidskrav og obligatoriske faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne. Undervisningsformene i studiet forutsetter kontinuitet, studentaktivitet og samhandling. For å avlegge eksamen kreves derfor minimum 80 prosent deltakelse i undervisningen. I spesielle tilfeller kan det etter begrunnet søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende eller beslektete aktiviteter.

Vurdering

Se emneplanene under punktet Vurdering.

Samlet vurdering

Avsluttende karakter i Samfunnsfag for 5.-10. trinn oppnås når alle fire emner er gjennomført og bestått. Emnene vektes likt ved sammenslåing. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Karakteren F kan ikke inngå i samlet karakter. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

B: Meget god. Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

C: God. Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

D: Nokså god. Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling.

Viser noe evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling.

Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.

Se fagplanen.

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om klima, miljø, ressurs og ressurskonflikter nasjonalt og internasjonalt
• har kunnskap om ulike samfunn, kulturer og historiske vilkår
• har kunnskap om nasjonal og internasjonal politikk, rettsvesen og økonomi
• har kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne utviklingen
• har kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder i faget
• har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

Ferdigheter

Studenten

• kan beskrive og analysere livsformer og levekår i ulike deler av verden
• kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper
• kan fremme elevenes evne til nyskapning og kreativitet i arbeidet med samfunnsfaglige spørsmål
• kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget
• kan bruke og vurdere relevansen av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag
• kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen
• kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier
• kan ta i bruk og veilede elever i sentrale samfunnsfaglige metoder

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
• kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget 

Se fagplanen.

Se fagplanen.

• Individuelt, skriftlig arbeid knyttet til et studie av et land eller en region.
• Digital presentasjon i gruppe knyttet til arbeidet med USA.

Individuell digital mappe. Studentene leverer tre arbeider til samlet vurdering i en digital mappe. Arbeidene kan ta utgangspunkt i arbeidskrav fra alle fire emnene. Krav til og vurderingskriterier for den digitale mappen gjøres kjent ved starten av studieåret.

Alle.

Gradert skala A-F

Den digitale vurderingsmappen vurderes av to interne sensorer. Emnet er underlagt tilsynssensur.