EPN-V2

G1RLE3250 Religion, livssyn, etikk og fagdidaktikk Emneplan

Engelsk emnenavn
Religion, Philosophies of Life, Ethics and Didactics
Studieprogram
Religion, livssyn og etikk 1, trinn 1-7
Religion, livssyn og etikk, trinn 1-7
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn
Bachelorstudium - faglærerutdanning for tospråklige lærere
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2019/2020
Emnehistorikk

Innledning

Emnet omfatter de religiøse tradisjonene hinduisme og buddhisme og deres grunnleggende ideer og praksiser. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Emnet innbefatter også livssyn, humanisme, etikk og filosofi. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på fortellingsdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

  • religions- og livssynsmangfoldet i grunnskolen
  • hinduisme og buddhisme: grunnleggende trosinnhold og oppfatninger, praksis, etikk og estetiske uttrykk
  • hinduisme og buddhisme: innhold og betydning av religiøse seremonier og høytider, kunnskap om hellige rom
  • hinduisme og buddhisme: ulike forståelser av gud/det guddommelige og ulike forståelser av forholdet mellom tradisjonene
  • hinduisme og buddhisme: hellige teksters hovedinnhold, historiske bakgrunn og sentrale fortellinger,
  • sikhisme og nyreligiøsitet: kort innføring
  • sammenlikninger mellom religiøse tradisjoner og sekulære livssyn
  • etiske teorier og bruken av disse i forhold til noen aktuelle problemstillinger
  • vestlig filosofihistorie med vekt på antikken, særlig menneskesyn og etikk
  • humanisme som filosofisk perspektiv i ulike varianter i brytning med andre menneskesyn gjennom historien
  • humanisme som livssyn i historisk kontekst, med vekt på menneskesyn, virkelighetsforståelse, etikk, praksis, og estetiske uttrykk
  • fagdidaktikk med særlig vekt på fortellingsdidaktikk og dialog

Ferdigheter

Studenten kan

  • gjennomføre en inkluderende undervisning som gir rom for ulike perspektiver på religion og livssyn
  • planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og de flerkulturelle utfordringene
  • sette seg inn i unges tanker og forestillinger om religiøse og filosofiske spørsmål og kan samtale med dem om dette
  • samtale med unge om forhold som oppstår i forbindelse med vanskelige livssituasjoner
  • bruke sentrale arbeidsmåter med vekt på dialog, utforskning, sammenlikning og kritisk og analytisk arbeid i undervisning og læring
  • samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget
  • gjennomføre tilpasset opplæring i RLE, blant annet med hensyn til elevar med bakgrunn i ulik tro og ulike livssyn
  • legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i undervisningen
  • kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter
  • reflektere kritisk over innholdet i faget, over verdimålsettingene for faget og over forholdet mellom fag, undervisning og egen utvikling i yrkesutøvelsen
  • bruke Internett og digitale læremidler på ein kritisk og pedagogisk måte i undervisningen

Generell kompetanse

Studenten

  • har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
  • kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
  • har forståelse for rollen som verdiformidler i den flerkulturelle skolen

Innhold

Obligatorisk undervisning

Undervisningen i aktivitetsfaget er obligatorisk.

Det er krav til 80 prosent nærvær i de fag/emner som har obligatorisk undervisning. Ved alt fravær over 20 prosent gis et omfattende alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet.

Ved fravær utover 40 prosent mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen.

Arbeidskrav

Det gis tre arbeidskrav i dette emnet.

Arbeidskrav i aktivitetsfag

«Relasjonsbygging gjennom aktiviteter» består av tre dager med praktisk samhandling med barn og en skriftlig rapport på 3000 +/- 10% ord fra prosessen. Arbeidskravet gjennomføres i gruppe, og gruppemedlemmene er solidarisk ansvarlige for resultatet innad i gruppa.

Gjennom en prosessorientert tilnærming, skal studentene få erfaringer med å bruke aktiviteter i relasjonsbygging med barn over tid. I den praktiske delen av arbeidskravet skal studentene vise at de kan anvende aktivitetsfaglige verktøy og sette i gang og lede ulike aktiviteter innen drama, forming og musikk i samhandling med barn og unge. Fokus vil være på barns hverdagsliv. Arbeidskravet er obligatorisk, og tilstedeværelse beregnes sammen med undervisningen i aktivitetsfag (ni dager + tre dager = tolv dager totalt).

Arbeidskrav som skrives i gruppe

Det leveres et skriftlig arbeidskrav i gruppe på 4500 ord +/- ti prosent. Arbeidskravet skrives i de basisgruppene som lærerne setter opp ved studiestart.

Arbeidskrav som skrives individuelt

Det skal skrives et individuelt arbeidskrav på 2000 ord +/- ti prosent.

Arbeids- og undervisningsformer

For å kunne gå opp til eksamen på emnet, må studentene ha bestått alle tidligere emner i yrkesfaglærerutdanningen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om læring, arbeidsmetoder, verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelse
  • har kunnskap om ulike organisasjonsmodeller i skole, arbeids- og samfunnsliv
  • har kunnskap om yrkenes kultur og plass/rolle i samfunnet både nasjonalt og internasjonalt
  • har grunnleggende kunnskap om ulike forskningsmetoder

Ferdigheter

Studenten

  • kan kartlegge, analysere, utvikle og gjennomføre praktisk arbeid/tjeneste i eget yrkesfag på en bærekraftig og yrkesetisk måte
  • kan vurdere og dokumentere avansert yrkesfaglig arbeid
  • kan etablere og vedlikeholde
  • Kan vurdere ulike helse- og oppvekstfaglige yrkers krav til personlige egenskaper og egnethet, og kan veilede elever i deres yrkesvalg
  • Kan ta i bruk varierte tilnærminger og virkemidler i arbeid med danning og utdanning til omsorgsutøvelse

Generell kompetanse

Studenten

  • kan administrere og lede daglig læringsarbeid
  • kan anvende styringsdokumenter og nyere forskning som grunnlag for kartlegging og analyse av fremtidens kompetansebehov i yrkesutøvelsen
  • kan vurdere egen yrkesutøvelse som fagarbeider i et samfunnsperspektiv nasjonalt og internasjonalt, og kan bidra i en bærekraftig fagutvikling i eget yrkesfag
  • Kan planlegge, gjennomføre og vurdere innovasjons- og endringsarbeid innen eget yrkesområde
  • Kan relatere til, og begrunne egen profesjonsutøvelse ut fra ulike pedagogiske retninger

Vurdering og eksamen

Arbeids- og undervisningsformer i emnet er erfaringsdeling, forelesning/dialogbasert undervisning, rollespill, gruppearbeid, praktisk utviklingsarbeid.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen.

Vurderingsuttrykk

I dette emnet blir studentene gjort kjent med sosialpedagogisk teori og praksis. Sosialpedagogikk henter kunnskap fra flere fag: blant annet juss, psykologi og pedagogikk. Disse fagene blir introdusert i emnet. Psykologiske og pedagogiske perspektiver på barn og unges utvikling og læring er sentralt. Likeledes er grunnleggende rettsprinsipper og juridiske begreper sentralt. Emnet inneholder en introduksjon til konkret barnevernarbeid, både i barneverntjenesten og på andre yrkesområder. Emnet inneholder en innføring i vitenskapsteoretiske temaer og temaer innen etikk. Studentene skal delta i aktiviteter og få erfaring i å bruke aktiviteter i praksis. Det arrangeres et seminar om oppvekst hvor flere fag integreres for å gi innførende kunnskap om barndom i Norge.

Sensorordning

Kunnskaper

Etter gjennomført emne skal studenten ha

  • kunnskap om grunnleggende tema innen barn og unges psykologiske utvikling, sosialisering og oppdragelse
  • kunnskap om at kjønn, kultur, familieformer og klasse har betydning for barn og unges utvikling og deltakelse i samfunnet
  • kunnskap om formål og arbeidsmåter innen sosialpedagogisk og miljøterapeutisk arbeid med barn og unge
  • kunnskap om vitenskapsteoretiske begreper og grunnlagsforståelser
  • kunnskap om betydningen av etikk i praktisk arbeid med mennesker
  • kunnskap om hvordan musikk, drama og forming kan benyttes i sosialpedagogisk arbeid
  • kunnskap om barnevernets organisering, rammer og samfunnsoppdrag
  • kunnskap om barnevernets historie i Norge
  • kunnskap om grunnbegreper og prinsipper i velferdsretten
  • kunnskap om juridisk metode og rettskildelære
  • kunnskap om grunnleggende søketeknikk og kriterier for å vurdere kildekvalitet

Ferdigheter

Studenten skal

  • kunne identifisere sentrale faglige perspektiver og vise at de har betydning for hvordan vi forstår og begrunner faglige avgjørelser
  • kunne sette i gang og lede ulike aktiviteter
  • kunne gjennomføre et livsformsintervju for å utforske barnets hverdagsliv
  • delta og gjennomføre samtaletrening i grupper
  • kunne finne fram til og anvende relevante rettskilder
  • kunne utvikle ferdigheter i studiemetodikk og kunne samhandle med andre om faglige spørsmål
  • kunne komme i gang med å skrive faglige tekster og anvende mal for oppgaveskriving
  • kunne foreta enkle søk etter ulike typer dokumenter, legge inn reservasjoner og håndtere egne lån i Oria
  • kunne velge pålitelige kilder for informasjonsinnhenting

Generell kompetanse

Studenten skal

  • vise respekt for andre og bidra til et aksepterende, inkluderende og åpent studiefellesskap
  • reflektere over betydningen av egen og andres oppvekst og kulturbakgrunn
  • få forståelse for hvordan aktivitetsfagene inngår i barnevernspedagogens relasjonskompetanse

Opptakskrav

I dette emnet veksler arbeidsmåtene mellom forelesninger, arbeid i grupper, individuelt arbeid og veiledning. Studentene deles inn i basisgrupper den første studieuken. Hver basisgruppe får oppnevne en veileder. Studiet oppnevner en veileder for hver basisgruppe.

Det arrangeres et seminar under navnet Oppvekstseminaret.

Det arrangeres et seminar i aktivitetsfag. Der deles studentkullet i tre grupper med utgangspunkt i basisgruppene. Hver av de tre gruppene fordeles på aktivitetsfagene drama, forming og musikk, og har tre undervisningsdager (seks timer hver dag) i hvert av de tre fagene i løpet av en niukers periode. Aktivitet i forbindelse med arbeidskrav på 3 dager kommer i tillegg. Det kreves aktiv deltakelse fra alle studenter i aktivitetsfagsundervisningen.