G1RLE3250 Religion, Philosophies of Life, Ethics and Didactics Course description

Emnet omfatter de religiøse tradisjonene hinduisme og buddhisme og deres grunnleggende ideer og praksiser. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk tilnærming til fagstoffet og en mer overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Emnet innbefatter også livssyn, humanisme, etikk og filosofi. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning. Emnet innbefatter også fagdidaktikk med fokus på fortellingsdidaktikk, samt refleksjoner om studentenes egne holdninger i forhold til mangfold og inkludering.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• religions- og livssynsmangfoldet i grunnskolen
• hinduisme og buddhisme: grunnleggende trosinnhold og oppfatninger, praksis, etikk og estetiske uttrykk
• hinduisme og buddhisme: innhold og betydning av religiøse seremonier og høytider, kunnskap om hellige rom
• hinduisme og buddhisme: ulike forståelser av gud/det guddommelige og ulike forståelser av forholdet mellom tradisjonene
• hinduisme og buddhisme: hellige teksters hovedinnhold, historiske bakgrunn og sentrale fortellinger,
• sikhisme og nyreligiøsitet: kort innføring
• sammenlikninger mellom religiøse tradisjoner og sekulære livssyn
• etiske teorier og bruken av disse i forhold til noen aktuelle problemstillinger
• vestlig filosofihistorie med vekt på antikken, særlig menneskesyn og etikk
• humanisme som filosofisk perspektiv i ulike varianter i brytning med andre menneskesyn gjennom historien
• humanisme som livssyn i historisk kontekst, med vekt på menneskesyn, virkelighetsforståelse, etikk, praksis, og estetiske uttrykk
• fagdidaktikk med særlig vekt på fortellingsdidaktikk og dialog

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre en inkluderende undervisning som gir rom for ulike perspektiver på religion og livssyn
• planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og de flerkulturelle utfordringene
• sette seg inn i unges tanker og forestillinger om religiøse og filosofiske spørsmål og kan samtale med dem om dette
• samtale med unge om forhold som oppstår i forbindelse med vanskelige livssituasjoner
• bruke sentrale arbeidsmåter med vekt på dialog, utforskning, sammenlikning og kritisk og analytisk arbeid i undervisning og læring
• samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget
• gjennomføre tilpasset opplæring i RLE, blant annet med hensyn til elevar med bakgrunn i ulik tro og ulike livssyn
• legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i undervisningen
• kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter
• reflektere kritisk over innholdet i faget, over verdimålsettingene for faget og over forholdet mellom fag, undervisning og egen utvikling i yrkesutøvelsen
• bruke Internett og digitale læremidler på ein kritisk og pedagogisk måte i undervisningen

Generell kompetanse

Studenten

• har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
• kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
• har forståelse for rollen som verdiformidler i den flerkulturelle skolen

Se fagplanen.

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende RLE lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

• Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema (i tredje studieår).
• Minst 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen.
• Deltakelse i fagdidaktisk verksted om filosofi. Det er krav om deltakelse i verkstedet fordi det faglige innholdet gir en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom pensumlitteraturen. Fravær fra verkstedet kan tas igjen ved at studenten deltar på utsatt verksted som blir arrangert senere i semesteret.
• Deltakelse på ekskursjoner til budhisttempel, og hindutempel. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver om lag én A4-side fra besøket.

Hydraulikk og Maskinsystemer gir en grunnkompetanse i hydraulikksystemer og komponenter, forbrenningsmotorer, luftforurensning og støyberegninger, deplasement og sentrifugalpumper og vifter.

Det legges vekt på systemforståelse og beregning av enkeltkomponenter.

Beregninger av hovedkomponenter og funksjonsforståelse av roterende maskineri som: forbrenningsmotorer, pumper, kompressorer vifter og miljøpåvirkninger fra disse.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten erverver kunnskap i

• beregning og dimensjonering av hydrauliske kretser og komponenter med statiske og dynamiske beregninger av strømning, viskositet, strømningstap og energibalanser
• beregningsunderlag og virkemåte for Otto- og Dieselmotorer, gassturbiner og reaksjonsmotorer
• forbrenningskjemi og støkiometriske beregninger
• stempelmaskiners dynamikk, drivstoff og forbrenningslære, avgassanalyse og miljøpåvirkninger
• beregningsunderlag og virkemåte for deplasement- og sentrifugalpumper, kompressorer og vifter, samt kunne gjennomføre støyberegninger for disse
• Eulers pumpeligninger og praktisk bruk av Bernoullis formel

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre systemanalyser og beregne og designe hydrauliske kretser med mekanisk styring
• dimensjonere pumpeanlegg og gjennomføre rørberegninger
• analysere og beregne komponenter i forbrenningsmotorer
• strømningstekniske beregninger
• støkiometriske beregninger og forbrenningskjemi

Generell kompetanse

Studentene får grunnleggende

• forståelse av mekaniske systemkomponentene som de vil møte i yrkeslivet som maskiningeniører
• kompetanse til å delta i faglige diskusjoner og kunne velge riktige komponenter og analysere virkelige system
• helhetsforståelse for hvordan infrastrukturen i vårt moderne samfunn er tuftet på transport, olje- og energiproduksjon, og de miljøutfordringene dette medfører

Forelesninger, laboratorieoppgaver og øvinger med veiledning.