G1PRAK4 Praksis grunnskole 1-7 trinn 4. år Emneplan

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 1-7

Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. – 7. trinn og 5. – 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. – 7. trinn og på programplan for grunnskolelærerutdanning for 1. – 7. trinn, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010.

Innledning

Praksisopplæringen har som overordnet mål at grunnskolelærerstudenter skal utvikle profesjonell lærerkompetanse. Det kan bare skje gjennom et tett samarbeide mellom studiefagene, pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæring. Praksisopplæringen skal ha en progresjon hvor studenten for hvert studieår får flere selvstendige oppgaver og større grad av ansvar.

Følgende temaer fra programplanen skal gjenspeiles i praksisopplæringen:

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv: Høgskolen har et særskilt ansvar for å utdanne lærere som sikrer like vilkår og muligheter for alle barn og unge uansett bakgrunn. Det flerkulturelle perspektivet står derfor sentralt i profesjonsutdanningen.

Kjønns- og likestillingsperspektiv: Elevrolle og relasjon til læreren har sammenheng med kjønn, og undersøkelser viser at det er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, blant annet når det gjelder leseferdigheter. Det er også forskjeller i jenter og gutters oppvekstbetingelser. Praksisopplæringen skal legge til rette for refleksjon om kjønnsroller, likestilling og ulike familiemønstre.

Profesjonsetikk: I praksisopplæringen møter studentene ulike konkrete profesjonsetiske problemstillinger. Studentene skal få mulighet til å reflektere over og aktivt forholde seg til normer og verdier som er knyttet til utøvelse av lærerprofesjonen.

Organisering og arbeidsmåter

ObservasjonStudentene skal hvert studieår ha observasjonsoppgaver knyttet til praksislærers undervisning, og elevers læringsaktiviteter og atferd . Observasjonsoppgaver har utgangspunkt i vurderingsrapporten for det enkelte studieår. Praksislærer vurderer forholdet mellom observasjon og undervisning. Observasjon er mest sentralt første studieår.

UndervisningStudentene skal i løpet av praksisopplæringen alle fire studieår kunne ta økende selvstendig ansvar for undervisningsoppgaver. Første studieår skal studenten ha mulighet til gjennomføre undervisning i samspill med praksislærer eller medstudenter. Studentene skal sikres praksis i studiefagene de har på høgskolen.Planlegging av undervisningStudentene skal gjennom hele studieløpet levere skriftlige planer for undervisning de skal gjennomføre selvstendig eller i samarbeid med medstudenter. Første studieår skal studenten ha mulighet til å planlegge undervisning sammen med praksislærer. Praksislærer utarbeider skriftlige planer for egen undervisning som modell for studentene.

VeiledningPraksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning både individuelt og i gruppe. Veiledningen skal knyttes til profesjonstemaene det enkelte studieår, planlegging og gjennomføring av undervisning og den enkelte students utvikling av lærerkompetanse.Veiledning er et felles ansvar for praksislærer, faglærer (kontaktlærer) og rektor. Partene må avklare roller og oppgaver mht. veiledning.

I forkant av hver praksisperiode (første og andre del) arrangeres det samarbeidsmøte mellom praksislærere og faglærere (kontaktlærere) på høgskolen om gjennomføring og vurdering av praksis.Praksisskolene skal legge til rette for at studentene kan oppsøke skolen også utenom perioder for veiledet praksis.

Refleksjonsdager

Organiseringen av utdanningen skal fremme integrering av teori og praksis slik at begge aspekter bidrar til en god faglig profesjonsrettet og metodisk progresjon for studenten. De to læringsarenaene skal utfylle hverandre slik at kunnskap og ferdigheter fra studiefagene kan anvendes i praksisopplæringen, og erfaringer og kunnskap fra praksisfeltet kan anvendes i studiefagene. For å ivareta sammenhengen mellom teori i studiefagene og praktiske yrkesoppgaver kan det organiseres refleksjonsdager der det faglige innholdet har nær sammenheng med studentens erfaringer fra praksisperiodene.

Refleksjonsdagene finner sted på høgskolen og regnes som del av undervisningen. Det faglige innholdet er knyttet til profesjonstema og arbeidskrav i fagene i utdanningen. Refleksjonsdagene er obligatoriske

Faglærere ved høgskolen har ansvar for planlegging og gjennomføring. Det kan være aktuelt å samarbeide med praksislærerne om refleksjonsdagene. I løpet av studiet trekkes studentene i økende grad inn i planleggingen.

Vurdering

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser det enkelte studieår (konkretisert i vurderingsrapporter). Studenten blir vurdert i gjennomføring av undervisning , ved deltakelse i veiledning og gjennom skriftlige refleksjonslogger .Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår.

I løpet av praksisperioden skriver studentene ukentlige refleksjonslogger. Innholdet i refleksjonslogger skal knyttes til relevante profesjonstema og vurdering av egen utvikling av lærerkompetanse.

Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en vurderingsrapport som er studentenes sluttvurdering. Vurderingsrapporten underskrives av praksislærer.

Vurdering av studenter i praksisopplæring er et felles ansvar mellom praksislærer, faglærer og rektor.Partene må avklare roller og oppgaver mht vurdering.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Dersom en student vurderes til ”ikke bestått” i en praksisperiode, skal praksisutvalget fatte endelig vedtak om karakteren. Studenter som blir vurdert til ”ikke bestått” i en veiledet praksisperiode, kan fullføre det aktuelle semesteret. Deretter må studenten avvente videre studieprogresjon i ett år. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til ”bestått” ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ”ikke bestått” ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 4-5 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo.

Obligatorisk deltakelse

Veiledet praksisopplæring utgjør en sentral del av grunnskolelærerutdanningen. Deltakelse i praksisopplæringen er derfor obligatorisk (jf. retningslinjer for praksisopplæring). Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil kunne få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. For nærmere informasjon, se programplan for grunnskolelærerutdanning for 1. – 7. trinn.

Karakteruttrykk

Praksisopplæringen vurderes til ”bestått”/”ikke bestått” og må være bestått i første studieår før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Praksisopplæring for første studieår: «Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling»

Innhold

Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. Praksisopplæring omfatter observasjon, planlegging, gjennomføring og refleksjon over undervisning, individuelt og i samarbeid med flere. Undervisning skal gjennomføres i større og mindre grupper.

Læringsutbytte

Etter fullført praksisopplæring i første studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om lærerens rolle
• har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring
• har kunnskap om observasjonsmetoder

Ferdigheter

Studenten

• kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning
• kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med fagene
• kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset 1. - 7. trinn
• kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen
• kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering
• kan observere og lede elevers læringsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og profesjonsetiske perspektiver
• kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
• kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger

Profesjonstemaer

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisningen og praksisopplæringen. Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 1 (første studieår) For mer detaljert informasjon se vurderingsrapport:

• Lærerrollen
• Klasseledelse og kontaktlærerfunksjon
• Læreplanarbeid
• Betydningen av lærerens handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på 1. – 7. trinn.

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 1 (første studieår):

• Grunnleggende ferdigheter og begynneropplæring
• Planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med fokus på språk og læring

Arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen 1. år

Språk og læring

Språk og læring er et arbeidskrav i alle de tre fagene studentene har første studieår. Det er en flerfaglig oppgave knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg som har fokus på språk og læring. Studentene får undervisning som støtter opp om temaet i forkant av andre del av praksis, og kommer til praksis med ferdig utarbeidet undervisningsopplegg i matematikk og norsk. Dette skal gjennomføres når kontaktlærer fra HiO er på praksisbesøk. Praksislærer og kontaktlærer skal sammen med studentene evaluere undervisningsoppleggene ved endt gjennomføring.

Praksisopplæring for andre studieår: ”Den lærende eleven”

Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. I andre studieår er det spesielt lagt vekt på elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling.

Læringsutbytte

Etter fullført praksisopplæring i andre studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

- har kunnskap om elevenes bakgrunn og utvikling som utgangspunkt for læring

- har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring

- har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet

- har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser

Ferdigheter

Studenten

- kan utvikle mål for opplæringen i ulike fag og vurdere elevenes måloppnåelse

- kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring

- kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap

- kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt

Generell kompetanse

Studenten

- har innsikt om grunnleggende ferdigheters betydning for læring av fag og elevenes forståelse av fagkunnskap

- har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse

- har innsikt i egen utvikling som lærer

- kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov

Profesjonstemaer

Veiledet praksis i andre studieår forbereder studentene ytterligere på å bli grunnskolelærere for 1. – 7. trinn. Studentene har dette året 15 studiepoeng pedagogikk og elevkunnskap, 15 studiepoeng matematikk og i tillegg 30 studiepoeng i et valgt fag (kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, naturfag eller engelsk). Praksisopplæringen vil derfor ha fokus på studentenes fag og hvordan det arbeides med disse fagene på barnetrinnet.

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i andre studieår følgende profesjonstemaer:

• Tilpasset opplæring og spesialundervisning
• Elevforutsetninger
• Kulturelt og språklig mangfold
• Elevrelasjoner og klasseledelse
• Profesjonsetikk

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 2 (andre studieår):

• Språklig og kulturelt mangfold
• Elevens grunnleggende ferdigheter
• Begynneropplæring

Arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen 2. år

Det vil ofte være arbeidskrav knyttet opp mot praksis. Vurderingsrapporten viser hvilke arbeidskrav som til enhver tid gjelder. Det vil være arbeidskrav knyttet til studentenes valgte fag (30 studiepoeng).

Praksisopplæring for tredje og fjerde studieår: «Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet»

Innhold

I tredje studieår er det spesielt lagt vekt på skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis, slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. Praksis tredje studieår har et omfang på 30 dager og skal være på 1.-7. trinn.

I fjerde studieår er praksis 10 dager på 1-7 trinn og det legges vekt på skolen som lærende organisasjon og hvordan man kan legge til rette for kontinuerlig fornying av lærerkompetansen

Læringsutbytte

Etter fullført praksisopplæring i tredje og fjerde studieår skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling
• har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
• har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon

Ferdighet

Studenten

• kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse
• kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæringen
• kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever
• kan delta i lokalt læreplanarbeid
• kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen
• kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på
• kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet
• har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse
• har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og profesjonsetiske perspektiver
• har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse
• har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører

Profesjonstemaer

Veiledet praksisopplæring i det tredje og fjerde studieåret forbereder studenten ytterligere på å bli grunnskolelærer fra 1.-7. trinn. I første og andre år har studenten hatt 30 studiepoeng i norsk (fag 1) og matematikk (fag II). I tillegg har de 30 studiepoeng i enten kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, naturfag eller engelsk (fag III) I tredje studieår har studentene 30 studiepoeng i enten RLE, mat og helse, samfunnsfag, matematikk II eller norsk II. Disse fagene er sentrale i praksisopplæringen i respektive studieår.

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn vektlegger klasselærerrollen. Studentene skal i hovedsak ha praksisopplæring i sine valgfag, men følger i tillegg praksislærerens/teamets øvrige timeplan, Det blir fokusert på at studentene får veiledet praksis i fag som studentene har valgt de første tre årene av studiet. Praksislærer og studenter diskuterer hvordan det arbeides med disse skolefagene i norsk skole og på praksisskolen spesielt. I de ulike fagplanene omtales praksis med utgangspunkt i profesjonstemaene for studieåret og det enkelte skolefags egenart.

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i tredje og fjerde studieår følgende profesjonstemaer:

• Praktisk-estetiske læringsprosesser
• Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter
• Elevenes deltakelse
• Lokalt utviklingsarbeid
• Samarbeid med aktører i og utenfor skolen
• Overganger mellom skoleslag
• Handle i tråd med profesjonsetiske krav
• Skolens rolle i et demokratisk samfunn

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 3 (tredje studieår):

• Mangfold og inkludering / Diversity and Inclusive Education -
• Bærekraftig utvikling og global bevissthet
• Lokalt utviklingsarbeid

Vurderingsrapporten for praksisopplæringen i tredie studieår knytter seg til de profesjonstemaer som ligger implisitt i det følgende flerfaglige arbeidet.

I høstsemesteret det 3. året dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftigutvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag.

I vårsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeid er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.

Se fagplanen.

The introductory part of the subject deals with how a wide range of diseases and injuries alter cells and tissues, and how this manifests as changes in the functions of tissues, organs, and the body as a whole. As the course progresses, the focus shifts to acute disease processes and injuries that can cause organ dysfunction, how this is detected through robust examinations, and how it is treated.

A paramedic must have knowledge of clinical examination, patient history-taking and documentation related to emergency medical conditions and must be able to make sound assessments and decisions related to ill and injured patients’ priority, treatment and transport needs. The course provides an introduction to tentative diagnostics and emergency medical intervention and is based on recommendations given by surgical, medical, anaesthetic, and paramedical professional environments regarding treatment measures.

The course is normally taught in English, but can be taught in Norwegian if no English-speaking students are taking the course.

Se fagplanen.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can explain the most common diseases that may require medical or surgical treatment, focusing on symptoms, signs and findings, disease progression, and treatment in children and adults
• can describe the most common tests and examinations used to diagnose disease
• can describe various drug groups for the most common internal medicine diseases and diseases requiring surgery, with emphasis on effects, possible side effects, and interactions
• can describe diseases of the musculoskeletal system
• can describe common electrolyte disturbances and related symptoms
• can explain injury mechanisms, kinetics and assessment of energy transfer
• can explain methods of clinical examination and explain the connection between tentative diagnostics and treatment interventions
• can explain the most common acute injuries and illnesses
• can explain how ageing can affect the development and treatment of emergency medical conditions
• can explain how different work methods, interventions and medical equipment are to be used in different emergency medical situations
• can explain drug use for emergency medical conditions
• can explain medical emergency decision-making and choice of treatment and transport strategies
• can refer to legislation linked to the disclosure and reporting obligation, duty to act and notice of death
• can describe the background for documentation with patient care report forms
• can discuss when specialist assistance is required
• is familiar with further need for clinical examination and treatment for different illness and injury conditions so that patients can be sorted into categories based on the best effective level of care principle
• can explain relevant research in the paramedical domain
• can explain the connection between symptoms and emergency medical conditions and injuries
• can explain the principles of documentation and use of patient care report forms
• can explain the principles of prehospital pain management

Skills

The student

• can use reference works such as the Felleskatalogen and the Drug Handbook
• can work with relevant infection control clothing and handle infectious materials
• can apply professional knowledge in written presentations
• is proficient in treatment methods for respiratory disorders, oxygenation failure, and ventilation failure, including non-invasive ventilation
• can perform an independent systematic clinical examination and then implement interventions and choose work methods in cooperation with a fellow student
• can use relevant medical equipment in assessment, perform clinical assessment and treatment
• can record and interpret an electrocardiogram (ECG) and explain the correlation with the patient’s condition
• can perform essential airway measures, including manual manoeuvres, use of simple aids, mask ventilation, and use of supraglottic tools
• masters the use of equipment to remove foreign body objects, such as Magill’s forceps and laryngoscope
• can carry out advanced cardiopulmonary resuscitation in adults (Advanced Life Support - ALS)
• can assess the risk of complications and implement preventive and treatment measures, also in cooperation with other healthcare workers´
• can assess the treatment level a patient is to be transported to
• can take and document a patient’s case history, and carry out and document clinical examinations and interventions
• can document a clinical examination
• can administer prehospital pain management in accordance with recognised principles

General competence

The student

• can reflect on how knowledge of the most common diseases and causes of health failure is central to the practice of paramedicine
• understands how disease, poisoning, and injuries manifest through vital signs and symptoms
• can plan and complete work tasks linked to tentative diagnosis and intervention in patients in the most important emergency conditions, diseases and injuries
• can apply clinical guidelines and scholarly articles within the emergency medical domain
• can explain how the medical condition / trauma condition, different health institutions’ treatment capacity, transportation distance and modes of transport affect the choice of prehospital resources and transport destination

Se fagplanen.

The following required coursework must be approved before the student can take the exam:

• Minimum attendance of 80% in student groups
• Minimum attendance of 90% in simulation and skills training
• Minimum attendance of 80% at seminar and workshop
• Multiple-choice questions, 60% correct answers on digital multiple-choice questions.
• Written assignment in groups of up to three students, 2,000 words (+/- 10%)
• Individual practical test in the simulation and skills centre. Procedures from all topics reviewed in the simulation and skills centre can be included in the test.

Se fagplanen.

Grade scale A-F.