G1PRAK4 Praksis grunnskole 1-7 trinn 4. år Emneplan

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 1-7

Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. – 7. trinn og 5. – 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. – 7. trinn og på programplan for grunnskolelærerutdanning for 1. – 7. trinn, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010.

Innledning

Praksisopplæringen har som overordnet mål at grunnskolelærerstudenter skal utvikle profesjonell lærerkompetanse. Det kan bare skje gjennom et tett samarbeide mellom studiefagene, pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæring. Praksisopplæringen skal ha en progresjon hvor studenten for hvert studieår får flere selvstendige oppgaver og større grad av ansvar.

Følgende temaer fra programplanen skal gjenspeiles i praksisopplæringen:

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv: Høgskolen har et særskilt ansvar for å utdanne lærere som sikrer like vilkår og muligheter for alle barn og unge uansett bakgrunn. Det flerkulturelle perspektivet står derfor sentralt i profesjonsutdanningen.

Kjønns- og likestillingsperspektiv: Elevrolle og relasjon til læreren har sammenheng med kjønn, og undersøkelser viser at det er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, blant annet når det gjelder leseferdigheter. Det er også forskjeller i jenter og gutters oppvekstbetingelser. Praksisopplæringen skal legge til rette for refleksjon om kjønnsroller, likestilling og ulike familiemønstre.

Profesjonsetikk: I praksisopplæringen møter studentene ulike konkrete profesjonsetiske problemstillinger. Studentene skal få mulighet til å reflektere over og aktivt forholde seg til normer og verdier som er knyttet til utøvelse av lærerprofesjonen.

Organisering og arbeidsmåter

ObservasjonStudentene skal hvert studieår ha observasjonsoppgaver knyttet til praksislærers undervisning, og elevers læringsaktiviteter og atferd . Observasjonsoppgaver har utgangspunkt i vurderingsrapporten for det enkelte studieår. Praksislærer vurderer forholdet mellom observasjon og undervisning. Observasjon er mest sentralt første studieår.

UndervisningStudentene skal i løpet av praksisopplæringen alle fire studieår kunne ta økende selvstendig ansvar for undervisningsoppgaver. Første studieår skal studenten ha mulighet til gjennomføre undervisning i samspill med praksislærer eller medstudenter. Studentene skal sikres praksis i studiefagene de har på høgskolen.Planlegging av undervisningStudentene skal gjennom hele studieløpet levere skriftlige planer for undervisning de skal gjennomføre selvstendig eller i samarbeid med medstudenter. Første studieår skal studenten ha mulighet til å planlegge undervisning sammen med praksislærer. Praksislærer utarbeider skriftlige planer for egen undervisning som modell for studentene.

VeiledningPraksislærer skal legge til rette for at studentene får veiledning både individuelt og i gruppe. Veiledningen skal knyttes til profesjonstemaene det enkelte studieår, planlegging og gjennomføring av undervisning og den enkelte students utvikling av lærerkompetanse.Veiledning er et felles ansvar for praksislærer, faglærer (kontaktlærer) og rektor. Partene må avklare roller og oppgaver mht. veiledning.

I forkant av hver praksisperiode (første og andre del) arrangeres det samarbeidsmøte mellom praksislærere og faglærere (kontaktlærere) på høgskolen om gjennomføring og vurdering av praksis.Praksisskolene skal legge til rette for at studentene kan oppsøke skolen også utenom perioder for veiledet praksis.

Refleksjonsdager

Organiseringen av utdanningen skal fremme integrering av teori og praksis slik at begge aspekter bidrar til en god faglig profesjonsrettet og metodisk progresjon for studenten. De to læringsarenaene skal utfylle hverandre slik at kunnskap og ferdigheter fra studiefagene kan anvendes i praksisopplæringen, og erfaringer og kunnskap fra praksisfeltet kan anvendes i studiefagene. For å ivareta sammenhengen mellom teori i studiefagene og praktiske yrkesoppgaver kan det organiseres refleksjonsdager der det faglige innholdet har nær sammenheng med studentens erfaringer fra praksisperiodene.

Refleksjonsdagene finner sted på høgskolen og regnes som del av undervisningen. Det faglige innholdet er knyttet til profesjonstema og arbeidskrav i fagene i utdanningen. Refleksjonsdagene er obligatoriske

Faglærere ved høgskolen har ansvar for planlegging og gjennomføring. Det kan være aktuelt å samarbeide med praksislærerne om refleksjonsdagene. I løpet av studiet trekkes studentene i økende grad inn i planleggingen.

Vurdering

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser det enkelte studieår (konkretisert i vurderingsrapporter). Studenten blir vurdert i gjennomføring av undervisning , ved deltakelse i veiledning og gjennom skriftlige refleksjonslogger .Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår.

I løpet av praksisperioden skriver studentene ukentlige refleksjonslogger. Innholdet i refleksjonslogger skal knyttes til relevante profesjonstema og vurdering av egen utvikling av lærerkompetanse.

Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en vurderingsrapport som er studentenes sluttvurdering. Vurderingsrapporten underskrives av praksislærer.

Vurdering av studenter i praksisopplæring er et felles ansvar mellom praksislærer, faglærer og rektor.Partene må avklare roller og oppgaver mht vurdering.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Dersom en student vurderes til ”ikke bestått” i en praksisperiode, skal praksisutvalget fatte endelig vedtak om karakteren. Studenter som blir vurdert til ”ikke bestått” i en veiledet praksisperiode, kan fullføre det aktuelle semesteret. Deretter må studenten avvente videre studieprogresjon i ett år. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til ”bestått” ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ”ikke bestått” ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 4-5 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo.

Obligatorisk deltakelse

Veiledet praksisopplæring utgjør en sentral del av grunnskolelærerutdanningen. Deltakelse i praksisopplæringen er derfor obligatorisk (jf. retningslinjer for praksisopplæring). Manglende deltakelse medfører at studenten ikke vil kunne få vurdert praksisperioden. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende vurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetlig vurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. For nærmere informasjon, se programplan for grunnskolelærerutdanning for 1. – 7. trinn.

Karakteruttrykk

Praksisopplæringen vurderes til ”bestått”/”ikke bestått” og må være bestått i første studieår før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Praksisopplæring for første studieår: «Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling»

Innhold

Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. Praksisopplæring omfatter observasjon, planlegging, gjennomføring og refleksjon over undervisning, individuelt og i samarbeid med flere. Undervisning skal gjennomføres i større og mindre grupper.

Læringsutbytte

Etter fullført praksisopplæring i første studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om lærerens rolle
• har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring
• har kunnskap om observasjonsmetoder

Ferdigheter

Studenten

• kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning
• kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med fagene
• kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset 1. - 7. trinn
• kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen
• kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering
• kan observere og lede elevers læringsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og profesjonsetiske perspektiver
• kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
• kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger

Profesjonstemaer

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisningen og praksisopplæringen. Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 1 (første studieår) For mer detaljert informasjon se vurderingsrapport:

• Lærerrollen
• Klasseledelse og kontaktlærerfunksjon
• Læreplanarbeid
• Betydningen av lærerens handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på 1. – 7. trinn.

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 1 (første studieår):

• Grunnleggende ferdigheter og begynneropplæring
• Planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med fokus på språk og læring

Arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen 1. år

Språk og læring

Språk og læring er et arbeidskrav i alle de tre fagene studentene har første studieår. Det er en flerfaglig oppgave knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg som har fokus på språk og læring. Studentene får undervisning som støtter opp om temaet i forkant av andre del av praksis, og kommer til praksis med ferdig utarbeidet undervisningsopplegg i matematikk og norsk. Dette skal gjennomføres når kontaktlærer fra HiO er på praksisbesøk. Praksislærer og kontaktlærer skal sammen med studentene evaluere undervisningsoppleggene ved endt gjennomføring.

Praksisopplæring for andre studieår: ”Den lærende eleven”

Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. I andre studieår er det spesielt lagt vekt på elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling.

Læringsutbytte

Etter fullført praksisopplæring i andre studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

- har kunnskap om elevenes bakgrunn og utvikling som utgangspunkt for læring

- har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring

- har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet

- har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser

Ferdigheter

Studenten

- kan utvikle mål for opplæringen i ulike fag og vurdere elevenes måloppnåelse

- kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring

- kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap

- kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt

Generell kompetanse

Studenten

- har innsikt om grunnleggende ferdigheters betydning for læring av fag og elevenes forståelse av fagkunnskap

- har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse

- har innsikt i egen utvikling som lærer

- kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov

Profesjonstemaer

Veiledet praksis i andre studieår forbereder studentene ytterligere på å bli grunnskolelærere for 1. – 7. trinn. Studentene har dette året 15 studiepoeng pedagogikk og elevkunnskap, 15 studiepoeng matematikk og i tillegg 30 studiepoeng i et valgt fag (kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, naturfag eller engelsk). Praksisopplæringen vil derfor ha fokus på studentenes fag og hvordan det arbeides med disse fagene på barnetrinnet.

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i andre studieår følgende profesjonstemaer:

• Tilpasset opplæring og spesialundervisning
• Elevforutsetninger
• Kulturelt og språklig mangfold
• Elevrelasjoner og klasseledelse
• Profesjonsetikk

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 2 (andre studieår):

• Språklig og kulturelt mangfold
• Elevens grunnleggende ferdigheter
• Begynneropplæring

Arbeidskrav knyttet til praksisopplæringen 2. år

Det vil ofte være arbeidskrav knyttet opp mot praksis. Vurderingsrapporten viser hvilke arbeidskrav som til enhver tid gjelder. Det vil være arbeidskrav knyttet til studentenes valgte fag (30 studiepoeng).

Praksisopplæring for tredje og fjerde studieår: «Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet»

Innhold

I tredje studieår er det spesielt lagt vekt på skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis, slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. Praksis tredje studieår har et omfang på 30 dager og skal være på 1.-7. trinn.

I fjerde studieår er praksis 10 dager på 1-7 trinn og det legges vekt på skolen som lærende organisasjon og hvordan man kan legge til rette for kontinuerlig fornying av lærerkompetansen

Læringsutbytte

Etter fullført praksisopplæring i tredje og fjerde studieår skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling
• har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
• har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon

Ferdighet

Studenten

• kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse
• kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæringen
• kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever
• kan delta i lokalt læreplanarbeid
• kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen
• kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på
• kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet
• har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse
• har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og profesjonsetiske perspektiver
• har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse
• har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører

Profesjonstemaer

Veiledet praksisopplæring i det tredje og fjerde studieåret forbereder studenten ytterligere på å bli grunnskolelærer fra 1.-7. trinn. I første og andre år har studenten hatt 30 studiepoeng i norsk (fag 1) og matematikk (fag II). I tillegg har de 30 studiepoeng i enten kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, naturfag eller engelsk (fag III) I tredje studieår har studentene 30 studiepoeng i enten RLE, mat og helse, samfunnsfag, matematikk II eller norsk II. Disse fagene er sentrale i praksisopplæringen i respektive studieår.

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn vektlegger klasselærerrollen. Studentene skal i hovedsak ha praksisopplæring i sine valgfag, men følger i tillegg praksislærerens/teamets øvrige timeplan, Det blir fokusert på at studentene får veiledet praksis i fag som studentene har valgt de første tre årene av studiet. Praksislærer og studenter diskuterer hvordan det arbeides med disse skolefagene i norsk skole og på praksisskolen spesielt. I de ulike fagplanene omtales praksis med utgangspunkt i profesjonstemaene for studieåret og det enkelte skolefags egenart.

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i tredje og fjerde studieår følgende profesjonstemaer:

• Praktisk-estetiske læringsprosesser
• Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter
• Elevenes deltakelse
• Lokalt utviklingsarbeid
• Samarbeid med aktører i og utenfor skolen
• Overganger mellom skoleslag
• Handle i tråd med profesjonsetiske krav
• Skolens rolle i et demokratisk samfunn

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 3 (tredje studieår):

• Mangfold og inkludering / Diversity and Inclusive Education -
• Bærekraftig utvikling og global bevissthet
• Lokalt utviklingsarbeid

Vurderingsrapporten for praksisopplæringen i tredie studieår knytter seg til de profesjonstemaer som ligger implisitt i det følgende flerfaglige arbeidet.

I høstsemesteret det 3. året dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftigutvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag.

I vårsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeid er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.

Fagplan for Norsk 2 i grunnskolelærarutdanninga 1.–7. trinn

Fagplanen byggjer på forskrift om rammeplan for grunnskolelærarutdanningane for 1. – 7. trinn og 5. – 10. trinn, fastsett av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanninga 1. – 7. trinn og programplan for grunnskolelærarutdanning for 1. – 7. trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsett av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Fagplan for Norsk 2 (30 studiepoeng) vart godkjend av fakultetsstyret 20. mars 2012. Revisjon godkjend på fullmakt av leiar i studieutvalet 30. juni 2015. Redaksjonelle endringar lagt inn 7. april 2016. Pensum oppdatert 9. juni 2017.

Innleiing

Norsk er det største skolefaget og berande for læringa også i andre fag. Språk er grunnleggjande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Formålet med norskfaget er å gi studentane høve til å vidareutvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for norskopplæring i grunnskolen. Studentane får ei utvida, forskingsbasert innsikt i norsk språk-, tekst- og litteraturvitskap. Arbeidet har også eit allmenndannande siktemål. Studiet skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon. Studentane møter kulturarven og moderne tekstar i form av skjønnlitteratur og sakprosa, og dei blir utfordra til å drøfte og reflektere omkring identitet og fellesskap, etikk og verdiformidling i eit fleirkulturelt samfunn. Der det er naturleg, kan studentane ta del i utviklingsarbeidet til lærarane.

Studiet Norsk 2 (30 studiepoeng) byggjer vidare på Norsk 1 i grunnskolelærarutdanninga (eller samsvarande kompetanse) og kan veljast av tredje- eller fjerdeårsstudentar, og av eksterne søkjarar. Studiet er retta mot studentar som vil spesialisere seg for arbeid som norsklærar på barnetrinnet.

Opptakskrav

Eksterne søkjarar må ha bestått lærarutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg er det krav om bestått Norsk 1 (30 studiepoeng) i grunnskolelærarutdanning for 1.-7. trinn (ev. Norsk 1 frå allmennlærerutdanninga).

Progresjonskrav

Sjå programplan for grunnskolelærarutdanning 1.–7.trinn.

Innhald

Faglege hovudemne

• Norsk som identitets- og danningsfag
• Litteratur, særleg barne- og ungdomslitteratur
• Litteratur-, tekst- og biletanalyse
• Lesing og skriving
• Vurdering og kartlegging
• Språkhistorie
• Språkkunnskap
• Munnlegheit

Læringsutbytte

Etter fullført studium har studenten følgjande læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• har inngåande kjennskap til teoriar om lesing og skriving, særleg knytt til den andre lese- og skriveopplæringa
• har kunnskapar om språklege endringsprosessar, i fortid og samtid, om normeringsspørsmål i moderne norsk og om sentrale kjenneteikn ved norske dialektar
• har kunnskapar om kva for funksjonar lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om kva som kjenneteiknar språkleg kommunikasjon i ulike medium
• har utvida kunnskapar om munnlege og skriftlege sjangrar og innsikt i korleis elevar frå 1. til 7. trinn utviklar kunnskapar om desse og kan nytte dei i eige tekstarbeid
• har litteraturhistorisk oversikt, kunnskapar om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teoriar om samansette tekstar
• har kunnskap om kva som skjer når ein barnelitterær tekst blir overført frå eit medium til eit anna (adaptasjon)

Ferdigheiter

Studenten

• kan organisere og drive tilpassa lese- og skriveopplæring for 1. til 7. trinn etter fagleg grunngitte prinsipp, også for elevar med norsk som andrespråk
• kan bruke språk- og tekstkunnskap aktivt i rettleiing av elevar i lese- og skriveprosessen
• kan vurdere og reflektere omkring ulike slags prøver i lesing og skriving og nytte resultatet av dei til fagleg utvikling for elevane
• kan leggje til rette for den munnlege språkutviklinga til elevane
• kan rettleie i arbeidet med tekstar slik at elevane kan utvikle seg sjølve, skaffe seg kunnskapar og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile
• kan samanlikne tekstar skrivne for barn med omsyn til innhald, form og funksjon
• kan setje sentrale norske tekstar inn i ein historisk samanheng, tolke dei og sjå dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur
• kan lese, analysere, tolke og vurdere samansette tekstar og setje dei inn i ein større kulturell og offentleg samanheng

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
• har innsikt i norskfaget ut frå forsking og i høve til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå eit historisk perspektiv på faget
• har eit medvite forhold til korleis samtalen mellom lærar og elevar, og samtalen elevane imellom, kan fungere som reiskap for læring

Organisering og arbeidsmåtar

Arbeidet i kurset vil i stor grad integrere dei faglege og dei didaktiske aspekta. Det vil vere ein kombinasjon av førelesing, gruppearbeid og individuelt arbeid. Arbeidskrava blir i nokon grad knytte opp mot observasjon og erfaringar i praksis. Studentane vil få variert erfaring med presentasjon, respons og fagleg refleksjon. Utvikling mot lærarprofesjonen og dei ulike arenaene i yrket vil vere aktuelt, t.d. tekstar retta både mot elevar, kollegaer og føresette. IKT blir nytta som eit verktøy i undervisninga til eiga skriving, presentasjon og tileigning av fagstoff. Studentane vil vidare få erfaring med og innsikt i å vere digital i norsk, mellom anna ved å vurdere, produsere og lese ulike digitale tekstar.

Fagovergripande perspektiv

I Norsk 2 vil ein jobbe mot arbeidet som framtidig klasselærar og teamlærar ved å nytte varierte metodar og tilnærmingar i undervisning og eige arbeid. Heile faget er profesjonsinnretta med fokus på forskingsbasert teori, læreplanforankring og didaktikk. Faget gir djupare innføring i dei grunnleggjande ferdigheitene, med særleg vekt på skriving, lesing, digital kompetanse og munnlegheit. Vurderingskompetanse og respons står sentralt, både retta mot elevar og medstudentar. Norskfaget har den fleirkulturelle, samansette barneskolen som fokus, der kjønns- og likestillingsperspektiv også blir vektlagt.

Fleirfagleg arbeid

I haustsemesteret i tredje studieår dreier det fleirfaglege arbeidet seg om berekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringar som vi står overfor i dag. Entreprenørielle arbeidsmåtar er ein del av dette fleirfaglege emnet.

I vårsemesteret i tredje studieår dreier det fleirfaglege arbeidet seg om mangfald og inkludering i skolen. Utgangspunktet er eit breitt mangfaldsomgrep som omfattar språk, livssyn, kjønn og kultur. Eit viktig mål med dette fleirfaglege arbeidet er å gjere studentane i stand til å sjå og bruke mangfaldet i skolen som ein ressurs.

For å kunne gå opp til avsluttande eksamen i faga i fjerde studieår, er det krav om deltaking på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før…». Profesjonsrekka blir gjennomført på fellestida til studentane eller på tidspunkt utover tider for fagstudia. Innhald og fokus vil kunne variere fra år til år, og blir gjort kjent på årsplanen til studentane.

Praksisopplæring

Praksisopplæringa i grunnskolelærarutdanningane er rettleidd og går over fire studieår. For nærare informasjon om praksisopplæringa, sjå plan for praksisopplæring i grunnskolelærarutdanninga 1.-7. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringa er det beskrive profesjonstemaer for dei ulike studieåra. Vidareutdanningsstudentar har ikkje veileda praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Desse profesjonstema er innhald i praksisopplæringa i det tredje studieåret

• Lærarens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplanar
• Klasseleiing – elevanes deltaking
• Lokalt utviklingsarbeid
• Samarbeid med aktørar i og utanfor skolen
• Overgangar elevane møter i utdanningsløpet
• Handle og begrunne ut frå profesjonsetiske krav og utfordringar
• Skolens rolle i eit demokratisk og fleirkulturelt samfunn

Internasjonalisering

Til noen av fagstudia er det høve til utanlandsopphald i 3 månader i sjette semester som rommar både praksis, bachelor og fordjupingsoppgåve i valt fag. Nærare oversikt over reisemål, søknadsrutinar og førebuing og alternativ fordjupingsoppgåve finst på nettsidene.

Vurdering

Arbeidskrav

Haust:

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende for å få gå opp til individuell skriftleg heimeeksamen.

• Arbeidskrav knytta til fleirfagleg arbeid.
• Didaktisk presentasjon i gruppe med felles notat og individuell skriftleg refleksjon etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Målform: bokmål.
• Digital multimodal bildebok i gruppe etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Målform: valfri.
• Analyse og vurdering av elevtekst etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Målform: nynorsk.

Vår:

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende for å få gå opp til munnleg individuell eksamen med presentasjon.

• Arbeidskrav knytta til fleirfagleg arbeid.
• Adaptasjon med munnleg forteljing av klassisk verk for vaksne, tilpassa elevar på barnetrinnet. Gruppevis presentasjon med respons etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Målform tilpassa forteljinga.
• Utforming av informasjon til føresette om fagleg emne etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Individuelt arbeid, respons og felles publisering. Målform: bokmål.
• Utvikling av didaktisk læremiddel i gruppe med presentasjon etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Valfri målform.

Det vil i tillegg vere arbeidskrav i haust- og vårsemesteret som er knytte til fleirfaglege tema.

Arbeidskrava skal vere utførte innan fristar som går fram av undervisningsplanane for norskfaget.

Fråvere dokumentert med til dømes sjukemelding fritek ikkje for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller anna dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlengd frist. I kvart einskilt høve må ein avtale med læraren ny frist for å innfri arbeidskravet.

Arbeidskrav blir vurderte til ”Godkjent” eller ”Ikkje godkjent”. Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga ”Ikkje godkjent”, har høve til maksimum to nye innleveringar/utføringar. Studentane må då sjølve avtale ny vurdering av arbeidskravet med faglærar.

Fagleg aktivitet med krav om deltaking

Det er krav om deltaking i undervisninga fordi det inngår aktivitetar som krev samhandling, drøfting og refleksjon i direkte tilknyting til aktivitetar, oppgåver og anna undervisning. Manglande deltaking i faglege aktivitetar nemnde over, medfører at studentar ikkje får avleggje eksamen. Sjukdom fritek ikkje frå kravet om deltaking. For å avleggje eksamen krevst minimum 80 % deltaking. I særs spesielle høve kan studenten bli pålagt å gjennomføre eit alternativt arbeidskrav som erstatning for manglande frammøte.

Skikkavurdering

Lærarutdanningsinstitusjonar har ansvar for å vurdere om studentar er skikka for læraryrket. Slik vurdering går føre seg gjennom heile studiet og inngår i ei heilskapleg vurdering av studentens faglege og personlege føresetnader for å kunne fungere som lærar. Ein student som utgjer ein mogleg fare for elevars liv, fysiske og psykiske helse, rettar og tryggleik, er ikkje skikka for yrket. Studentar som viser lita evne til å meistre læraryrket, skal så tidleg som mogeleg i utdanninga bli informerte om dette. Dei skal eventuelt få råd og rettleiing slik at dei kan forbetre seg, eller få råd om å avslutte utdanninga. Konkrete vedtak om studenten er skikka som lærar, kan fattast gjennom heile studiet.

For nærare informasjon, sjå høgskolens nettstad.

Avsluttande vurdering

Eksamen

Haust (15 studiepoeng). Kode: G1NOR3100

Skriftleg individuell samansett heimeeksamen i bokmål og nynorsk. Studenten får ei todelt oppgåve, éi knytt til litteratur, éi til språk. Studenten skal nytte éi målform på kvar oppgåve, og vel sjølv fordelinga mellom bokmål og nynorsk. Innlevering 9 dagar etter oppgåva er gitt, inga rettleiing frå faglærar i perioden. Omfanget på dei to delane skal vere ca. 1200 ord på kvar, totalt ca. 2400 ord. Det blir nytta to interne sensorar og ekstern sensor. Det blir gitt gradert karakter.

Vår (15 studiepoeng). Kode: G1NOR3200

Munnleg individuell eksamen med presentasjon. Studenten får tre dagar før eksamenstidspunktet eit tema innan anten litteratur eller språk. Studenten skal førebu ein fagleg og didaktisk presentasjon med sjølvformulert problemstilling og val av fokus. I vurderinga vil ein vektleggje fagleg og didaktisk innhald, presentasjonsform og munnleg framstillingsevne. For studentar som har hatt utanlandspraksis blir fordjupingsoppgåva ein del av grunnlaget for presentasjonsdelen. Etter presentasjonen trekkjer studenten eit emne innan den andre delen (litteratur eller språk). Munnleg høyring. Det blir nytta intern sensor og ekstern sensor. Det blir gitt gradert karakter.

Samla karakter i faget blir sett ut frå karakterane på individuell skriftleg heimeeksamen og individuell munnleg eksamen med presentasjon. Vekting 50:50.

Vurderingskriterium

A: Framifrå. Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart utmerkjer seg. Det vitnar om svært god fagkunnskap, stor grad av sjølvstendig tenking og har svært godt språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser svært høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.

B: Mykje god. Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap, sjølvstendig tenking og har mykje godt språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.

C: God. Arbeidet er ein jamt god prestasjon som har innslag av sjølvstendig tenking og er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser eit godt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.

D: Nokså god. Arbeidet har manglar i fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser avgrensa fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.

E: Tilstrekkeleg. Arbeidet har klare manglar i fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg, men tilfredsstiller minimumskrava. Arbeidet viser svært avgrensa fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.

F: Ikkje bestått. Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap eller språk, munnleg og skriftleg. Det manglar fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.

Ny/utsett eksamen

Ny/utsett eksamen blir gjennomført innan rimeleg tid etter ordinær eksamen.

Vilkåra for å gå opp til ny/utsett eksamen er handsama i forskrift om studium og eksamen ved OsloMet. Studentar er sjølv ansvarlege for å melde seg opp til ny/utsett eksamen.

Faglege hovudemne

• Norsk som identitets- og danningsfag.
• Litteratur, særleg barne- og ungdomslitteratur.
• Litteratur-, tekst- og biletanalyse.
• Lesing og skriving.
• Vurdering og kartlegging.
• Språkhistorie.
• Språkkunnskap.
• Munnlegheit.

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Se fagplanen.

Se fagplanen.