G1NOR3100 Norsk 2, høst Emneplan

Fagplan for Norsk 2 i grunnskolelærarutdanninga 1.–7. trinn

Fagplanen byggjer på forskrift om rammeplan for grunnskolelærarutdanningane for 1. – 7. trinn og 5. – 10. trinn, fastsett av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanninga 1. – 7. trinn og programplan for grunnskolelærarutdanning for 1. – 7. trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsett av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Fagplan for Norsk 2 (30 studiepoeng) vart godkjend av fakultetsstyret 20. mars 2012. Revisjon godkjend på fullmakt av leiar i studieutvalet 30. juni 2015. Redaksjonelle endringar lagt inn 7. april 2016. Pensum oppdatert 9. juni 2017.

Innleiing

Norsk er det største skolefaget og berande for læringa også i andre fag. Språk er grunnleggjande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Formålet med norskfaget er å gi studentane høve til å vidareutvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for norskopplæring i grunnskolen. Studentane får ei utvida, forskingsbasert innsikt i norsk språk-, tekst- og litteraturvitskap. Arbeidet har også eit allmenndannande siktemål. Studiet skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon. Studentane møter kulturarven og moderne tekstar i form av skjønnlitteratur og sakprosa, og dei blir utfordra til å drøfte og reflektere omkring identitet og fellesskap, etikk og verdiformidling i eit fleirkulturelt samfunn. Der det er naturleg, kan studentane ta del i utviklingsarbeidet til lærarane.

Studiet Norsk 2 (30 studiepoeng) byggjer vidare på Norsk 1 i grunnskolelærarutdanninga (eller samsvarande kompetanse) og kan veljast av tredje- eller fjerdeårsstudentar, og av eksterne søkjarar. Studiet er retta mot studentar som vil spesialisere seg for arbeid som norsklærar på barnetrinnet.

Opptakskrav

Eksterne søkjarar må ha bestått lærarutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg er det krav om bestått Norsk 1 (30 studiepoeng) i grunnskolelærarutdanning for 1.-7. trinn (ev. Norsk 1 frå allmennlærerutdanninga).

Progresjonskrav

Sjå programplan for grunnskolelærarutdanning 1.–7.trinn.

Innhald

Faglege hovudemne

• Norsk som identitets- og danningsfag
• Litteratur, særleg barne- og ungdomslitteratur
• Litteratur-, tekst- og biletanalyse
• Lesing og skriving
• Vurdering og kartlegging
• Språkhistorie
• Språkkunnskap
• Munnlegheit

Læringsutbytte

Etter fullført studium har studenten følgjande læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• har inngåande kjennskap til teoriar om lesing og skriving, særleg knytt til den andre lese- og skriveopplæringa
• har kunnskapar om språklege endringsprosessar, i fortid og samtid, om normeringsspørsmål i moderne norsk og om sentrale kjenneteikn ved norske dialektar
• har kunnskapar om kva for funksjonar lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om kva som kjenneteiknar språkleg kommunikasjon i ulike medium
• har utvida kunnskapar om munnlege og skriftlege sjangrar og innsikt i korleis elevar frå 1. til 7. trinn utviklar kunnskapar om desse og kan nytte dei i eige tekstarbeid
• har litteraturhistorisk oversikt, kunnskapar om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teoriar om samansette tekstar
• har kunnskap om kva som skjer når ein barnelitterær tekst blir overført frå eit medium til eit anna (adaptasjon)

Ferdigheiter

Studenten

• kan organisere og drive tilpassa lese- og skriveopplæring for 1. til 7. trinn etter fagleg grunngitte prinsipp, også for elevar med norsk som andrespråk
• kan bruke språk- og tekstkunnskap aktivt i rettleiing av elevar i lese- og skriveprosessen
• kan vurdere og reflektere omkring ulike slags prøver i lesing og skriving og nytte resultatet av dei til fagleg utvikling for elevane
• kan leggje til rette for den munnlege språkutviklinga til elevane
• kan rettleie i arbeidet med tekstar slik at elevane kan utvikle seg sjølve, skaffe seg kunnskapar og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile
• kan samanlikne tekstar skrivne for barn med omsyn til innhald, form og funksjon
• kan setje sentrale norske tekstar inn i ein historisk samanheng, tolke dei og sjå dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur
• kan lese, analysere, tolke og vurdere samansette tekstar og setje dei inn i ein større kulturell og offentleg samanheng

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
• har innsikt i norskfaget ut frå forsking og i høve til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå eit historisk perspektiv på faget
• har eit medvite forhold til korleis samtalen mellom lærar og elevar, og samtalen elevane imellom, kan fungere som reiskap for læring

Organisering og arbeidsmåtar

Arbeidet i kurset vil i stor grad integrere dei faglege og dei didaktiske aspekta. Det vil vere ein kombinasjon av førelesing, gruppearbeid og individuelt arbeid. Arbeidskrava blir i nokon grad knytte opp mot observasjon og erfaringar i praksis. Studentane vil få variert erfaring med presentasjon, respons og fagleg refleksjon. Utvikling mot lærarprofesjonen og dei ulike arenaene i yrket vil vere aktuelt, t.d. tekstar retta både mot elevar, kollegaer og føresette. IKT blir nytta som eit verktøy i undervisninga til eiga skriving, presentasjon og tileigning av fagstoff. Studentane vil vidare få erfaring med og innsikt i å vere digital i norsk, mellom anna ved å vurdere, produsere og lese ulike digitale tekstar.

Fagovergripande perspektiv

I Norsk 2 vil ein jobbe mot arbeidet som framtidig klasselærar og teamlærar ved å nytte varierte metodar og tilnærmingar i undervisning og eige arbeid. Heile faget er profesjonsinnretta med fokus på forskingsbasert teori, læreplanforankring og didaktikk. Faget gir djupare innføring i dei grunnleggjande ferdigheitene, med særleg vekt på skriving, lesing, digital kompetanse og munnlegheit. Vurderingskompetanse og respons står sentralt, både retta mot elevar og medstudentar. Norskfaget har den fleirkulturelle, samansette barneskolen som fokus, der kjønns- og likestillingsperspektiv også blir vektlagt.

Fleirfagleg arbeid

I haustsemesteret i tredje studieår dreier det fleirfaglege arbeidet seg om berekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringar som vi står overfor i dag. Entreprenørielle arbeidsmåtar er ein del av dette fleirfaglege emnet.

I vårsemesteret i tredje studieår dreier det fleirfaglege arbeidet seg om mangfald og inkludering i skolen. Utgangspunktet er eit breitt mangfaldsomgrep som omfattar språk, livssyn, kjønn og kultur. Eit viktig mål med dette fleirfaglege arbeidet er å gjere studentane i stand til å sjå og bruke mangfaldet i skolen som ein ressurs.

For å kunne gå opp til avsluttande eksamen i faga i fjerde studieår, er det krav om deltaking på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før…». Profesjonsrekka blir gjennomført på fellestida til studentane eller på tidspunkt utover tider for fagstudia. Innhald og fokus vil kunne variere fra år til år, og blir gjort kjent på årsplanen til studentane.

Praksisopplæring

Praksisopplæringa i grunnskolelærarutdanningane er rettleidd og går over fire studieår. For nærare informasjon om praksisopplæringa, sjå plan for praksisopplæring i grunnskolelærarutdanninga 1.-7. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringa er det beskrive profesjonstemaer for dei ulike studieåra. Vidareutdanningsstudentar har ikkje veileda praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Desse profesjonstema er innhald i praksisopplæringa i det tredje studieåret

• Lærarens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplanar
• Klasseleiing – elevanes deltaking
• Lokalt utviklingsarbeid
• Samarbeid med aktørar i og utanfor skolen
• Overgangar elevane møter i utdanningsløpet
• Handle og begrunne ut frå profesjonsetiske krav og utfordringar
• Skolens rolle i eit demokratisk og fleirkulturelt samfunn

Internasjonalisering

Til noen av fagstudia er det høve til utanlandsopphald i 3 månader i sjette semester som rommar både praksis, bachelor og fordjupingsoppgåve i valt fag. Nærare oversikt over reisemål, søknadsrutinar og førebuing og alternativ fordjupingsoppgåve finst på nettsidene.

Vurdering

Arbeidskrav

Haust:

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende for å få gå opp til individuell skriftleg heimeeksamen.

• Arbeidskrav knytta til fleirfagleg arbeid.
• Didaktisk presentasjon i gruppe med felles notat og individuell skriftleg refleksjon etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Målform: bokmål.
• Digital multimodal bildebok i gruppe etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Målform: valfri.
• Analyse og vurdering av elevtekst etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Målform: nynorsk.

Vår:

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende for å få gå opp til munnleg individuell eksamen med presentasjon.

• Arbeidskrav knytta til fleirfagleg arbeid.
• Adaptasjon med munnleg forteljing av klassisk verk for vaksne, tilpassa elevar på barnetrinnet. Gruppevis presentasjon med respons etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Målform tilpassa forteljinga.
• Utforming av informasjon til føresette om fagleg emne etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Individuelt arbeid, respons og felles publisering. Målform: bokmål.
• Utvikling av didaktisk læremiddel i gruppe med presentasjon etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Valfri målform.

Det vil i tillegg vere arbeidskrav i haust- og vårsemesteret som er knytte til fleirfaglege tema.

Arbeidskrava skal vere utførte innan fristar som går fram av undervisningsplanane for norskfaget.

Fråvere dokumentert med til dømes sjukemelding fritek ikkje for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller anna dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlengd frist. I kvart einskilt høve må ein avtale med læraren ny frist for å innfri arbeidskravet.

Arbeidskrav blir vurderte til ”Godkjent” eller ”Ikkje godkjent”. Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga ”Ikkje godkjent”, har høve til maksimum to nye innleveringar/utføringar. Studentane må då sjølve avtale ny vurdering av arbeidskravet med faglærar.

Fagleg aktivitet med krav om deltaking

Det er krav om deltaking i undervisninga fordi det inngår aktivitetar som krev samhandling, drøfting og refleksjon i direkte tilknyting til aktivitetar, oppgåver og anna undervisning. Manglande deltaking i faglege aktivitetar nemnde over, medfører at studentar ikkje får avleggje eksamen. Sjukdom fritek ikkje frå kravet om deltaking. For å avleggje eksamen krevst minimum 80 % deltaking. I særs spesielle høve kan studenten bli pålagt å gjennomføre eit alternativt arbeidskrav som erstatning for manglande frammøte.

Skikkavurdering

Lærarutdanningsinstitusjonar har ansvar for å vurdere om studentar er skikka for læraryrket. Slik vurdering går føre seg gjennom heile studiet og inngår i ei heilskapleg vurdering av studentens faglege og personlege føresetnader for å kunne fungere som lærar. Ein student som utgjer ein mogleg fare for elevars liv, fysiske og psykiske helse, rettar og tryggleik, er ikkje skikka for yrket. Studentar som viser lita evne til å meistre læraryrket, skal så tidleg som mogeleg i utdanninga bli informerte om dette. Dei skal eventuelt få råd og rettleiing slik at dei kan forbetre seg, eller få råd om å avslutte utdanninga. Konkrete vedtak om studenten er skikka som lærar, kan fattast gjennom heile studiet.

For nærare informasjon, sjå høgskolens nettstad.

Avsluttande vurdering

Eksamen

Haust (15 studiepoeng). Kode: G1NOR3100

Skriftleg individuell samansett heimeeksamen i bokmål og nynorsk. Studenten får ei todelt oppgåve, éi knytt til litteratur, éi til språk. Studenten skal nytte éi målform på kvar oppgåve, og vel sjølv fordelinga mellom bokmål og nynorsk. Innlevering 9 dagar etter oppgåva er gitt, inga rettleiing frå faglærar i perioden. Omfanget på dei to delane skal vere ca. 1200 ord på kvar, totalt ca. 2400 ord. Det blir nytta to interne sensorar og ekstern sensor. Det blir gitt gradert karakter.

Vår (15 studiepoeng). Kode: G1NOR3200

Munnleg individuell eksamen med presentasjon. Studenten får tre dagar før eksamenstidspunktet eit tema innan anten litteratur eller språk. Studenten skal førebu ein fagleg og didaktisk presentasjon med sjølvformulert problemstilling og val av fokus. I vurderinga vil ein vektleggje fagleg og didaktisk innhald, presentasjonsform og munnleg framstillingsevne. For studentar som har hatt utanlandspraksis blir fordjupingsoppgåva ein del av grunnlaget for presentasjonsdelen. Etter presentasjonen trekkjer studenten eit emne innan den andre delen (litteratur eller språk). Munnleg høyring. Det blir nytta intern sensor og ekstern sensor. Det blir gitt gradert karakter.

Samla karakter i faget blir sett ut frå karakterane på individuell skriftleg heimeeksamen og individuell munnleg eksamen med presentasjon. Vekting 50:50.

Vurderingskriterium

A: Framifrå. Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart utmerkjer seg. Det vitnar om svært god fagkunnskap, stor grad av sjølvstendig tenking og har svært godt språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser svært høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.

B: Mykje god. Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap, sjølvstendig tenking og har mykje godt språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.

C: God. Arbeidet er ein jamt god prestasjon som har innslag av sjølvstendig tenking og er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser eit godt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.

D: Nokså god. Arbeidet har manglar i fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser avgrensa fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.

E: Tilstrekkeleg. Arbeidet har klare manglar i fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg, men tilfredsstiller minimumskrava. Arbeidet viser svært avgrensa fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.

F: Ikkje bestått. Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap eller språk, munnleg og skriftleg. Det manglar fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.

Ny/utsett eksamen

Ny/utsett eksamen blir gjennomført innan rimeleg tid etter ordinær eksamen.

Vilkåra for å gå opp til ny/utsett eksamen er handsama i forskrift om studium og eksamen ved OsloMet. Studentar er sjølv ansvarlege for å melde seg opp til ny/utsett eksamen.

Fagplan for Norsk 2 (30 studiepoeng) vart godkjend av fakultetsstyret 20. mars 2012. Redaksjonelle endringar lagt inn 16. juni 2014. Pensum oppdatert 19. mai 2015. Revisjon godkjend på fullmakt av leiar i studieutvalet 30. juni 2015. Redaksjonelle endringar lagt inn 7. april 2016. Pensum oppdatert 9. juni 2017.

Fagplanen byggjer på forskrift om rammeplan for grunnskolelærarutdanningane for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn, fastsett av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningsliner for grunnskolelærarutdanninga 1. - 7. trinn og programplan for grunnskolelærarutdanning for 1. - 7. trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsett av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Norsk er det største skolefaget og berande for læringa også i andre fag. Språk er grunnleggjande for tenking, forståing, oppleving og kommunikasjon. Formålet med norskfaget er å gi studentane høve til å vidareutvikle eit fagleg og didaktisk grunnlag for norskopplæring i grunnskolen. Studentane får ei utvida, forskingsbasert innsikt i norsk språk-, tekst- og litteraturvitskap. Arbeidet har også eit allmenndannande siktemål. Studiet skal sikre eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, studentane sitt eige arbeid med språk og tekstar og didaktisk refleksjon. Studentane møter kulturarven og moderne tekstar i form av skjønnlitteratur og sakprosa, og dei blir utfordra til å drøfte og reflektere omkring identitet og fellesskap, etikk og verdiformidling i eit fleirkulturelt samfunn. Der det er naturleg, kan studentane ta del i utviklingsarbeidet til lærarane.

Studiet Norsk 2 (30 studiepoeng) byggjer vidare på Norsk 1 i grunnskolelærarutdanninga (eller samsvarande kompetanse) og kan veljast av tredje- eller fjerdeårsstudentar, og av eksterne søkjarar. Studiet er retta mot studentar som vil spesialisere seg for arbeid som norsklærar på barnetrinnet.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har god kjennskap til relevant naturfagdidaktisk forskning
• har kjennskap til eksempler på hvordan naturvitenskapene har utviklet seg gjennom historien
• har oversikt over cellens oppbygging og hovedfunksjoner og hvordan egenskaper påvirkes av arv og miljø
• forstår hvordan naturlig seleksjon kan gi tilpasninger og hvordan denne og andre mekanismer kan føre til evolusjonær endring av arter og populasjoner
• har oversikt over virkninger av rusmidler og rusmiddelrelaterte helseskader
• har kjennskap til kroppens organsystemer med spesielt fokus på helsemessige aspekter
• har kjennskap til hovedtypene av kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå, og hvordan disse kan relateres til fenomener i hverdagen og i naturen
• har oversikt over oppbygning og egenskaper av de viktigste organiske stoffgruppene
• har gode kunnskaper om global oppvarming og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene
• har gode kunnskaper om energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
• har kunnskaper om grunnleggende mekanikk, elektrisitet og magnetisme, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger
• har kjennskap til utviklingen av universet og vårt solsystem

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan anvende relevant naturfagutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter
• kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi tilpasset tilbakemelding
• kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske løsninger
• kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig informasjon og fagstoff, og anvende det i undervisning og drøftinger med kolleger
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi
• kan bruke faget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
• har god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Etter fullført studium har studenten følgjande læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• har inngåande kjennskap til teoriar om lesing og skriving, særleg knytt til den andre lese- og skriveopplæringa
• har kunnskapar om språklege endringsprosessar, i fortid og samtid, om normeringsspørsmål i moderne norsk og om sentrale kjenneteikn ved norske dialektar
• har kunnskapar om kva for funksjonar lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om kva som kjenneteiknar språkleg kommunikasjon i ulike medium
• har utvida kunnskapar om munnlege og skriftlege sjangrar og innsikt i korleis elevar frå 1. til 7. trinn utviklar kunnskapar om desse og kan nytte dei i eige tekstarbeid
• har litteraturhistorisk oversikt, kunnskapar om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teoriar om samansette tekstar
• har kunnskap om kva som skjer når ein barnelitterær tekst blir overført frå eit medium til eit anna (adaptasjon)

Ferdigheiter

Studenten

• kan organisere og drive tilpassa lese- og skriveopplæring for 1. til 7. trinn etter fagleg grunngitte prinsipp, også for elevar med norsk som andrespråk
• kan bruke språk- og tekstkunnskap aktivt i rettleiing av elevar i lese- og skriveprosessen
• kan vurdere og reflektere omkring ulike slags prøver i lesing og skriving og nytte resultatet av dei til fagleg utvikling for elevane
• kan leggje til rette for den munnlege språkutviklinga til elevane
• kan rettleie i arbeidet med tekstar slik at elevane kan utvikle seg sjølve, skaffe seg kunnskapar og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile
• kan samanlikne tekstar skrivne for barn med omsyn til innhald, form og funksjon
• kan setje sentrale norske tekstar inn i ein historisk samanheng, tolke dei og sjå dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur
• kan lese, analysere, tolke og vurdere samansette tekstar og setje dei inn i ein større kulturell og offentleg samanheng

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
• har innsikt i norskfaget ut frå forsking og i høve til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå eit historisk perspektiv på faget
• har eit medvite forhold til korleis samtalen mellom lærar og elevar, og samtalen elevane imellom, kan fungere som reiskap for læring

Faglege hovudemne

• Norsk som identitets- og danningsfag.
• Litteratur, særleg barne- og ungdomslitteratur.
• Litteratur-, tekst- og biletanalyse.
• Lesing og skriving.
• Vurdering og kartlegging.
• Språkhistorie.
• Språkkunnskap.
• Munnlegheit.

Arbeidet i kurset vil i stor grad integrere dei faglege og dei didaktiske aspekta. Det vil vere ein kombinasjon av førelesing, gruppearbeid og individuelt arbeid. Arbeidskrava blir i nokon grad knytte opp mot observasjon og erfaringar i praksis. Studentane vil få variert erfaring med presentasjon, respons og fagleg refleksjon. Utvikling mot lærarprofesjonen og dei ulike arenaene i yrket vil vere aktuelt, t.d. tekstar retta både mot elevar, kollegaer og føresette. IKT blir nytta som eit verktøy i undervisninga til eiga skriving, presentasjon og tileigning av fagstoff. Studentane vil vidare få erfaring med og innsikt i å vere digital i norsk, mellom anna ved å vurdere, produsere og lese ulike digitale tekstar.

Fagovergripande perspektiv

I Norsk 2 vil ein jobbe mot arbeidet som framtidig klasselærar og teamlærar ved å nytte varierte metodar og tilnærmingar i undervisning og eige arbeid. Heile faget er profesjonsinnretta med fokus på forskingsbasert teori, læreplanforankring og didaktikk. Faget gir djupare innføring i dei grunnleggjande ferdigheitene, med særleg vekt på skriving, lesing, digital kompetanse og munnlegheit. Vurderingskompetanse og respons står sentralt, både retta mot elevar og medstudentar. Norskfaget har den fleirkulturelle, samansette barneskolen som fokus, der kjønns- og likestillingsperspektiv også blir vektlagt.

Fleirfagleg arbeid

I haustsemesteret i tredje studieår dreier det fleirfaglege arbeidet seg om berekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringar som vi står overfor i dag. Entreprenørielle arbeidsmåtar er ein del av dette fleirfaglege emnet.

I vårsemesteret i tredje studieår dreier det fleirfaglege arbeidet seg om mangfald og inkludering i skolen. Utgangspunktet er eit breitt mangfaldsomgrep som omfattar språk, livssyn, kjønn og kultur. Eit viktig mål med dette fleirfaglege arbeidet er å gjere studentane i stand til å sjå og bruke mangfaldet i skolen som ein ressurs.

For å kunne gå opp til avsluttande eksamen i faga i fjerde studieår, er det krav om deltaking på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka blir gjennomført på fellestida til studentane eller på tidspunkt utover tider for fagstudia. Innhald og fokus vil kunne variere fra år til år, og blir gjort kjent på årsplanen til studentane.

Praksisopplæring

Praksisopplæringa i grunnskolelærarutdanningane er rettleidd og går over fire studieår. For nærare informasjon om praksisopplæringa, sjå plan for praksisopplæring i grunnskolelærarutdanninga 1.-7. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringa er det beskrive profesjonstemaer for dei ulike studieåra. Vidareutdanningsstudentar har ikkje veileda praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Desse profesjonstema er innhald i praksisopplæringa i det tredje studieåret

• Lærarens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplanar.
• Klasseleiing - elevanes deltaking.
• Lokalt utviklingsarbeid.
• Samarbeid med aktørar i og utanfor skolen.
• Overgangar elevane møter i utdanningsløpet.
• Handle og begrunne ut frå profesjonsetiske krav og utfordringar.
• Skolens rolle i eit demokratisk og fleirkulturelt samfunn .

Internasjonalisering

Til noen av fagstudia er det høve til utanlandsopphald i 3 månader i sjette semester som rommar både praksis, bachelor og fordjupingsoppgåve i valt fag. Nærare oversikt over reisemål, søknadsrutinar og førebuing og alternativ fordjupingsoppgåve finst på nettsidene.

Haust

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende for å få gå opp til individuell skriftleg samansett heimeeksamen.

• Arbeidskrav knytta til fleirfagleg arbeid.
• Didaktisk presentasjon i gruppe med felles notat og individuell refleksjon etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Målform: bokmål.
• Digital multimodal bildebok i gruppe etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Målform: valfri.
• Analyse og vurdering av elevtekst etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Målform: nynorsk.

Vår

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende for å få gå opp til munnleg individuell eksamen med presentasjon.

• Arbeidskrav knytta til fleirfagleg arbeid.
• Adaptasjon med munnleg forteljing av klassisk verk for vaksne, tilpassa elevar på barnetrinnet. Gruppevis presentasjon med respons etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Målform tilpassa forteljinga.
• Utforming av informasjon til føresette om fagleg emne etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Individuelt arbeid, respons og felles publisering. Målform: bokmål.
• Utvikling av didaktisk læremiddel i gruppe med presentasjon etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Valfri målform.

Det vil i tillegg vere arbeidskrav i haust- og vårsemesteret som er knytte til fleirfaglege tema.

Arbeidskrava skal vere utførte innan fristar som går fram av undervisningsplanane for norskfaget.

Fråvere dokumentert med til dømes sjukemelding fritek ikkje for å innfri arbeidskrav. Studentar som på grunn av sjukdom eller anna dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, kan få forlengd frist. I kvart einskilt høve må ein avtale med læraren ny frist for å innfri arbeidskravet.

Arbeidskrav blir vurderte til "Godkjent" eller "Ikkje godkjent". Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga "Ikkje godkjent", har høve til maksimum to nye innleveringar/utføringar. Studentane må då sjølve avtale ny vurdering av arbeidskravet med faglærar.

Fagleg aktivitet med krav om deltaking

Det er krav om deltaking i undervisninga fordi det inngår aktivitetar som krev samhandling, drøfting og refleksjon i direkte tilknyting til aktivitetar, oppgåver og anna undervisning. Manglande deltaking i faglege aktivitetar nemnde over, medfører at studentar ikkje får avleggje eksamen. Sjukdom fritek ikkje frå kravet om deltaking. For å avleggje eksamen krevst minimum 80 % deltaking. I særs spesielle høve kan studenten bli pålagt å gjennomføre eit alternativt arbeidskrav som erstatning for manglande frammøte.

Skikkavurdering

Lærarutdanningsinstitusjonar har ansvar for å vurdere om studentar er skikka for læraryrket. Slik vurdering går føre seg gjennom heile studiet og inngår i ei heilskapleg vurdering av studentens faglege og personlege føresetnader for å kunne fungere som lærar. Ein student som utgjer ein mogleg fare for elevars liv, fysiske og psykiske helse, rettar og tryggleik, er ikkje skikka for yrket. Studentar som viser lita evne til å meistre læraryrket, skal så tidleg som mogeleg i utdanninga bli informerte om dette. Dei skal eventuelt få råd og rettleiing slik at dei kan forbetre seg, eller få råd om å avslutte utdanninga. Konkrete vedtak om studenten er skikka som lærar, kan fattast gjennom heile studiet.

Eksamen Haust (15 studiepoeng). Kode: G1NOR3100

Skriftleg individuell samansett heimeeksamen i bokmål og nynorsk. Studenten får ei todelt oppgåve, éi knytt til litteratur, éi til språk. Studenten skal nytte éi målform på kvar oppgåve, og vel sjølv fordelinga mellom bokmål og nynorsk. Innlevering 9 dagar etter oppgåva er gitt, inga rettleiing frå faglærar i perioden. Omfanget på dei to delane skal vere ca. 1200 ord på kvar, totalt ca. 2400 ord. Det blir nytta to interne sensorar og ekstern sensor. Det blir gitt gradert karakter.

Vår (15 studiepoeng). Kode: G1NOR3200

Munnleg individuell eksamen med presentasjon. Studenten får tre dagar før eksamenstidspunktet eit tema innan anten litteratur eller språk. Studenten skal førebu ein fagleg og didaktisk presentasjon med sjølvformulert problemstilling og val av fokus. I vurderinga vil ein vektleggje fagleg og didaktisk innhald, presentasjonsform og munnleg framstillingsevne. For studentar som har hatt utanlandspraksis blir fordjupingsoppgåva ein del av grunnlaget for presentasjonsdelen. Etter presentasjonen trekkjer studenten eit emne innan den andre delen (litteratur eller språk). Munnleg høyring. Det blir nytta intern sensor og ekstern sensor. Det blir gitt gradert karakter.

Samla karakter i faget blir sett ut frå karakterane på individuell skriftleg heimeeksamen og individuell munnleg eksamen med presentasjon. Vekting 50:50.

Vurderingskriterium

• A: Framifrå: Arbeidet er ein framifrå prestasjon som klart utmerkjer seg. Det vitnar om svært god fagkunnskap, stor grad av sjølvstendig tenking og har svært godt språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser svært høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
• B: Mykje god: Arbeidet er ein mykje god prestasjon som ligg over gjennomsnittet. Det vitnar om mykje god fagkunnskap, sjølvstendig tenking og har mykje godt språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
• C: God: Arbeidet er ein jamt god prestasjon som har innslag av sjølvstendig tenking og er tilfredsstillande når det gjeld fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser eit godt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
• D: Nokså god: Arbeidet har manglar i fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg. Arbeidet viser avgrensa fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
• E: Tilstrekkeleg: Arbeidet har klare manglar i fagkunnskap og språk, munnleg og skriftleg, men tilfredsstiller minimumskrava. Arbeidet viser svært avgrensa fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.
• F: Ikkje bestått: Arbeidet tilfredsstiller ikkje minimumskrava til fagkunnskap eller språk, munnleg og skriftleg. Det manglar fagleg refleksjon rundt problemstillingar knytte til norskopplæring på barnetrinnet.

Ny/utsett eksamen blir gjennomført innan rimeleg tid etter ordinær eksamen.

Vilkåra for å gå opp til ny/utsett eksamen er handsama i forskrift om studium og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølv ansvarlege for å melde seg opp til ny/utsett eksamen.

Gradert karakter A-F.

Vurderingskriterier

A, Fremragende: Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

B, Meget god: Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

C, God: Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

D, Nokså god: Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.

Vurderes av intern og ekstern sensor

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.

Forkunnskapskrav og opptakskrav

Ved utlysning for eksterne søkere kreves det bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg må søkeren ha fullført og bestått Naturfag 1, 1.-7. trinn , eller tilsvarende.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Studentmedvirkning - temautvalg

Studiet i naturfag er organisert i hovedtemaer (se under). Fagdidaktikk inngår i alle hovedtemaene. Ved studiets start inndeles studentene i temautvalg knyttet til hovedtemaene i studiet. Arbeidsoppgavene til temautvalget avtales med faglærer.

Kjemi 2

Temaet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i grunnskolen.

• Organiske stoffer i hverdagen.
• Næringsstoffer.
• Beregninger og tillaging av løsninger.
• Mer om syrer og baser.
• Mer om redoksreaksjoner.

Fysikk 2

Temaet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning i grunnskolen.

• Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk.
• Undervisning og læring av begreper som brukes om
  • elektrisitet, magnetisme og elektronikk
  • energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
  • atom- og kjernefysikk
  • solsystemet, universet, universets utvikling, romfart og romforskning

• Samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse av kjerneenergi.
• Om praktisk arbeid i fysikk.

Teknologi i skolen 2

Temaet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk.

• Teknologi og teknologididaktikk.
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter innen byggkonstruksjoner og bærende strukturer. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.

Kropp og helse 2

Temaet gir mer kunnskap om kroppens organsystemer og en innføring i cellenes biologi og hvordan egenskaper påvirkes av arvestoffet og miljøet. Temaet går videre på didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om kropp og helse.

• Cellebiologi.
• DNA-molekylet og genetikk.
• Litt om bioteknologi.
• Organsystemer:
  • Nervesystemet.
  • Hormoner.
  • Immunforsvaret.
  • Urinveissystemet.

• Rusmidler og skader fra rusmidler.

Det miljøbevisste mennesket

Temaet omfatter kunnskap om miljøutfordringer og miljøundervisning i skolen. Hovedtemaet er delvis prosjektorganisert.

• Jordas klima.
• Den normale drivhuseffekten, endring i drivhuseffekten og global oppvarming, årsaker, konsekvenser og tiltak.
• Effekten av ozonlaget, endring av ozonlaget, årsaker, konsekvenser og tiltak.
• Bærekraftig utvikling og miljøutfordringer.

Jorda, planeten som ble levende 2

I fjerde studieår omfatter temaet evolusjonsteorien og hvordan planter og dyr tilpasser seg miljøet.

• Darwins evolusjonsteori, tidlige teorier om utvikling og evolusjon som grunnlaget for moderne biologi.
• Biologiske mekanismer bak evolusjon; naturlig seleksjon og hvordan populasjoner og arter endres over tid.
• Tilpasninger til miljø i et naturlig økosystem.

Å være lærer i naturfag 2

• Naturfagdidaktiske forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt, f.eks. TIMSS, PISA og ROSE.
• Ulike arbeidsformer i naturfag.
• Om rollen som fagansvarlig i naturfag.
• Vurdering i naturfag.
• Studietur til ASE-konferansen i England.