G1NAT3100 Naturfaget i Kunnskapsløftet Emneplan

Inntil tre A4 sider egenskrevne notater

Det benyttes to interne sensorer (YF/PF). Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet

Yrkesfag (YF) og profesjonsfag (PF):

• Yrkesfaglig fordypning (YF)
• Teknikk og teknologisk utvikling i eget fagbrevområde (YF/PF)
• Anvende dybdekompetanse som yrkesfaglærer (YF/PF)
• Yrkesdidaktisk utviklingsarbeid i eget yrke (YF/PF)
• Dokumentasjon av pedagogisk, didaktisk og faglig yrkesutøvelse (YF/PF)
• Andre særegne trekk og utfordringer i bransjen (YF)
• Bruk av IKT i yrkes- og samfunnsperspektiv (digital kompetanse) (YF/PF)
• Systemforståelse og ta utgangspunkt i helhetlige systemer (YF/PF)
• Praktisk bruk av IKT i yrkesopplæringen (YF/PF)

Innholdet i kurset er delt i seks hovedemner. Emnene må sees i sammenheng, det kan trekkes tråder mellom arbeidet i de ulike emnene. Naturfaget som helhet danner en forståelse av sammenhengene i naturen og oppbyggingen av jorda og universet.

Hovedemner:

• Jorda, planeten som ble levende 1.
• Kjemi 1.
• Fysikk 1.
• Teknologi i skolen 1.
• Kropp og helse 1.
• Å være lærer i naturfag 1.

Oversikt over hovedemnene

Jorda, planeten som ble levende 1

Emnet omfatter noe geofag og deler av biologien, med vekt på økologi og artskunnskap. I tillegg har vi et miljøfokus på begrepet -bærekraftig utvikling-. Emnet belyser praktiske og didaktiske utfordringer knyttet til feltarbeid og biologi- og geofag.

• Samspillet mellom de levende organismene og miljøet - økosystemer og påvirkning på økosystemer.
• Feltarbeid i naturfag.
• Det biologiske mangfoldet, artskunnskap.
• -Bærekraftig utvikling- og miljøutfordringer knyttet til tap av biologisk mangfold.
• Kretsløp i naturen.
• Livets og jordas opprinnelse - geologisk og biologisk utvikling.
• Mineraler, bergarter og bergartsdannelse.
• Vær og klima.

Kjemi 1

Emnet omfatter grunnleggende kjemiske begreper og reaksjoner i vår hverdag og belyser didaktiske utfordringer knyttet til kjemiundervisning i grunnskolen.

• Kjemi i skolen og kjemididaktikk.
• Undervisning og læring av begreper som brukes om stoffer.
• Om praktisk arbeid i kjemi.
• Sikkerhet, oppbevaring og håndtering av stoffer.
• Grunnstoffene og periodesystemet.
• Stoffers oppbygning, egenskaper og nomenklatur - belyst ved modeller.
• Generelt om kjemiske reaksjoner.
• Hovedtyper av kjemiske reaksjoner.

Fysikk 1

Emnet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning i grunnskolen.

• Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk.
• Undervisning og læring av begreper som brukes om
  • vann, luft, lyd og lys
  • kraft, arbeid, effekt og energi
  • vårt solsystem
  • Kjennskap til noen fysiske fenomener i dagliglivet, før og nå, knyttet til vann, luft, lyd, lys eller energibruk
  • Om praktisk arbeid i fysikk

Teknologi i skolen I

Emnet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk

• Teknologi og teknologididaktikk.
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.

Kropp og helse 1

Emnet omfatter kunnskaper om de delene av biologien som omhandler kroppens fysiologi i tillegg til aktuelle emner innenfor helse og livsstil. Det belyser innfallsporter til undervisning om kroppen for elevene og didaktiske utfordringer knyttet til undervisning om kropp og helse.

• Oversikt over organsystemene.
• Sanser - med vekt på syn og hørsel.
• Nervesystemet.
• Blodets kretsløp og respirasjon.
• Fordøyelsessystemet.
• Skjelett og muskler.
• Fra befruktning til voksen. Pubertet.
• Helse og livsstil.

Å være lærer i naturfag

Temaet er fagovergripende og deler av det vil også gjennomsyre de andre emnene. I tillegg går vi mer spesielt inn i den delen av naturfagdidaktikken som er generell for alle deler av naturfagene.

• Begynneropplæring i naturfag.
• Skolefaget naturfag; begrunnelser for fagets plass i skolen.
• Naturfagutstyr og varierte undervisningsmetoder i naturfag.
• Modeller i naturfag.
• Grunnleggende ferdigheter i naturfag.
• -Naturfagspråket-.
• Hverdagsforestillinger i naturfag.
• Naturfag i den flerkulturelle skolen.
• Jenter, gutter og naturfag - interesser og prestasjoner.

Organisering

Organisering av undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid/prosjekt, ekskursjoner og individuelt arbeid alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. Det vil være enkelte ekskursjoner i felt eller på høgskolen som kan strekke seg over hele arbeidsdager. Dette vil gå fram av semesterplanene.

Arbeidsmåter

Studentene vil møte varierte arbeidsmåter i faget. Naturfagene omfatter teori og en rekke praktiske ferdigheter. Opplæring i naturfagenes praktiske ferdigheter foregår gjennom arbeid i felt eller i naturfagrom. Didaktiske ferdigheter oppøves blant annet gjennom arbeid på de ulike undervisningsarenaene, gjennom diskusjoner, framlegg, skriftlige refleksjoner, gruppearbeid, veiledning og praksis.

Flerfaglig samarbeid

Det er to flerfaglige emner andre studieår som alle studentene deltar i uavhengig av fag. I høstsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om samarbeid mellom praktisk-estetiske fag og andre skolefag. I vårsemesteret er temaet grunnleggende ferdigheter i alle fag.

Praksisopplæring

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 1.-7. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager.

Elevene og naturfag - gjennomgående temaer i praksisopplæringen

• Bli kjent med naturfagrom eller naturfagsamling, naturfagutstyr og hvordan arbeid med naturfag organiseres ved skolen.
• Undervisningsarbeidet skal inkludere demonstrasjoner og elevforsøk.
• Det skal være fokus på hvordan man best får teori og forsøk til å henge sammen for elevene.

Det lages en -naturfag-i-praksis--rapport.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i naturfag 1 avlegges:

I hovedemnet Jorda, planeten som ble levende:

• Skriftlig rapport fra feltarbeid (inntil 1500 ord).
• Feltkurs med for- og etterarbeid.

I hovedemnet Kjemi 1:

• Praktisk prøve i laboratorieteknikker.
• Prøve i navn og formler for uorganiske forbindelser .

I hovedemnet Fysikk 1:

• Gruppepresentasjon.
• Forsøk med individuell skriftlig rapport (inntil 1500 ord) .

I hovedemnet Teknologi i skolen1:

• Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter som gjelder utnyttelse og overføring av energi. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.

I hovedemnet Kropp og helse:

• Designe og lage en modell som viser utseende og funksjon til et av kroppens organer/organsystemer framlegg i gruppe og skriftlig rapport (inntil 1500 ord) .

I hovedemnet Å være lærer i naturfag:

• Et individuelt over-tid-prosjekt med framlegg. Det knyttes IKT-krav til prosjektet.
• Presentasjon av naturfagnyhet.
• Deltagelse i et emneutvalg.
• Naturfag-i-praksis-rapport.

Deltakelse på framleggsdager er obligatorisk.

Individuell muntlig eksamen. Omfatter fagstoff fra alle årets hovedemner. Temaene gjøres kjent om lag tre uker før eksamensdagen. Eksamen omfatter faglig teori, fagdidaktikk og praktisk arbeid knyttet til ett av temaene. Studenten trekker tema ved start av eksamen. Etter trekking er det én time til forberedelse. Hjelpemidler som kan brukes i forberedelsestiden:Fagseksjonens samlinger er tilgjengelig. Muntlig presentasjon og eksaminasjon har et omfang på inntil én time.

Alle trykte og skrevne hjelpemidler tillatt.

Gradert karakterskala A-F

Intern og ekstern sensor.