Programplaner og emneplaner - Student
G1MAT3200 Mathematics 2, Part 2, 1-7 Grade Course description
- Course name in Norwegian
- Matematikk 2, vår, 1-7 trinn
- Study programme
-
Mathematics 2 for Grades 1-7Teacher Education 1.-7. grade
- Weight
- 15.0 ECTS
- Year of study
- 2019/2020
- Curriculum
-
FALL 2019
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Description of integrated courses
Fagplan for Matematikk 2
Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. – 7. trinn og 5. – 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. – 7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1. – 7. trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.
Fagplan for Matematikk 2 (30 studiepoeng) ble godkjent av fakultetsstyret 20. mars 2012, med endring 5. juli s.å.
Innledning
Matematikk 2 bygger videre på Matematikk 1 i grunnskolelærerutdanningen (eller tilsvarende kompetanse) og kan velges av interne og eksterne studenter. Studiet er rettet mot studenter som vil spesialisere seg for arbeid med matematikk på 1-7. trinn.
Matematikklærere skal legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse. For eksempel skal lærerne kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver, og kunne evaluere og velge materiell til bruk i matematikkundervisningen. De må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner.
Gjennom matematikkfaget for 1-7. trinn skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever.
Opptakskrav
Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg må søkeren ha fullført og bestått Matematikk 1, 1.-7. trinn, eller tilsvarende.
Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.
Progresjonskrav
Se programplan for grunnskolelærerutdanning, 1-7. trinn.
Innhold
I dette kurset vil de faglige emner på samme måte som for matematikk 1 være sentrert rundt sentrale faglige emner i grunnskolen. I Matematikk 2 fordyper studenten seg i noen av temaene fra matematikk 1. Dette gjelder både hva som betegnes som matematikkfaglige og matematikkdidaktisk tema. I Matematikk 2 vil det også i større grad bli vektlagt forskningsbasert kunnskap om læring og undervisning i matematikk.
Sentrale emner er:
- Hvordan kunnskap i matematikk utvikles og begrunnes
- Matematikk som skapende, resonnerende og undersøkende virksomhet
- Problemløsning i matematikk
- Matematisk modellering
- Matematikk som et systematiske oppbygd kunnskapsområde
- Ulike begrunnelser og bevis i matematikk
- Symbolisering og representasjon i matematikk
- Kommunikasjon i og av matematikk
- Forskning og teorier om undervisning i matematikk
- Forskning og teorier om lærerkompetanse i matematikk
- Forskning og teorier om læring i matematikk
- Forskning og teorier om elevers utvikling av matematisk kunnskap.
- Vurdering og tilpasset opplæring; herunder også elever med matematikkvansker
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevers læring på barnetrinnet
- har inngående undervisningskunnskap knyttet til progresjonen i matematikkopplæringen gjennom grunnskolen: begynneropplæring, overgangen fra barnehage til skole, og overganger mellom trinnene i skolen.
- har undervisningskunnskap i og om matematisk teoridannelse knyttet til den systematiske oppbygningen av matematiske emner, blant annet plangeometri og tallteori
- har kunnskap om hvordan viten i matematikk utvikles gjennom undersøkelser og eksperimenter og påfølgende bevisføring
- har kunnskap om ulike typer matematiske bevis, argumentasjonsformer og modeller innen blant annet algebra, funksjonslære og statistikk
- har kjennskap til kvantitative og kvalitative metoder som er relevante i matematikkdidaktisk forskning.
Ferdigheter
Studenten
- kan formidle spesialkunnskap innen et utvalgt matematikkdidaktisk og/eller matematikkfaglig emne relevant for trinn 1-7
- kan bruke kvantitative og kvalitative forskningsmetoder til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkelser
- kan arbeide teoriforankret og systematisk med kartlegging av matematikkvansker og opplæring tilpasset elever som har matematikkvansker, for eksempel gjennom strategiopplæring
- kan bidra i lokalt læreplanarbeid
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
- kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter
Generell kompetanse
Studenten
- kan initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning
- kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis
Organisering og arbeidsmåter
Arbeidet i kurset vil i sterk grad integrere de faglige og de didaktiske aspektene. I kurset arbeides det med obligatoriske oppgaver. Det kan dreie seg om arbeid med og refleksjoner rundt barns regnestrategier, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/ observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Arbeidet vil foregå både individuelt og i grupper og vil inngå som en del av arbeidskravene i kurset.
Flerfaglige temaer
Grunnskolelærerutdanningen for 1-7. trinn har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til de fagområder som organiseres på tvers av fag, er det utviklet et fellespensum. Det fellespensumet skal brukes i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men vil også vektlegges i andre deler av studiene i matematikkfaget.
I høstsemesteret i det tredje studieåret dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag.
I vårsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeidet er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs. Entreprenørielle arbeidsmåter er en del av dette flerfaglige emnet.
For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før…». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.
Kjønns- og likestillingsperspektivet
Kjønn er en viktig faktor for hvordan eleven opptrer i klassens sosiale rom og i relasjon til læreren, og det er kjønnsforskjeller i leseferdighet og andre skoleprestasjoner. Dette er problemstillinger som vil bli belyst i alle fag i grunnskolelærerutdanningen.
Profesjonsinnretning
Lærerutdanningen er en profesjonsutdanning, og målet er å utdanne studenter med en handlingsrettet kompetanse for å utøve undervisning. Dette søkes oppnådd både gjennom ulike faglige og flerfaglige tema og perspektiv på undervisning og læring. Eksempler på slike tema og perspektiv er: Grunnleggende ferdigheter, digital kompetanse, flerkulturelt perspektiv på læring og undervisning, perspektiv på og kompetanse for vurdering, rollen for lærere som klasselærer, teamlærer og faglærer.
Praksisopplæring
Praksisopplæringen i utdanningen er variert, veiledet og vurdert og går over fire studieår. I tredje studieår har praksisopplæringen et omfang på 30 dager. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1-7. trinn. Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til hele skolens barnetrinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser.
Disse profesjonstemaene er innholdet i praksisopplæringen i det tredje studieår
- Lærerens samfunnsmandat: lover, forskrifter og læreplaner
- Klasseledelse – elevenes deltakelse
- Lokalt utviklingsarbeid
- Samarbeid med aktører i og utenfor skolen
- Overganger elevene møter i utdanningsforløpet
- Handle og begrunne ut fra profesjonsetiske krav og utfordringer
- Skolens rolle i et demokratisk og flerkulturelt samfunn
Internasjonalisering
Til noen av fagstudiene er det mulighet for utenlandsopphold i 6. semester som rommer både praksis, bacheloroppgave og utviklingsarbeid i valgt fag. Nærmere oversikt over reisemål, søknadsrutiner og forberedelse og alternativt utviklingsarbeid finnes på høgskolens LMS-side.
Undervisning i ett eller flere emner i Matematikk 2, kan bli gitt på engelsk.
Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse
Arbeidskrav
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i høstsemesteret kan avlegges:
- Seks oppgavebesvarelser. Noen skal formidles skriftlig (med et omfang på 10 - 20 sider), andre skal presenteres muntlig. Oppgavebesvarelsene knyttet til faglige og didaktiske tema.
- Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema.
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i vårsemesteret kan avlegges:
- Tre skriftlige oppgaveinnleveringer (med et omfang på 10 - 20 sider) knyttet til faglige og didaktiske tema.
- Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema.
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.
Arbeidskrav vurderes til ”godkjent” eller ”ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”ikke godkjent”, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.
Faglig aktivitet med krav om deltakelse
Kurset har en målsetning om profesjonsinnretning og utvikling av handlingsrettet kompetanse for å utøve undervisning. Et sentralt virkemiddel er her å ta utgangspunkt i læringsaktiviteter som kan være eksemplariske og ha overføringsverdi til grunnskolen. Erfaringer med disse aktivitetene vil være et nødvendig grunnlag for drøfting og refleksjon med fokus på ulike aspekt ved læring og undervisning både ut fra teoretisk kunnskap og med tanke på en utvikling av en praksisrettet undervisningskunnskap. Det er derfor krav om obligatorisk deltakelse i studiet.
For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før…». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.
Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse.
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.
For nærmere informasjon om skikkethet, se www.hioa.no
Vurdering
Avsluttende vurdering består av to deleksamener, hver på 15 studiepoeng. De to eksamensdelene vektes likt.
Eksamen i høstsemesteret
Kode: G1MAT3100
Hjemmeeksamen (med omfang om lag 30 sider) i gruppe. Det benyttes ekstern sensor. Det gis gradert karakter (A-F). Karakteren er en felles karakter for alle medlemmer i en gruppe.
Eksamen i vårsemesteret
Kode: G1MAT3200
Individuell muntlig eksamen med utgangpunkt i obligatoriske oppgavebesvarelser (se avsnittet "Arbeidskrav" over). Dette gjelder også studenter med utlandspraksis. Det benyttes intern sensor. Det gis gradert karakter (A-F).
Samlet karakter
Karakteren på eksamen i høstsemesteret og i vårsemesteret slås sammen til én samlet karakter i faget. De to karakterene vektes likt.
Vurderingskriterier
A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god kunnskap og svært god oversikt over faglig og fagdidaktisk innhold med solid evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen, kritisk og kreativt.
B: Meget god. Meget god prestasjon. Kandidaten viser god kunnskap og god oversikt over faglig og fagdidaktisk innhold med god evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen, kritisk og kreativt.
C: God. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold med evne til refleksjon, forståelse og innslag av selvstendig tenking. Kandidaten behersker bruken av disse elementene.
D: Nokså god. En akseptabel prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold med viss grad av evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse elementene.
E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten viser begrenset evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse elementene.
F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i faglig og fagdidaktisk innhold med svært liten evne til refleksjon og forståelse. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.
Ny/utsatt eksamen
Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb.
Klageadgang
Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.
Introduction
Drama er en estetisk erkjennelsesform. Gjennom opplevelse av andres og skaping av egne dramatiske uttrykk, utforskes grunnleggende livsspørsmål. Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og inngår i skolens undervisning på alle trinn.
Drama er også et estetisk kommunikasjonsfag og har sin forankring både i teaterkunsten og i pedagogikken. Drama forener aspekter ved begge disse i et eget fag. Forankringen i teaterkunsten synliggjøres gjennom vektlegging på ferdigheter i og kunnskaper om teatrets historie, teatrets formspråk, dramaturgiske virkemidler, agering, strukturering av spill m.m. Den pedagogiske forankringen synliggjøres ved at drama knytter lærings- og oppdragelsesarbeid opp mot barns utvikling gjennom lek og andre skapende aktiviteter. Noe av det spesielle ved drama er at man benytter egen kropp og stemme som dramatiske uttrykksmidler i samspill med andre. Drama kan derfor fremme den personlige og sosiale utviklingen ved bruk av fantasi, kreativitet, formgiving og samarbeidsevne.
Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak.
Required preliminary courses
Ingen ut over opptakskrav.
Learning outcomes
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kjennskap til generelle drama- og teaterpedagogiske emner
- har kunnskap om ulike retninger i dramapedagogikk og dramahistorikk
- har kunnskap om drama i læreplaner
- har fagdidaktisk kunnskap
- har kunnskap om hovedepoker i teatrets historie
- har kunnskap om fortellertradisjon
- har kunnskap om teatrets formspråk
- har kunnskap om teatrets virkemidler
- har kunnskap om dramaturgi
- har kunnskap om teaterproduksjon
- har kunnskap om skuespillertrening
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere drama og teatervirksomhet primært for barn og ungdom
- kan sette i scene sammen med barn og unge fra ulike kulturer
- behersker de forskjellige uttrykksformene i faget
- behersker muntlig formidling
- behersker dans og bevegelse
- behersker uttrykk og samspill
- har grunnleggende skuespillertrening
- kan bruke IKT som læringsverktøy i drama
Generelle kompetanse
Studenten
- har innsikt i ulike teaterformer og sekundære uttrykk
- kan reflektere omkring dramafaglige problemstillinger
- kan gjøre bruk av teaterhistoriske kunnskaper
- kan gjøre bevisste estetiske vurderinger
- kan vurdere eget arbeid både mht. prosess og produkt
- har utviklet bruken av sine skapende evner og fantasi
- har utviklet innsikt i mellommenneskelige forhold og det flerkulturelle samfunn
Content
I dette kurset vil de faglige emner på samme måte som for Matematikk 1 være sentrert rundt sentrale faglige emner i grunnskolen. I Matematikk 2 fordyper studenten seg i noen av temaene fra matematikk 1. Dette gjelder både hva som betegnes som matematikkfaglige og matematikkdidaktisk tema. I Matematikk 2 vil det også i større grad bli vektlagt forskningsbasert kunnskap om læring og undervisning i matematikk.
Sentrale emner er:
- Hvordan kunnskap i matematikk utvikles og begrunnes.
- Matematikk som skapende, resonnerende og undersøkende virksomhet.
- Problemløsning i matematikk.
- Matematisk modellering.
- Matematikk som et systematiske oppbygd kunnskapsområde.
- Ulike begrunnelser og bevis i matematikk.
- Symbolisering og representasjon i matematikk.
- Kommunikasjon i og av matematikk.
- Forskning og teorier om undervisning i matematikk.
- Forskning og teorier om lærerkompetanse i matematikk.
- Forskning og teorier om læring i matematikk.
- Forskning og teorier om elevers utvikling av matematisk kunnskap.
- Vurdering og tilpasset opplæring; herunder også elever med matematikkvansker.
Teaching and learning methods
Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioden. Forestillinger/framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon.
Studiet er i stor grad basert på at læring foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirker i undervisning og gruppearbeid. Det gjøres oppmerksom på at studiet er meget krevende, og at studiedager ofte brukes til gruppearbeid og lignende. Det forventes at studentene jevnlig overværer teaterforestillinger for barn og voksne.
I enkelte tilfeller kan undervisningen bli gitt på engelsk.
Praksis
Emnet innehar dramapraksis og fortellerpraksis. Gjennomføring av slik praksis er arbeidskrav og må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.
Teamkoordinator har ansvar for organisering av praksis i samarbeid med faglærer. Faglærer har ansvar for å forberede praksis i samarbeid med teamet og skaffe praksissted.
Dramapraksis består av undervisningsopplegg utprøvd på medstudenter og av om lag fire dagers praksis i vårsemesteret. Faglærerne har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i praksisperioden. Det skal leveres en skriftlig rapport om praksis.
Fortellerpraksis består av eventyrfortelling i grunnskolen. Faglærerne har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i praksisperioden.
Course requirements
Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:
I hovedområde dramapedagogikk:
- Utvikling av et lærer-i-rolle-forløp som utprøves på medstudenter og en skriftlig teoretisk refleksjon knyttet til dette. Lærer-i-rolle-forløpet blir kommentert av medstudenter og vurdert av lærer.
- Utvikling av ett forumspill som utprøves på medstudenter. Forumspillet blir kommentert av medstudenter og vurdert av lærer.
- En skriftlig drama- og teaterfaglig oppgave. Studenten får en skriftlig tilbakemelding fra lærer.
I hovedområde teaterkunnskap:
- To fortellerrunder i skolen.
- Deltakelse i en produksjon av ett teaterstykke fra teaterhistorien.
- En muntlig fremstilling for medstudenter om en teaterfornyer.
- Overvære teaterforestillinger for voksne og barn.
- To skriftlige forestillingsanalyser (hver på ca. 1500-2000 ord).
- En skriftlig oppgave fra pensum i teaterhistorie (ca. 3500-4000 ord). Studenten får skriftlig tilbakemelding fra lærer.
I delen uttrykk og samspill:
- Fremføring av én innøvd selvvalgt monolog.
- Deltakelse i én forestilling under -Åpen dag-.
I dramapraksis og fortellerpraksis:
- Gjennomført dramapraksis og fortellerpraksis.
- En skriftlig rapport om praksisperioden (ca 5500 ord).
Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon.
Assessment
Eksamen i emnet er tredelt:
1. Hjemmeeksamen i teaterhistorie - individuell skriftlig oppgave
Oppgaven skal være på ca. 4000 ord.
Hjemmeeksamenen teller 20 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages.
2. Fordypningsoppgave - individuell
Oppgaven skal ha fokus på en selvvalgt dramapedagogisk problemstilling som utdypes i et selvstendig dramapedagogisk opplegg. Teori og metode skal drøftes i relasjon til eget opplegg, eget tema og problemstilling. Fordypningsoppgaven vurderes på følgende grunnlag:
- Studentens evne til å reflektere omkring dramapedagogiske problemstillinger.
- Studentens evne til å kunne planlegge et forløp med den nødvendige metodeanalyse og strukturering.
Fordypningsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages.
3. Ny eksamen vår 2020: Mappevurdering (40 %)
Vurdering ut fra hva studentene har gjennomført av delemner og prosjekt gjennom semesteret. Mappen gis en karakter. Fordypningsoppgaven teller 40 prosent av endelig bestått karakter.
Mappen kan ikke påklages.
[Tidligere: 3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe
Studentene får forelagt utvalgte tekster og/eller objekter. Gruppen har én uke til å utarbeide sin formidling i dramatisk form. Praktisk utøvende eksamen vurderes på følgende grunnlag:
- Gruppens evne til å beherske uttrykk og samspill.
- Gruppens innsikt i dramaturgiske og estetiske kriterier.
- Gruppens evne til å vurdere eget arbeid både når det gjelder prosess og produkt.
Praktisk utøvende eksamen teller 40 prosent av endelig bestått karakter.
Eksamensresultat kan ikke påklages.]
I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen.
Alle eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter.
Permitted exam materials and equipment
Se under vurdering/eksamen.
Grading scale
1. Hjemmeeksamen i teaterhistorie - individuell skriftlig oppgave
Oppgaven vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.
2. Fordypningsoppgave - individuell
Oppgaven vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.
3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe
Vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.
Examiners
Emnet inneholder følgende tre hovedområder:
- Dramapedagogikk.
- Teaterkunnskap.
- Uttrykk og samspill.
Admission requirements
Emnet er 100% faglig overlapp med emne ZDT1 Drama og teaterkommunikasjon.