G1KOH3600 Selvvalgt fordypningsoppgave Emneplan

Fagplan for kunst og håndverk 1 og 2,

Redaksjonelle endringer foretatt 30. juni 2014

Revisjon godkjent av studieutvalget 20. august 2015

Gjelder fra høstsemesteret 2015

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.

Opptakskrav

Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Ved særskilt søknad til Kunst og håndverk 2, 1.-7. trinn, må søkeren ha fullført og bestått Kunst og håndverk 1, 1.-7. trinn, eller tilsvarende.

Innhold og oppbygging

Kunst og håndverk er et allmenndannende fag, der kunnskap bygges gjennom praktisk estetisk skapende handling og kritisk refleksjon. Faget er forankret i menneskets skapende arbeid med visuell og materiell kultur. Faglig og fagdidaktisk refleksjonsevne utvikles i møtet mellom eget skapende arbeid, grunnskolens praksis og teoretiske kunnskaper og referanser.

Kunst og håndverk (60 studiepoeng) er bygget opp av tre emner; ett emne på 30 studiepoeng og to emner på 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. Planen omfatter studieenhetene Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng i høstsemesteret) og Kunst og håndverk 2 (30 studiepoeng i vårsemesteret organisert som to emner á 15 studiepoeng).

Arbeids- og undervisningsformer

Faget er delt inn i hovedområdene visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Studentene utvikler ferdigheter og kunnskaper om hovedområdene gjennom varierte arbeidsmåter med materialer, teknikker og estetiske virkemidler. Dette utgjør hovedtyngden i faget. Refleksjon og problematisering over egne og andres prosesser, erfaringer og produkter skal utvikle praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse.

Fagdidaktikk er en integrert del av arbeidet i faget. Studentene styrkes i utviklingen av egen undervisnings- og veiledningskompetanse, og får erfaring med varierte undervisningsmetoder og ulike vurderingsformer som støtter elevers læring fra 1. til 7. trinn. Utvikling av digital kompetanse, som billedbehandling og fotomontasje, inngår i undervisningen. Studenten skal kunne bruke gjeldende læreplan for Kunst og håndverk for 1. til 7. trinn og kunne skape et læringsmiljø som stimulerer til opplevelse, utfoldelse og refleksjon.

Emneperiodene innebærer øvelser i ulike kunnskaps- og ferdighetsområder. Studenten får erfare systematiske, analytiske og mer spontane og intuitive måter å arbeide på. Ulike innfallsvinkler til arbeidet gir studentene variert erfaring med kreative og skapende prosesser. Det knyttes veiledning til arbeidet gjennom studiet.

Faginnholdet knyttes til kunst- og formuttrykk fra ulike tidsepoker og kulturer. I kunst og håndverk inngår det flerkulturelle perspektivet, og fagets flerfaglige muligheter synliggjøres og drøftes. Undervisningen vil sikre et likestillingsperspektiv, og arbeidet tilrettelegges ut fra den enkeltes og elevgruppens forutsetninger.

Ut fra fagets egenart skal studentene bruke de grunnleggende ferdighetene. Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy som en integrert del av arbeidet med kunst og håndverk.

Forskningsbasen i faget omfatter det estetisk utøvende feltet, det fagdidaktiske feltet, og sammenhengen mellom disse. Den forskningsbaserte undervisningen styrkes ved at vi har et godt samarbeid med landets viktigste kunst- og kulturinstitusjoner, som finnes i høgskolens nærmiljø.

Flerfaglighet

Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. I det fjerde studieåret organiseres den obligatoriske profesjonsrekken «Like før…». Profesjonsrekken gjennomføres på studentenes fellestid. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Studietur

For Kunst og håndverk 2 vil det bli arrangert studietur til et aktuelt europeisk kultursted.

Studieturen er å betrakte som en faglig aktivitet med krav om deltakelse. Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, vil få et alternativt arbeidskrav.

Studieturen betales i sin helhet av studentene selv. Prisen vil variere etter studentenes valg av reisemåte og overnatting.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Internasjonalisering

Det internasjonale perspektivet i faget blir ivaretatt gjennom kunstens og kulturens felleskulturelle vesen. Studentene vil gjennom studiet møte eksempler på kunst, design, arkitektur og håndverk fra hele verden. Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Arbeidskravene er knyttet til de tre emnene og har praktiske, estetiske, teoretiske og fagdidaktiske komponenter. Arbeidskravene spesifiseres i de oppgavene som inngår i studiets tre emner.

Studentene fører logg med tekstlig og visuelt materiale fra undervisning og veiledning gjennom hele studieåret, der egne arbeidsprosesser og faglige valg dokumenteres. Loggen inngår som en del av prosessen med arbeidskravene og innleveres i forbindelse med avsluttende vurdering av de tre emnene. Arbeidskravene som inngår i faget er sentrale for studentens faglige utvikling og nødvendige for å vurdere oppnåelse av læringsutbyttene.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget innleveringsfrist inntil to uker etter opprinnelig dato. Studenter må da selv ta kontakt med faglærer for ny avtale om innlevering av det aktuelle arbeidskravet.

Arbeidskrav vurderes til ”godkjent” eller ”ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv ta kontakt med faglærer for ny avtale om innlevering av det aktuelle arbeidskravet. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Deltakelse i innføringer, øvelser, veiledning og framlegg gjennom studieåret er viktig for utvikling av kunnskap og forståelse i fagets praktiske, estetiske, didaktiske og teoretiske grunnlag. Deltakelse er nødvendig for å kunne mestre arbeidskravene.

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før…». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskravene vurderes for alle de tre emnene. Se den enkelte emneplan for nærmere beskrivelser av arbeidskrav og obligatoriske faglige aktiviteter.

Vurdering

Se emneplanene under punktet Vurdering.

Avsluttende vurdering for Kunst og håndverk 1 (emne 1)

Det gis én karakter for emne 1.

Avsluttende vurdering for Kunst og håndverk 2 (emne 2 og 3)

Det gis en samlet karakter for emne 2 og emne 3. Karakteren F kan ikke inngå i samlet karakter. Emne 2 vektes med 40 % og emne 3 vektes med 60 % ved sammenslåing.

Med utgangspunkt i fagets fire hovedområder: Visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur, kan studenten velge tema. Fordypningsoppgaven skal ha både en praktisk og en skriftlig del.

Ingen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om bildekunst, skulptur, design og arkitektur de siste 200 år med vekt på nyere uttrykksformer, og hvordan disse kan brukes i arbeid med barn
• har kunnskap om lærings- og erkjennelsesformer knyttet til kunst og håndverk som estetisk skapende, praktisk handlende og visuelt kommunikativt fag
• har kunnskap om psykologiske og kulturelle faktorer som virker inn på utviklingen av barns formspråk, identitet og kreativitet

Ferdigheter

Studenten

• kan velge ut og utnytte materialers bruksegenskaper og estetiske uttrykkskvaliteter i praktisk skapende arbeid og utøve bevisst skjønn ved bruk av estetiske virkemidler
• kan bruke metoder for problemløsning i design og teknologi og inspirere elevene til å utforske egne ideer i møte med materialer, teknikker og arbeidsmåter i faget
• kan analysere og vurdere kunst, hverdagsestetikk og trivialkultur og sette ulike formuttrykk inn i en kunsthistorisk sammenheng
• kan være bevisst sin rolle som kulturformidler og bruke museer og samlinger i elevers læringsarbeid og eget skapende arbeid
• kan bruke fagspråk sikkert og funksjonelt, og veilede elever i utviklingen av fagbegreper i arbeidet med bilder, skulptur, design og arkitektur
• kan planlegge og organisere læring i kunst og håndverk med utgangspunkt i elevenes livsverden og fremme samarbeid og likestilling mellom kjønn og kulturer

Generell kompetanse

Studenten

• kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring i kunst og håndverksfaget
• kan bruke gjeldende læreplaner for grunnskolen som utgangspunkt for faglig utviklingsarbeid med en systematisk og forskningsmessig tilnærming og kjenne normer for ansvarlig bruk av innsamlet informasjon

Se fagplanen.

Det er felles undervisning med tilhørende arbeidsplan knyttet til fordypningsoppgaven. Fordi det er vanskelig å tilegne seg praktisk/estetisk kunnskap på egen hånd, og fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om 80 prosent deltakelse på periodens opplegg. Deltakelse er viktig for utvikling av kunnskap og forståelse i fagets praktiske, estetiske, didaktiske og teoretiske grunnlag, og nødvendig for å kunne mestre arbeidskravene.

Flerfaglighet

Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. I det fjerde studieåret organiseres den obligatoriske profesjonsrekken «Like før¿». Profesjonsrekken gjennomføres på studentenes fellestid. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Studietur

For Kunst og håndverk 2 vil det bli arrangert studietur til et aktuelt europeisk kultursted.

Studieturen er å betrakte som en faglig aktivitet med krav om deltakelse. Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, vil få et alternativt arbeidskrav.

Studieturen betales i sin helhet av studentene selv. Prisen vil variere etter studentenes valg av reisemåte og overnatting.

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap enten i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk eller i valgt pedagogisk fordypning
• har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde med klar relevans for lærerarbeid i grunnskolen
• har inngående kunnskap om relevant nasjonal og internasjonal forskning og utviklingsarbeid
• har inngående kunnskap om teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning
• kan identifisere, undersøke og analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om masterfagets egenart, verdigrunnlag og historie, og bruke slik innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid
• kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i masterfaget til utforskning av nye problemområder

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere, analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger i et konkret forsknings- og utviklingsprosjekt
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen

Retten til å avlegge eksamen forutsetter at følgende arbeidskrav er godkjent:

• Deltakelse på seminar: hver student presenterer tema og metode for masteroppgaven på et seminar, normalt tidlig i 10. semester. På seminaret presenteres og drøftes relevante sider ved det tidlige arbeidet med masteroppgaven. Studenten må også delta som diskusjonspartner for medstudentene i gruppa. Presentasjonen skal være på om lag 15 minutter
• Delta i samtaler med veileder etter oppsatt plan

Formålet med arbeidskravene er fundert på læringsutbyttebeskrivelsene som krever at studenten, på et avansert nivå, kan formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen. Å utvikle slik kompetanse krever at man har mulighet til å formidle og diskutere problemstillinger.

Masteroppgaven kan gjennomføres individuelt eller i gruppe på inntil tre studenter. Det er ett hovedformat for masteroppgaven:

Akademisk masteroppgave. Omfang ved individuell innlevering 20.000 ord +/- 10%, dersom to studenter skiver sammen er omfanget 30.000 ord +/- 10 %, dersom tre studenter skriver sammen er omfanget 40.000 ord +/- 10 %.

Merknader:

• Som et alternativ til den akademiske masteroppgaven, kan studenter som arbeider innenfor begynneropplæring, naturfag, norsk, engelsk, matematikk, musikk, kroppsøving, RLE, digitalt støttet pedagogikk, profesjonsrettet pedagogikk, samfunnsfag, spesialpedagogikk og kunst og håndverk gjennomføre masteroppgaven som et entreprenørielt utviklingsarbeid.

Denne masteroppgaven har tre komponenter: 1) Utvikling av didaktisk produkt. Omfang av det didaktiske produktet ved individuell innlevering er tilsvarende 10000 ord +/- 10%. Dersom to eller tre studenter gjennomfører sammen skal innleveringen være tilsvarende 15000 ord +/- 10%. 2) En skriftlig forklaring om hvordan det didaktiske produktet er tenkt brukt og en vitenskapelig forankret begrunnelse for produktet har et omfang på 5000 ord +/- 10% ved individuell innlevering og 7500 ord +/- 10% der to eller tre skriver sammen. 3) En muntlig presentasjon av utviklingsprosjektet på 25 minutter etterfulgt av en fagsamtale på 20 minutter. Det didaktiske produktet og den skriftlige bruksanvisningen og vitenskapelige forankrede begrunnelsen leveres 10 virkedager før den muntlige presentasjonen. Det gis én karakter som fastsettes etter at alle de tre komponentene er gjennomført.

• For studenter som gjennomfører masteroppgave i begynneropplæring, må oppgaven være flerfaglig og inneholde fagstoff og perspektiver fra minst to av fagene matematikk, norsk eller pedagogikk.
• For studenter som gjennomfører masteroppgave i spesialpedagogikk, kan studenter som et alternativ til den akademiske masteroppgaven, skrive en vitenskapelig artikkel med overbyggende kappe. Omfang på artikkelen blir bestemt av forfatterveiledningen til det enkelte tidsskrift. I tillegg kommer en kappetekst som er på 5000-7000 ord +/- 10% for studenter som skriver alene, og 6000-8000 ord +/- 10% der to eller tre studenter skriver sammen.
• For studenter som velger å gjennomføre masteroppgaven som gruppearbeid, skal det gå tydelig fram i egen redegjørelse hvordan arbeidet er fordelt, og hvordan hver enkelt oppfyller kravet om selvstendig vitenskapelig arbeid. Her benyttes en medforfattererklæring som begge eller alle tre parter signerer.
• For studenter som tar masterfaget engelsk og engelskdidaktikk, må masteroppgaven skrives på engelsk.

Ny/utsatt eksamen

Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat. Dersom masteroppgaven vurderes til ikke bestått, kan studenten levere ny eller revidert oppgave én gang, jf. § 5-6 i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. I særskilte tilfeller kan det vurderes å endre om oppgaven skal leveres i gruppe eller individuelt.