G1KOH3110 To- og Tredimensjonalt arbeid Emneplan

Fagplan for kunst og håndverk 1 og 2,

Redaksjonelle endringer foretatt 30. juni 2014

Revisjon godkjent av studieutvalget 20. august 2015

Gjelder fra høstsemesteret 2015

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.

Opptakskrav

Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Ved særskilt søknad til Kunst og håndverk 2, 1.-7. trinn, må søkeren ha fullført og bestått Kunst og håndverk 1, 1.-7. trinn, eller tilsvarende.

Innhold og oppbygging

Kunst og håndverk er et allmenndannende fag, der kunnskap bygges gjennom praktisk estetisk skapende handling og kritisk refleksjon. Faget er forankret i menneskets skapende arbeid med visuell og materiell kultur. Faglig og fagdidaktisk refleksjonsevne utvikles i møtet mellom eget skapende arbeid, grunnskolens praksis og teoretiske kunnskaper og referanser.

Kunst og håndverk (60 studiepoeng) er bygget opp av tre emner; ett emne på 30 studiepoeng og to emner på 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. Planen omfatter studieenhetene Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng i høstsemesteret) og Kunst og håndverk 2 (30 studiepoeng i vårsemesteret organisert som to emner á 15 studiepoeng).

Arbeids- og undervisningsformer

Faget er delt inn i hovedområdene visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Studentene utvikler ferdigheter og kunnskaper om hovedområdene gjennom varierte arbeidsmåter med materialer, teknikker og estetiske virkemidler. Dette utgjør hovedtyngden i faget. Refleksjon og problematisering over egne og andres prosesser, erfaringer og produkter skal utvikle praktisk, estetisk og didaktisk kunnskap og forståelse.

Fagdidaktikk er en integrert del av arbeidet i faget. Studentene styrkes i utviklingen av egen undervisnings- og veiledningskompetanse, og får erfaring med varierte undervisningsmetoder og ulike vurderingsformer som støtter elevers læring fra 1. til 7. trinn. Utvikling av digital kompetanse, som billedbehandling og fotomontasje, inngår i undervisningen. Studenten skal kunne bruke gjeldende læreplan for Kunst og håndverk for 1. til 7. trinn og kunne skape et læringsmiljø som stimulerer til opplevelse, utfoldelse og refleksjon.

Emneperiodene innebærer øvelser i ulike kunnskaps- og ferdighetsområder. Studenten får erfare systematiske, analytiske og mer spontane og intuitive måter å arbeide på. Ulike innfallsvinkler til arbeidet gir studentene variert erfaring med kreative og skapende prosesser. Det knyttes veiledning til arbeidet gjennom studiet.

Faginnholdet knyttes til kunst- og formuttrykk fra ulike tidsepoker og kulturer. I kunst og håndverk inngår det flerkulturelle perspektivet, og fagets flerfaglige muligheter synliggjøres og drøftes. Undervisningen vil sikre et likestillingsperspektiv, og arbeidet tilrettelegges ut fra den enkeltes og elevgruppens forutsetninger.

Ut fra fagets egenart skal studentene bruke de grunnleggende ferdighetene. Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy som en integrert del av arbeidet med kunst og håndverk.

Forskningsbasen i faget omfatter det estetisk utøvende feltet, det fagdidaktiske feltet, og sammenhengen mellom disse. Den forskningsbaserte undervisningen styrkes ved at vi har et godt samarbeid med landets viktigste kunst- og kulturinstitusjoner, som finnes i høgskolens nærmiljø.

Flerfaglighet

Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. I det fjerde studieåret organiseres den obligatoriske profesjonsrekken «Like før…». Profesjonsrekken gjennomføres på studentenes fellestid. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Studietur

For Kunst og håndverk 2 vil det bli arrangert studietur til et aktuelt europeisk kultursted.

Studieturen er å betrakte som en faglig aktivitet med krav om deltakelse. Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, vil få et alternativt arbeidskrav.

Studieturen betales i sin helhet av studentene selv. Prisen vil variere etter studentenes valg av reisemåte og overnatting.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Internasjonalisering

Det internasjonale perspektivet i faget blir ivaretatt gjennom kunstens og kulturens felleskulturelle vesen. Studentene vil gjennom studiet møte eksempler på kunst, design, arkitektur og håndverk fra hele verden. Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Arbeidskravene er knyttet til de tre emnene og har praktiske, estetiske, teoretiske og fagdidaktiske komponenter. Arbeidskravene spesifiseres i de oppgavene som inngår i studiets tre emner.

Studentene fører logg med tekstlig og visuelt materiale fra undervisning og veiledning gjennom hele studieåret, der egne arbeidsprosesser og faglige valg dokumenteres. Loggen inngår som en del av prosessen med arbeidskravene og innleveres i forbindelse med avsluttende vurdering av de tre emnene. Arbeidskravene som inngår i faget er sentrale for studentens faglige utvikling og nødvendige for å vurdere oppnåelse av læringsutbyttene.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget innleveringsfrist inntil to uker etter opprinnelig dato. Studenter må da selv ta kontakt med faglærer for ny avtale om innlevering av det aktuelle arbeidskravet.

Arbeidskrav vurderes til ”godkjent” eller ”ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv ta kontakt med faglærer for ny avtale om innlevering av det aktuelle arbeidskravet. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Deltakelse i innføringer, øvelser, veiledning og framlegg gjennom studieåret er viktig for utvikling av kunnskap og forståelse i fagets praktiske, estetiske, didaktiske og teoretiske grunnlag. Deltakelse er nødvendig for å kunne mestre arbeidskravene.

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før…». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskravene vurderes for alle de tre emnene. Se den enkelte emneplan for nærmere beskrivelser av arbeidskrav og obligatoriske faglige aktiviteter.

Vurdering

Se emneplanene under punktet Vurdering.

Avsluttende vurdering for Kunst og håndverk 1 (emne 1)

Det gis én karakter for emne 1.

Avsluttende vurdering for Kunst og håndverk 2 (emne 2 og 3)

Det gis en samlet karakter for emne 2 og emne 3. Karakteren F kan ikke inngå i samlet karakter. Emne 2 vektes med 40 % og emne 3 vektes med 60 % ved sammenslåing.

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med endringer 2023 og programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring er delt i to emner 1. studieår; Barns utvikling, lek og læring 1 (1. semester) og Barns utvikling, lek og læring 2 (2. semester).

Emnet har en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Pedagogikk vektlegges som sentralt og sammenbindende fag i emnet. Emnet tar utgangspunkt i barnehagens verdigrunnlag og skal bidra til den faglige innsikt som er nødvendig for å kunne arbeide pedagogisk med lek, læring, omsorg og danning i barnehagen. Emnet omfatter pedagogikkfaglige temaer som bidrar til studentenes kunnskaper for å skape trygge, lekne og omsorgsfulle fellesskap i barnehagen. Herunder vektlegges barn som selvstendige aktører med rett til å bli sett, hørt og inkludert i fellesskapet og til å påvirke barnehagens innhold og medvirke i egne lærings- og danningsprosesser. Kunnskap om barn i forskjellige livsfaser, barns emosjonelle utvikling og tilknytningsbehov, blant annet ved overganger til og innad i barnehagen, inngår i emnet.

Emnet skal bidra til studentenes selvdanning og utvikling av kunnskaper om barnehagelærerrollen, barnehagens egenart, historie, verdigrunnlag og samfunnsmandat. Syn på barn og barndom ses herunder i lys av historiske og samtidige perspektiver og legges til grunn for profesjonsfaglige refleksjoner. Forskningsbasert undervisning og erfaringer fra praksis i barnehagen danner grunnlag for kritisk tenkning rundt egen profesjonsutøvelse knyttet til individ, relasjoner og system. Kunnskap om observasjon og øvelse i observasjonsmetoder inngår i emnet. Etisk og kritisk vurdering knyttet til observasjon som metode i arbeid med barn og barnegruppe vil bli vektlagt.

Emnet krever faglig fordypning og inngår i studentenes danning til barnehagelæreryrket. Studentene utvikler kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor dette emnet både gjennom teoretisk og praktisk tilnærming. Arbeidsmåtene vil variere mellom forelesninger, praktiske oppgaver, øvelser, selvstudium, gruppearbeid, seminarer, veiledning, inkludert profesjonsveiledning.

Obligatorisk veiledet og vurdert praksis

Praksisstudiene har et omfang på totalt 40 dager i 1. studieår. Det er 20 dager praksis i 1. semester, del 1, og 20 dager i 2. semester, del 2. Del 1 og del 2 gjennomføres i samme barnehage, og vurderes under ett.

Egne fraværsregler og krav om tilstedeværelse gjelder i praksisperioder. Studenter må ha gjennomført 40 dager og bestått praksis for å kunne gå videre til 2. studieår.

Mer informasjon om praksisstudiet finnes i «Retningslinjer for praksisstudier ved barnehagelærerutdanningen» og i heftet «Informasjon om praksisoppgaver» som publiseres på OsloMets digitale plattform før oppstart av praksisperioden. Se også programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for utfyllende informasjon om praksisstudiene.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter deltakelse i faglige aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning.

Faglige aktiviteter med krav om 100 prosent deltakelse

• Deltakelse i praksisforberedelse og praksisoppsummering
• Forberedelse til og deltakelse i begrepsseminar med fokus på sentrale pedagogiske begreper
• Forberedelse til og deltakelse i dialogseminar med fokus på sentrale pensumtekster fra emnet

Krav om 70 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Det er krav om 70 prosent tilstedeværelse i all undervisning.

Se programplanen for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse.

Se fagplanen.

Individuell muntlig eksamen.

Eksamen består av en 10 minutter PowerPoint-presentasjon av et tildelt tema og 10 minutter samtale om fagstoff knyttet til emnet. Tema tildeles tidlig i semesteret.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Tildelt tema fra første forsøk beholdes i nytt forsøk. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for nærmere informasjon om skikkethet.

PowerPoint-lysark med stikkord.

Eksamen vurderes etter gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes to interne sensorer. Det er knyttet tilsynssensor til utdanningen som evaluerer vurderingsordningen i emnet.

• Barnehagens historie, verdigrunnlag og samfunnsmandat
• Barnehagelæreren som pedagog og profesjonsutøver
• Pedagogiske barnehagemiljøer
• Lek og vennskap
• Et helhetlig læringssyn
• Observasjon og observasjonsmetoder
• Omsorg, tilknytning og overganger
• Barns medvirkning

Det benyttes ekstern og intern sensor.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.

Opptakskrav

Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Ved særskilt søknad til Kunst og håndverk 2, 1.-7. trinn, må søkeren ha fullført og bestått Kunst og håndverk 1, 1.-7. trinn , eller tilsvarende.