G1ENG3500 Engelsk språklæring 2 Emneplan

Engelsk 2, 1.-7. trinn

Godkjent av fakultetets studieutvalg 4.april 2013

Pensum oppdatert 7. august 2017Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. – 7. trinn og 5. – 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Engelsk er et verdensspråk som spiller en helt sentral rolle i utdanning, arbeidsliv, fritid og for den enkeltes utvikling. For å gjøre dagens barn og unge best mulig i stand til møte denne situasjonen, må de mestre engelsk som verdensspråk i tillegg til sitt førstespråk. Fremtidige engelsklærerne må derfor ha nødvendig faglig, fagdidaktisk og generell utøverkompetanse, slik at de kan lede læringsarbeidet til beste for en mangfoldig elevgruppe. Samtidig skal de bidra til at elevene kan bruke det engelske språkets tekster i vid forstand til personlig vekst og berikelse, så de på sikt kan ta aktiv del i det globale fellesskapet.

Engelskfaget er et danningsfag og et redskapsfag, og engelsklærerne må være trygge modeller i klasserommet, med gode språkferdigheter og god innsikt i egne læringsstrategier. Engelsklærere skal legge til rette for helhetlig begynneropplæring i engelsk i tråd med relevant forsknings- og utviklingsarbeid, med gjeldende læreplan og med det verdigrunnlaget skolen bygger på.

Studentene skal gjennom studiet opparbeide solid kunnskap om engelsk for nybegynnere i et fagdidaktisk perspektiv. Dette omfatter kunnskap om hva som kjennetegner språkutviklingen i denne aldersgruppen, hvordan språket er bygd opp og hvordan ulike tekster best kan brukes på barnetrinnet til fordel for både gutter og jenter. Som fremtidige lærere må studentene vite hvordan de grunnleggende ferdighetene - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy – står sentralt i arbeidet med engelsk for nybegynnere, slik at de er i stand til å legge til rette for utvikling av grunnleggende ferdigheter for alle elever fra 1. til 7. trinn i grunnskolen.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.

Opptakskrav

Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg må søkeren ha fullført og bestått Engelsk 1, 1.-7. trinn, eller tilsvarende.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Innhold og oppbygging

Engelsk 2 består av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Engelsk 2 bygger på Engelsk 1 og gir fordypning i språkopplæring og i valg og bruk av ulike tekster på barnetrinnet. Emnet gir større konsentrasjon i fagdidaktiske utfordringer i begynner-opplæringen (1- 4) og i opplæringen av elever på slutten av barneskolen (5-7). Engelsk 2 omfatter språkets oppbygging, videreutvikling av egen språkferdighet og tekstkompetanse samt kritisk vurdering av ulike sider ved engelskundervisning for barnetrinnet. Det dreier seg videre om et variert utvalg av aktiviteter og arbeidsmåter i faget. Engelsk settes i et historisk perspektiv, med mer komplekse tekster i ulike sjangere.

Engelsk språklæring 2

• Fordypning i språkopplæring
• Å være engelsklærer (varianter av engelsk, læringsstrategier, læringsfremmende vurdering)
• Integrert arbeid med grunnleggende ferdigheter

Engelsk tekst og kultur 2

• Fordypning i tekst og kultur
• Å være engelsklærer
• historisk perspektiv
• elevmangfold
• faktorer som påvirker læring
• Faglig fordypningsarbeid

Arbeids- og undervisningsformer

Engelsk er et språk som studenter i grunnutdanningen og elever i skolen møter og arbeider med i tillegg til sitt førstespråk. Studentene utvikler sin evne til å se flerspråklighet som en ressurs i arbeidet med engelsk. Flerkulturelle perspektiver i engelskfaget tematiseres i arbeidet med selve språket som uttrykk for kultur, gjennom arbeidet med tekster fra ulike land og perioder, ulike varianter av engelsk og ikke minst fokus på språkbruk tilpasset kontekst.

Engelsk 2 for 1.-7. trinn legger vekt på å gjøre studentene i stand til å ta de grep innenfor engelskfaget som kan bidra til å lette elevenes overgang fra ett trinn til et annet i opplæringsløpet. Sentralt i dette arbeidet er utviklingen av de kommende lærernes vurderingskompetanse i faget og et bredt repertoar av arbeidsmåter og undervisningsmetoder slik at de kan gi støtte og tilpasse opplæringen til den enkelte eleven i forhold til behov.

Studiearbeidet i Engelsk språklæring 2 og Engelsk tekst og kultur 2 vil bestå av varierte arbeidsmåter. Noe av lærestoffet vil bli formidlet gjennom forelesninger; annet vil tas opp i ulike former for verksteder (workshops) og seminarer ledet av faglærere eller studenter. I tillegg vil fagstoff være tilgjengelig på høgskolens læringsplattform. Det forventes at studentene tilegner seg en del av pensumlitteraturen på egenhånd.

I tillegg til forelesninger og profesjonsfaglige verksteder vil studiearbeidet være knyttet til innlevering av ulike typer tekster til en professional learning journal. Studentene skriver eller gjør muntlige opptak som svar på relevante oppgaver i forkant som forberedelse til eller i etterkant som konsolidering av ulike undervisningstemaer. I språkfag som engelsk er det mulig å bruke digitale verktøy til nettopp å lage enkle og sammensatte tekster med både lyd og bilde i tillegg til vanlig skrift.

Det blir gitt oppgaver til journalen innenfor hovedtemaene i hvert emne i studiet, men studentenes samling av journal entries er å oppfatte som én dynamisk professional learning journal. Antall obligatoriske journal entries står under ”Arbeidskrav” nedenfor. Studentene får tilbake- og framovermelding på tekstene sine, hovedsakelig av faglærer som har ansvaret for temaet som er behandlet, eller av medstudenter. Enkelte oppgaver vil være par- eller gruppeinnleveringer. Beskrivelse av professional learning journal vil foreligge ved begynnelsen av hvert emne, med tidsrammer, vurderingskriterier og krav til de enkelte innleveringers utforming og omfang.

Arbeidsspråket i studiet er engelsk, både muntlig og skriftlig. Samtidig er alt fagstoff på målspråket. I tillegg til arbeid med IKT som verktøy og læringsstøtte, bidrar engelskfaget i utviklingen av studentenes digitale kompetanse ved å stille krav til etisk kildebruk og nettvett i ulike oppgaver.

Flerfaglighet

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før…». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Veiledet praksisopplæring tilbys aktive studenter i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 1.-7. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager.

Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Internasjonalisering

Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Arbeidskrav og krav til deltakelse i bestemte aktiviteter er beskrevet under det det enkelte emne.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læringen i engelskstudiet forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Engelsk 2 for1.-7. trinn har derfor følgende krav om deltakelse:

• Deltakelse i minimum 80 prosent av undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensasjonsoppgaver om sentrale profesjonsrelevante temaer i form av lydfiler.

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før…». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Vurdering

Se emneplanene under punktet Vurdering.

Avsluttende karakter

Avsluttende karakter i Engelsk 2 oppnås når begge eksamener er gjennomført med bestått karakter. De to emnene vektes likt ved samlet karakter.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Aktiv deltagelse både i undervisning og i laben er en forutsetning for å få fullt utbytte av kurset. Mot slutten av kurset skal dessuten deltagerne levere et oppgaveutkast/ en skisse. Dette arbeidskravet vurderes til godkjent/ikke godkjent. Det er satt et krav om obligatorisk tilstedeværelse på 80 prosent, dvs. at man kan maksimalt gå glipp av én kursdag. Ved helt spesielle omstendigheter kan kursdeltager få innvilget søknad om fritak fra tilstedeværelseskravet. I slike tilfeller må kursdeltager kompensere for fravær vha. flere innleveringer og skriftlige oppsummeringer av utvalgte pensumtekster.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent.

Godkjent deltakelse på emnet og bestått oppgave gir 10 studiepoeng. Deltagerne skal skrive og levere inn en oppgave på ca. 15 sider, med skriftstørrelse 12 og dobbel linjeavstand. Temaet er valgfritt, men bør aller helst være nært forbundet med ph.d.- (eller mastergrads-) prosjektet som deltageren er i gang med. Oppgaven leveres senest to måneder etter siste kursdag. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått. En presis problemstilling, overbevisende bruk av pensumlitteratur, samt metodisk kompetanse vektlegges i vurderingen. Innleverte oppgaver som vurderes til ‘ikke bestått’ kan leveres inn på nytt i en revidert form/versjon, én gang innen en nærmere angitt frist.

Bestått oppgave er en forutsetning for å oppnå 10 studiepoeng.

Vurderingen av innlevert oppgave gjøres på grunnlag av læringsutbyttebeskrivelser for emnet.

Det gis ikke anledning til forlengelse av innleveringsfristen. Unntak er sykdom som dokumenteres med sykemelding. Etter søknad kan det gis utsettelse tilsvarende den dokumenterte sykdomsperioden.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle

Klageadgang

Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet gjelder for arbeider som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.

Emnet er primært for studenter som er tatt opp i et ph.d.-program. Ved ledige plasser er emnet åpent for andre interesserte med mastergrad eller tilsvarende utdanning. OsloMet-ansatte og studenter prioriteres ved opptak.

Opptakskrav

Dette emnet er primært lagt til rette for stipendiater som er tatt opp på et PhD program ved OsloMet – storbyuniversitetet. Dersom det er ledige plasser, vil det åpnes for at (i) stipendiater ved andre PhD programmer, (ii) masterstudenter ved OsloMet, og (iii) masterstudenter ved andre læresteder kan delta, i prioritert rekkefølge.

Se fagplanen.

‘Statistiske metoder – en innføring’ starter med generell informasjon og en kort repetisjon av nøkkelbegreper innen anvendt statistikk (f.eks. gjennomsnitt, median, standardavvik, signifikanstesting, etc.). Forskjellene mellom statistiske sammenhenger og kausalforhold diskuteres, etterfulgt av en relativt dyptpløyende gjennomgang av OLS analyse siden denne er en helt sentral byggekloss for flere av de mer ‘avanserte’ analyseteknikkene. Ulike typer kausalanalyser blir også dekket i nokså bredt omfang, og det legges særlig opp til en grundig gjennomgang av individnivå fast effekt, diff-in-diff, propensity score matching, og structural equation modeling (SEM). I tillegg skal vi innom instrumentvariabel-metode (IV), regression discontinuity, og flernivåanalyse, men ikke i like stor utstrekning (dette vil muligens endres dersom kursdeltagerne ønsker mer fokus på disse eller andre analyseteknikker). Det veksles mellom klasseromsundervisning og arbeid i laben.

Det benyttes to interne sensorer og ekstern tilsynssensor.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.

Opptakskrav

Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg må søkeren ha fullført og bestått Samfunnsfag 1 i grunnskolelærerutdanningfor 1.-7. trinn eller tilsvarende.

Fagplan for samfunnsfag 2

Godkjent av fakultetets studieutvalg 4.april 2013

Redaksjonelle endringer foretatt 23. juni 2014Gjeldende fra høstsemesteret 2014

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. – 7. trinn og 5. – 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1. – 7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1. – 7. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.

Opptakskrav

Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg må søkeren ha fullført og bestått Samfunnsfag 1 i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn eller tilsvarende.

Innhold og oppbygging

Samfunnsfag 2 består av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. Studietilbudet er organisert med begge emner om høsten.

Studiefaget samfunnsfag omfatter fagdisiplinene historie og geografi og fagområdet samfunnskunnskap. Det faglige innholdet er organisert i emner der de tverrfaglige sammenhenger mellom disse fagene vektlegges. Faget settes inn i et fagdidaktisk perspektiv for å utvikle studentenes kompetanse til å undervise i samfunnsfag i grunnskolen på 1. - 7. trinn. Studiet skal kvalifisere til å kunne arbeide selvstendig med både fagspesifikke og didaktiske utfordringer.

Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som vil fremme elevenes samfunnsbevissthet og interesse for faget.

Arbeidet med samfunnsfag skal fremme studentenes kunnskap om og evne til å være medborger i et flerkulturelt samfunn. Studentene skal også oppøve sin evne til å bidra til slik opplæring i grunnskolen.

Arbeids- og undervisningsformer

Studentene skal bli kjent med en rekke metoder for å innsamle, bearbeide og videreformidle fagstoff i samfunnsfag. Digitale verktøy og medier har en sentral plass i undervisning. Vi legger vekt på at studentene utvikler ferdigheter i å bruke IKT, og at de oppøver et kritisk og reflektert forhold til internett og sosiale medier.

Flerkulturell forståelse er et eget tema i samfunnsfag, og i tillegg et gjennomgripende perspektiv i fagdidaktiske tilnærminger og i tilknytning til praksis. Det flerkulturelle perspektivet i samfunnsfag inkluderer levemåter, etnisitet, kjønn og klasse. En forståelse for mangfoldet i skole og samfunn vil gi bedre forutsetninger for tilpasset opplæring i klasserommet.

Gjennom arbeidsmåter og varierte vurderingsformer arbeider vi med bevisstgjøring og kompetanseutvikling om både grunnleggende ferdigheter og elevvurdering i samfunnsfag.

Studietur

Som en integrert del av temaet Regionsfordypning arrangeres en studietur. Målet med studieturen er at studentene skaffer seg dypere innsikt i historiske, politiske, geografiske og/eller kulturelle forhold i en gitt region. Studieturen bekostes i sin helhet av studenten og det må tas høyde for at turen går til utlandet.

Deltakelse på studieturen er en faglig aktivitet med krav om deltakelse (se avsnittene ”Arbeidskrav” og ”Faglige aktiviteter med krav om deltakelse” under). Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur, må gjennomføre et alternativt arbeidskrav.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Veiledet praksisopplæring tilbys aktive studenter i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn.

Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 1.-7. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager.

Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Internasjonalisering

I forbindelse med studietur vektlegges kontakt med og besøk på grunnskoler og institusjoner for høyere utdanning i utlandet.

Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Arbeidskrav og krav til deltakelse i bestemte aktiviteter er beskrevet under det det enkelte emne. Undervisningsformene i studiet forutsetter kontinuitet, studentaktivitet og samhandling. For å avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. I spesielle tilfeller kan det etter begrunnet søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende eller beslektete aktiviteter.

Flerfaglighet

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før…». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Vurdering

Avsluttende karakter i Samfunnsfag 2, 1.-7. trinn oppnås når begge emnene er gjennomført og bestått. Emnene vektes likt ved sammenslåing. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Karakteren F kan ikke inngå i samlet karakter. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Se emneplanene under punktet Vurdering.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

B: Meget god. Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

C: God. Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

D: Nokså god. Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling.

Viser noe evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling.

Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.

Se fagplanen.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.

Opptakskrav

Ved utlysning for eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. I tillegg må søkeren ha fullført og bestått Engelsk 1, 1.-7. trinn , eller tilsvarende.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.