G1ENG3100 Engelsk språklæring 1 Emneplan

Fagplan for engelsk 1, 1. - 7. trinn

Godkjent av fakultetets studieutvalg 4.april 2013

Redaksjonelle endringer foretatt 23. juni 2014

Pensum oppdatert 7. august 2017

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. – 7. trinn og 5. – 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Engelsk er et verdensspråk som spiller en helt sentral rolle i utdanning, arbeidsliv, fritid og for den enkeltes utvikling. For å gjøre dagens barn og unge best mulig i stand til møte denne situasjonen, må de mestre engelsk som verdensspråk i tillegg til sitt førstespråk. Fremtidige engelsklærerne må derfor ha nødvendig faglig, fagdidaktisk og generell utøverkompetanse, slik at de kan lede læringsarbeidet til beste for en mangfoldig elevgruppe. Samtidig skal de bidra til at elevene kan bruke det engelske språkets tekster i vid forstand til personlig vekst og berikelse, så de på sikt kan ta aktiv del i det globale fellesskapet.

Engelskfaget er et danningsfag og et redskapsfag, og engelsklærerne må være trygge modeller i klasserommet, med gode språkferdigheter og god innsikt i egne læringsstrategier. Engelsklærere skal legge til rette for helhetlig begynneropplæring i engelsk i tråd med relevant forsknings- og utviklingsarbeid, med gjeldende læreplan og med det verdigrunnlaget skolen bygger på.

Studentene skal gjennom studiet opparbeide solid kunnskap om engelsk for nybegynnere i et fagdidaktisk perspektiv. Dette omfatter kunnskap om hva som kjennetegner språkutviklingen i denne aldersgruppen, hvordan språket er bygd opp og hvordan ulike tekster best kan brukes på barnetrinnet til fordel for både gutter og jenter. Som fremtidige lærere må studentene vite hvordan de grunnleggende ferdighetene - å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy – står sentralt i arbeidet med engelsk for nybegynnere, slik at de er i stand til å legge til rette for utvikling av grunnleggende ferdigheter for alle elever fra 1. til 7. trinn i grunnskolen.

Målgruppe

Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn.

Opptakskrav

For eksterne søkere kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Innhold og oppbygging

Engelsk 1 er bygget opp av to emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Engelsk 1 for 1.-7. trinn gir innføring i språkopplæring og fagdidaktikk med spesiell vekt på begynneropplæring i engelsk. Dette omfatter kunnskap om hvordan språket er bygd opp og bruk av ulike tekster på barnetrinnet. Utvikling av egen språkferdighet og tekstkompetanse er sentralt.

Emnet omfatter engelskundervisning for hele barnetrinnet og hva som kjennetegner elevene i denne aldersgruppen og deres tidlige språkutvikling i engelsk. I tillegg dreier emnet seg om varierte aktiviteter og metoder for engelskopplæringen i grunnskolen.

Engelsk språklæring 1

• Å være engelsklærer

  • språklæringsteorier
  • metoder
  • læreplananalyse
• Vurdering og tilpasset opplæring
• Grunnleggende ferdigheter – å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig og å kunne bruke digitale verktøy
• Innføring i språkopplæring

Engelsk tekst og kultur 1

• Å være engelsklærer

  • overganger mellom trinn,
  • vurderingsverktøy og – former
• Vurdering og tilpasset opplæring
• Grunnleggende ferdigheter – å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy
• Innføring i tekst og kultur

Arbeids- og undervisningsformer

Engelsk er et språk som studenter i grunnutdanningen og elever i skolen møter og arbeider med i tillegg til sitt førstespråk. Studentene utvikler sin evne til å se flerspråklighet som en ressurs i arbeidet med engelsk. Flerkulturelle perspektiver i engelskfaget tematiseres i arbeidet med selve språket som uttrykk for kultur, gjennom arbeidet med tekster fra ulike land og perioder, ulike varianter av engelsk og ikke minst fokus på språkbruk tilpasset kontekst.

Engelsk trinn 1-7 legger vekt på å gjøre studentene i stand til å ta de grep innenfor engelskfaget som kan bidra til å lette elevenes overgang fra ett trinn til et annet i opplæringsløpet. Sentralt i dette arbeidet er utviklingen av de kommende lærernes vurderingskompetanse i faget og et bredt repertoar av arbeidsmåter og undervisningsmetoder slik at de kan gi støtte og tilpasse opplæringen til den enkelte eleven i forhold til behov.

Arbeidsmåter

Studiearbeidet i Engelsk språklæring 1 og Engelsk tekst og kultur 1 vil bestå av varierte arbeidsmåter. Noe av lærestoffet vil bli formidlet gjennom forelesninger; annet vil tas opp i ulike former for verksteder (workshops) og seminarer ledet av faglærere eller studenter. I tillegg vil fagstoff være tilgjengelig på høgskolens læringsplattform. Det forventes at studentene tilegner seg en del av pensumlitteraturen på egenhånd.

I tillegg til forelesninger og profesjonsfaglige verksteder vil studiearbeidet være knyttet til innlevering av ulike typer tekster til en professional learning journal. Studentene skriver eller gjør muntlige opptak som svar på relevante oppgaver i forkant som forberedelse til eller i etterkant som konsolidering av ulike undervisningstemaer. I språkfag som engelsk er det mulig å bruke digitale verktøy til nettopp å lage enkle og sammensatte tekster med både lyd og bilde i tillegg til vanlig skrift.

Det blir gitt oppgaver til journalen innenfor hovedtemaene i hvert emne i studiet, men studentenes samling av journal entries er å oppfatte som én dynamisk professional learning journal. Antall obligatoriske journal entries står under ”Arbeidskrav” nedenfor. Studentene får tilbake- og framovermelding på tekstene sine, hovedsakelig av faglærer som har ansvaret for temaet som er behandlet, eller av medstudenter. Enkelte oppgaver vil være par- eller gruppeinnleveringer. Beskrivelse av professional learning journal vil foreligge ved begynnelsen av hvert emne, med tidsrammer, vurderingskriterier og krav til de enkelte innleveringers utforming og omfang.

Arbeidsspråket i studiet er engelsk, både muntlig og skriftlig. Samtidig er alt fagstoff på målspråket. I tillegg til arbeid med IKT som verktøy og læringsstøtte, bidrar engelskfaget i utviklingen av studentenes digitale kompetanse ved å stille krav til etisk kildebruk og nettvett i ulike oppgaver.

Flerfaglighet

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før…». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Veiledet praksisopplæring tilbys aktive studenter i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 1.-7. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I det fjerde studieåret har praksisopplæringen et omfang på 10 dager.

Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Internasjonalisering

Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator eller til engelskseksjonen.

Studieopphold ved Det norske studiesenteret i York

Et språkfag som engelsk henter naturlig nok det meste av sitt fagstoff fra ulike deler av den engelskspråklige verden, spesielt når det gjelder tekster og kulturkunnskap. Arbeidsspråket i studiet er engelsk. I tillegg er det lagt til rette for et studieopphold på en uke ved Det norske studiesenteret i York. Studentene får dermed anledning til å arbeide med det muntlige språket i en autentisk ramme. Studieopplegget i York betyr i realiteten forflyttet undervisning. Kostnader i forbindelse med studieturen dekkes av studentene selv. Studenter som av ulike årsaker ikke har anledning til å reise til York, gjennomfører et arbeidskrav som dekker tilsvarende del av studiet. Se nærmere informasjon i avsnittet Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltagelse.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Til de ulike emnene er det både arbeidskrav og krav til deltakelse. Dette er nærmere beskrevet under hvert emne.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Læringen i engelskstudiet forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og utvikling av muntlige ferdigheter. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Engelsk trinn 1-7 har derfor følgende krav om deltakelse:

• Deltakelse i minimum 80 prosent av undervisningen. Studenter som ikke oppfyller kravet om deltakelse, må levere kompensasjonsoppgaver om sentrale profesjonsrelevante temaer i form av lydfiler.
• Deltakelse på studietur til Det norske studiesenteret i York. Studenter som ikke har anledning til å delta, gjennomfører et alternativt arbeidskrav.

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før…». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Vurdering

Se emneplanene under punktet Vurdering.

Avsluttende karakter

Avsluttende karakter i Engelsk 1 oppnås når begge eksamener er gjennomført med bestått karakter. De to emnene vektes likt ved samlet karakter.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i engelsk. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• jødedom, kristendom, islam, nyreligiøsitet og annet religiøst mangfold i historisk og aktuelt perspektiv, med vekt på europeiske og globale forhold
• kristendommens historie fra reformasjonen til nyere tid
• hellige tekster med sentrale fortellinger i religionene, deres litterære uttrykk og sjangrer, samtvirkningshistorie
• hermeneutikk og historisk-vitenskapelige perspektiv på tekstene
• komparasjon av religiøse tradisjoner
• ulike etiske perspektiver, som universalisme og partikularisme
• religiøse, humanistiske og naturalistiske verdiperspektiver i møte med aktuelle utfordringer
• FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene og ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, samt aktuell diskusjon om menneskerettighetsbegrepet

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke et bredt utvalg av varierte arbeidsmåter med vekt på utforskende samtaler
• vurdere lærebøker og andre læremidler i faget
• reflektere over rollen som RLE-lærer
• integrere de grunnleggende ferdighetene i RLE-undervisningen
• tolke hvordan tekster, kunst og arkitektur uttrykker mening i RLE-emnene, gjennom sjangrer, symboler, metaforer og andre virkemidler
• bruke digitale verktøy med vekt på kildekritikk og etikk

Generell kompetanse

Studenten

• har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
• kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
• har forståelse for rollen som verdiformidler i den flerkulturelle skolen

Se fagplanen.

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende RLE lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

• Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema (i tredje studieår).
• Minst 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen.
• Deltakelse i to fagdidaktiske verksteder: fortellingsverksted og digitale læremidler i RLE-undervisningen.
• Individuell veiledning i forbindelse med fordypningsoppgaven.
• Deltakelse på ekskursjon til Den norske kirke, synagoge og moské. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonen er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver om lag én A4-side fra besøket.

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende RLE lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

• Krav om deltakelse i undervisning: Det stilles krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende RLE lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.
• Deltakelse i verksted: byvandring i Oslo.
• Deltakelse på ekskursjoner til Den katolske kirke, Holocaustsenteret, fredagsbønn i moské og til Rikets Sal (Jehovas Vitner). Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver om lag én A4-side fra besøket.
• Deltakelse i et prosjektarbeid i gruppe. Prosjektet skal være fagdidaktisk og metodisk.

Ingen.

Gradert karakterskala fra A til F

Eksamen bedømmes av to interne sensorer. Emnet er underlagt tilsynssensur.

Målgruppe

Studenter i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Særskilt opptak til RLE2 krever fullført RLE1 eller tilsvarende. Interne søkere som søker særskilt opptak til RLE2 mens de fortsatt er aktive på RLE1, kan få opptak uten å ha fullført RLE1.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Religion, livssyn og etikk (RLE), trinn 1-7

Godkjent av fakultetets studieutvalg 4. april 2013

Redaksjonelle endringer foretatt 28. mai 2015 og 12. april 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 22. april 2017Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene og programplan for grunnskolelærerutdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010.

Målgruppe

Studenter i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Særskilt opptak til RLE2 krever fullført RLE1 eller tilsvarende. Interne søkere som søker særskilt opptak til RLE2 mens de fortsatt er aktive på RLE1, kan få opptak uten å ha fullført RLE1.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Innhold og oppbygging

RLE 60 studiepoeng er bygget opp av fire emner á 15 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. For å oppnå 30 studiepoeng, må studenten velge emnene 1 og 2 (RLE 1) eller emnene 3 og 4 (RLE2). RLE 2 bygger på RLE1.

RLE er organisert slik at 60 studiepoeng tas over to eller tre semester.

RLE 60 studiepoeng over to semester (fjerde studieår):

1. semester: RLE1 - Emne 1: G1RLE3150 Kultur- og religionsforståelse, med religion og fagdidaktikk (15 stp)

1. semester: RLE1 - Emne 2: G1RLE3250 Religion, livssyn, etikk og fagdidaktikk (15 stp)

2. semester: RLE2 - Emne 3: G1RLE3500 Kultur- og religionsforståelse, med religion, livssyn, filosofi og fagdidaktikk (15 stp)

2. semester: RLE2 - Emne 4: G1RLE3600 Religion, etikk og fagdidaktikk

RLE 60 studiepoeng over tre semester (tredje og fjerde studieår):

1. semester: RLE1 - Emne 1: G1RLE3100 Kultur- og religionsforståelse, med religion og fagdidaktikk (15 stp)

2. semester: RLE1 - Emne 2: G1RLE3200 Religion, livssyn, etikk og fagdidaktikk (15 stp)

3. semster: RLE2 - Emne 3: G1RLE3500 Kultur- og religionsforståelse, med religion, livssyn, filosofi og fagdidaktikk (15 stp)

3. semester: RLE2 - Emne 4: G1RLE3600 Religion, etikk og fagdidaktikk (15 stp)

Målet med studiet er å gi en grunnleggende innføring i religion, livssyn og etikk og å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre religions- og livssynsundervisning i tråd med formålet med faget og med innsikt i det kulturelle og religiøse mangfoldet i norske skoler.

RLE omfatter grunnleggende kunnskap om kultur, religioner og livssyn, filosofi og etikk og har et bredt vitenskapelig grunnlag i universitetsfag som religionsvitenskap, kristendomskunnskap, idéhistorie, sosialantropologi, religionssosiologi og kunsthistorie. RLE følger vitenskapelige normer og presenterer religioner og livssyn på et faglig grunnlag; saklig, kritisk og med respekt.

RLE omfatter også sentrale emner i fagdidaktikk og hvordan arbeide praktisk og metodisk med faget i skolen.

Arbeids- og undervisningsformer

• Det flerkulturelle perspektivet i faget: Utdanningen skal gi studenten kompetanse til å arbeide i en skole preget av språklig, sosialt og religiøst/livssynsmessig mangfold. Den flerkulturelle skolen og refleksjonen knyttet til det å møte elever med ulik kulturell, religiøs og livssynsmessig bakgrunn er et sentralt perspektiv i RLE, og faget gir viktig kunnskap om kulturelle, religiøse og livssynsmessige forhold. Denne kunnskapen i kombinasjon med etisk kompetanse er en forutsetning for å kunne møte også elever med minoritetsbakgrunn på en adekvat måte. Gjennom praksisperiodene vil studenter få erfaring med kulturmangfoldet i skolen. Studenten skal tilegne seg redskaper som gjør hun/han i stand til å møte og forstå forskjellighet, og bruke mangfoldet som en ressurs i klasserommet. Opplæringsloven framhever grunnverdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i FNs menneskerettigheter. Gjennom utdanningen skal studenten tilegne seg en bred kulturforståelse og et reflektert forhold til disse verdiene og til ulike kulturtradisjoner, slik at hun/han blir trenet i å drøfte brytninger i det flerkulturelle samfunnet og utvikle handlingskompetanse for å møte disse i skolen. Studenten skal kunne forstå hvordan barn og unges identitet dannes og utvikles i det flerkulturelle samfunnet, knyttet til språk, religion og andre faktorer. Høgskolen i Oslo og Akershus har også en særlig storbyprofil, og utdanningen skal gi studentene perspektiver på byen som arena for kulturmangfold og arena for samhandling.
• Grunnleggende ferdigheter i faget: RLE-faget bidrar til å utvikle de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Teksttolkning, sjangerbevissthet, muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og saksframstilling er viktige i faget. I faget arbeides det også med ulike typer semiotiske ressurser som bilder, arkitektur og musikk i tillegg til de språklige ressursene.
• Digital kompetanse i faget: IKT og digitale medier brukes både som studiefaglig hjelpemiddel og som ressurs for utvikling av studentens fagdidaktisk digitale kompetanse. Sentral her vil være bruk av digitale medier for å skape gode læringsmiljøer for elever.
• Seksjonen samarbeider med seksjon for digital kompetanse om integrering av digital kompetanse i faget. Studenten skal kunne gjøre bruk av Internett for å finne relevant informasjon og kunne vurdere denne informasjonen kritisk i forbindelse med fordypningsoppgave og prosjektarbeid. Studenten skal lære å publisere nettsider, lage enkle digitale læremidler, og vil også få erfaring med ulike typer av presentasjonsverktøy. Studenten vil også få opplæring i nettikette, personvern og opphavsrett.
• Kjønns- og likestillingsperspektivet i faget: Kjønns- og likestillingsperspektivet er en sentral dimensjon i arbeidet med religions- og livssynstradisjoner, filosofi og etikk.
• Vurderingskompetanse i faget: Arbeidet med RLE skal bidra til å utvikle vurderingskompetanse, også når det gjelder karaktersetting, med sikte på de høyere trinnene i grunnskolen.
• Forsknings- og utviklingsperspektiv: Studentene skal gjennom ulike aktiviteter og skriftlige arbeider utvikle bevissthet om kravene til vitenskapelig forskning og framstilling, med vekt på saklighet og objektivitet. Det innebærer å forstå og beherske ulike sjangre og kunne skille mellom en vitenskapelig artikkel og en personlig meningsytring. De skal beherske forskjellen mellom et faglig utenfra- og faglig innenfra-perspektiv i møte med kulturelle og religiøse tradisjoner, og hvilke konsekvenser det får for undervisningen.
• Kompetanse mht. overganger: Studenten skal kjenne til hensyn som knytter seg til overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring.
• Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i faget: Studenten skal utvikle kompetanse på tilpasset undervisning med tanke på kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold. Her er det spesielt fokus på fortellingsdidaktikk, dialog i skolen, filosofi med barn, bruk av ekskursjoner som arbeidsmåte og bruk av digitale media og verktøy.
• Kompetanse til å vurdere grunnlagsspørsmål: Her inngår yrkesetisk refleksjon, etiske modeller og ulike syn på syn etikk.
• Endrings- og utviklingskompetanse: RLE er et ressurs- og modningsfag for studentens utvikling, refleksjon og handlingskompetanse i møte med den flerkulturelle skolen.
• Sosial kompetanse: Her vektlegges samarbeid mellom hjem og skole, og arbeid med det sosiale miljøet i klassen.
• Tverrfaglighet: RLE-faget har mange tilknytningspunkter til de andre fagene i allmennlærerutdanningen. Den estetiske dimensjon, konkretisert gjennom f. eks. bildekunst, fotografi, arkitektur, sang og musikk, skal være integrert i fagstoffet. Den estetiske siden av faget åpner for samarbeid med fagene kunst- og håndverk, musikk og IKT. Faget har også en rekke tilknytningspunkter til norsk og samfunnsfag. Sammenhenger mellom fagene vil bli tydeliggjort i undervisningen.
• Danningsperspektivet i faget: I RLE-faget skal studentene bli i stand til å innta en ansvarlig samfunnsrolle. Studentene skal skaffe seg en profesjonsetisk beredskap og allmenn etisk refleksjonsevne som gjør dem i stand til å forstå og forholde seg til verdiholdninger hos elever og i samfunnet utenfor skolen. I begrepet danning ligger utviklingen av menneskelig dømmekraft og handlekraft som gjelder i alle forhold der studenten og læreren møter krav om å opptre moralsk og politisk ansvarlig. RLE-faget skal gjøre studentene i stand til å møte alle elever med toleranse og respekt. De skal utvikle bevissthet om hvordan det kulturelle mangfoldet kan forenes med demokratisk medborgerskap og ansvarlighet i møte med felles globale utfordringer.
• Yrkesrettingen i faget: Faget skal bidra til at studentene reflekterer over egen utvikling i yrkesutøvelsen som RLE-lærere, og utvikler forståelse for hva som kreves av en profesjonell fagutøvelse i RLE.

Flerfaglige temaer i det tredje studieåret

Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. I høstsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftig utvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag. Entreprenørielle arbeidsmåter er en del av dette flerfaglige emnet. I vårsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeidet er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs.

Flerfaglighet i det fjerde studieåret

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før…». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Studietur

Annet hvert år arrangeres, om mulig, en 14 dagers studietur for studenter som tar RLE2. Turen går til Varanasi og Bodh Gaya i India. Tema er hinduisme, buddhisme og sikhisme i indisk kontekst, med fokus på religiøs praksis, estetikk og indiske samfunnsforhold. Dersom det melder seg nok studenter og dersom RLE-seksjonen har kapasitet til å gjennomføre en slik studietur, vil den bli arrangert annen hvert år. Studieturen bekostes i sin helhet av studentene. Studenter som er med på studieturen, skal forberede et faglig innlegg til turen og skrive et reisebrev i etterkant. Studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, utfører alternative arbeidskrav i samme periode (se avsnittet «Vurdering»).

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Internasjonalisering

RLE-faget har et globalt perspektiv med vekt på religioners og livssyns opprinnelse, utbredelse og tilpasning til ulike kulturelle kontekster. Fokus i undervisningen er på interkulturelle og interreligiøse møter, intertekstualitet, på inkludering og ekskludering, på orientalisme og postkoloniale perspektiver. Studieturen til India bidrar til at studenter får et nytt perspektiv på verden.

Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator.

Utenlandspraksis 6. semester

Det er anledning til å gjennomføre praksis i utlandet 6. semester av studiet. Studenter som velger dette, får derfor et tilpasset opplegg i RLE1 når det gjelder arbeidskrav og pensum. De blir fritatt fra arbeidskrav som krever tilstedeværelse på HiOA i den perioden de er i utlandet. Studentene får noen lettelser i pensum for emne 2 og derfor en tilpasset muntlig eksamen.

I løpet av RLE1-studiet er det et arbeidskrav å delta på minst fem ekskursjoner. Dette arbeidskravet må oppfylles enten ved at studentene gjennomfører ekskursjoner før de reiser ut, eller ved at de gjennomfører ekskursjoner i utlandet. Hvordan dette skal gjøres, avtales med fagansvarlig lærer. Innen fastsatt frist skriver studentene en kort rapport fra ekskursjoner som gjennomføres på egen hånd.

Studentene skal innen fastsatt frist skrive 2-3 sider om religions-, livssyns- og etikkundervisning i besøkslandet. Det som skal være med: organisering, innhold, metoder, begrunnelsen for religions-, livssyns- og etikkundervisningen. Undervisningen om disse temaene kan være i et eget fag, eller den kan være integrert i andre fag.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende RLE lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

Se informasjon om arbeidskrav under hvert enkelt emne. Arbeidskravene må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Vurdering

Se emneplanene under punktet Vurdering.

Samlet vurdering

Avsluttende karakter i RLE1 oppnås når begge eksamener er gjennomført med bestått karakter. Avsluttende karakter i RLE2 oppnås når begge eksamener er gjennomført med bestått karakter. Emnene vektes likt ved samlet karakter.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser solide kunnskaper om religion, livssyn, kultur og etikk. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og refleksjon og stor grad av selvstendighet om RLE-faglige problemstillinger.

B: Meget god. Meget god prestasjon. Kandidaten er godt orientert innenfor området religion, livssyn, kultur og etikk. Kandidaten viser meget god vurderingsevne, refleksjon og selvstendighet om RLE-faglige problemstillinger.

C: God. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder innenfor studiet. Kandidaten viser god vurderingsevne, refleksjon og selvstendighet på de viktigste RLE-faglige områdene.

D: Nokså god. En akseptabel prestasjon når det gjelder kunnskaper om religion, livssyn, kultur og etikk, men med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Klart under gjennomsnittet.

E: Tilstrekklig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene innenfor Religion, livssyn og etikk. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

F: Ikke bestått. Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene innenfor RLE. Kandidaten viser manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.