FYSIO2200 Forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering - spesifikke pasient-/brukergrupper Emneplan

Innenfor dette kunnskapsområdet skal studenten tilegne seg kunnskaper og ferdigheter knyttet til språk, tekst og matematikk. Studentene skal lære om barns matematiske og språklige utvikling, utvikling av dialogiske ferdigheter, barnelitteratur, barns medie- og tekstkultur, deres språklige uttrykk, meningsskaping, kreative undring og problemløsing. Overgangen barnehage/skole belyses også. Elementer ved språk, tekst og matematikk er til stede i barns lek og utforskning og framtrer gjennom et mangfold av kommunikasjonsformer og kroppslige uttrykk. Arbeid med språk, tekst og matematikk skal støtte opp om alle barns lek, læring og identitetsskaping i utviklingen av relasjoner og deltakelse i et demokrati.

Studenten skal i løpet av andre studieår få gjøre seg erfaringer med både foresatte, personale, og samarbeidspartnere, samt øve seg i å lede medarbeidere i barnehagen. Dette innebærer blant annet å utvikle egen veiledningskompetanse, og å reflektere over veiledningens plass i barnehagen. Studenten skal også tilegne seg en større forståelse for barnehagen som læringsmiljø og danningsarena, og barnehagelærers rolle og ansvar for å gi barnet varierte erfaringer.

Studenten må ha bestått eksamen i emnene FYSIO2000 og FYSIO2100 før studenten kan påbegynne praksisperioden i FYSIO2200.

Etter fullført emne og har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om rehabilitering og fysioterapeutens fagspesifikke bidrag i tverrprofesjonelt samarbeid
• har bred kunnskap om kommunikasjon, samarbeid og veiledning med pasient/klient, pårørende og andre samarbeidspartnere
• kan gjøre rede for hvordan fysioterapeuter kan tilrettelegge for brukermedvirkning i individuelle rehabiliterings- og habilteringsprosesser
• har grunnleggende og bred kunnskap om forebygging av livsstilssykdommer
• kan diskutere fysisk aktivitet for personer med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser
• har bred kunnskap om menneskets utvikling og endring i et livsløpsperspektiv
• har bred kunnskap om motorisk læring og kontroll
• har kunnskap om hvordan kropp og bevegelse påvirkes av normer, verdier, kultur og samfunn
• har kunnskap om et utvalg av standardiserte tester og testutstyr
• har bred kunnskap om og kan begrunne undersøkelse, behandling, rehabilitering og habilitering for personer med nedsatt funksjon
• har kunnskap om tekniske og ortopediske hjelpemidler, samt tilrettelegging av miljø
• kan gjøre rede for lover, forskrifter, veiledere og andre føringer som gjelder for statlig og kommunalt ansvar for behandling, re- og habiliteringsvirksomhet

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende kunnskap fra tidligere emner sammen med evidens- og erfaringsbasert kunnskap for å vurdere funksjon, og planlegge mål og tiltak i samarbeid med brukere
• anvende det teoretiske rammeverket i ICF i vurderinger av pasienters funksjon, aktivitet og deltakelse
• anvende treningsprinsipper og læringsteorier for å beskrive, vurdere og drøfte gruppeaktivitet
• dokumentere gjennomførte fysioterapeutiske tester/funksjonsundersøkelser av ulike pasienter/brukere og faglige vurderinger av disse
• planlegge et tilpasset treningsopplegg basert på kasuistikker, og gjennomføre opplegget med en studentgruppe
• * * kommunisere og samarbeide med veileder(e), pasienter, pårørende og andre på praksisstedet
• * * overholde praksisstedets rutiner og retningslinjer
• * * anvende fysioterapeuters yrkesetiske retningslinjer i praksis

* * Læringsutbytte som kun kan vurderes i praksis.

Generell kompetanse

Studenten

• kan oppdatere seg på forsknings- og utviklingsarbeid innen emnets fagenheter
• kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan samarbeide med medstudent(er) om planlegging og gjennomføring av fysioterapifaglige oppgaver
• kan identifisere og reflektere over fag- og yrkesetiske problemstillinger knyttet til klinisk praksis

De fem forskjellige fagenhetene er i all hovedsak adskilte enheter som etterfølger hverandre. Noen temaer er felles og spredt utover semesteret. Arbeids- og undervisningsformene kombinerer ressursforelesninger, introduksjonsforelesninger, ferdighetstrening i gymsal, framlegg av personer som forteller om pasienterfaringer, arbeid med gruppeoppgaver hvorav noen legges fram for medstudenter og lærere, og ferdighetstrening hovedsakelig på medstudent(er). Studenten skal foreta bevegelsesanalyser av barn og voksne direkte og med utgangspunkt i video, gjennomføre tester/undersøkelser på medstudent, barn og eldre personer, utprøve ulike fysioterapibehandlinger/tiltak.

Ferdighetstrening gir grunnlag for å trene seg i å beskrive, analysere, klinisk resonnere, prøve ut og dosere tiltak. Problembaserte kasuistikker med ulike praksisrelevante problemstillinger gir studenten anledning til trening i kritisk tenkning, samt til å bevisstgjøre egne læringsbehov.

Det inngår skriftlige arbeidsoppgaver i hver fagenhet, og noen av disse inngår i studentens eksamensmappe, se «Vurdering».

Studenten har en 4 ukers behandlings- og rehabiliteringspraksis, hovedsakelig i kommunehelsetjenesten, hvor studenten arbeider med pasienter og med skriftlige oppgaver.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i bestemte faglige aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning.

Obligatoriske aktiviteter

• Deltakelse i praksisseminarer i tilknytting til praksisperioden.

Hensikten er at studentene skal være forberedt før praksisperioden og at studentene skal reflektere og knytte erfaringer fra praksis til undervisningen.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse på alle samlinger, både på campus, nett og i barnehagene. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer. Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Utfyllende informasjon om arbeiskrav, obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplanen for barnehagelærerutdanning, deltid.

Eksamen består av to deler, en skriftlig del og en muntlig del. Den skriftlige delen teller 50% og den muntlige delen teller 50%. Begge deler må være bestått for å få karakter.

Del 1) Individuell skriftlig semesteroppgave. Omfang 2000 ord +/- 10%.

Del 2) Individuell muntlig eksamen, varighet 20 minutter. En forberedt fremføring (ca. 10 minutter) innen selvvalgt tema etterfulgt av en muntlig høring der studenten besvarer spørsmål fra pensum (ca. 10 minutter).

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått/legeattest ved én eller flere eksamensdeler er det kun den/de gjeldende delen(e) som må tas på nytt. Ved første nye eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny semesteroppgave.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Gradert skala A-F.

Del 1) Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Del 2) I forberedelsen til muntlig eksamen er alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.