FYB2200 Fysioterapi ved ulike helsetilstander - II Emneplan

Emnet tar opp fenomenologi som filosofi, som vitskapsteoretisk retning og som profesjonell praksis, slik som til dømes:

• klassiske, fenomenologisk arbeid
• nyare utvikling i fenomenologisk filosofi
• fenomenologisk forskingsmetode
• fenomenologisk pedagogikk / fenomenologisk praksis
• fenomenologi nytta innanfor profesjonsfagleg forsking

Bestått første studieår eller tilsvarende

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (Læringsutbytter merket med tre stjerner (***) vurderes i praksis):

Kunnskap

Studenten kan

• beskrive patologiske prosesser ved sykdom og skader i muskel- og skjelettsystemet, revmatiske sykdommer, kreft og psykiske sykdommer, og beskrive årsaksmekanismer og risikofaktorer
• redegjøre for ulike perspektiv på smerte og smertemekanismer og sammenlikne nevrologiske, fysiologiske og fenomenologiske smerteteorier
• beskrive utfordringer personer som har gjennomført behandling av kreft, eller en annen alvorlig sykdom/skade, kan møte i livet etter sykdommen

Ferdigheter

Studenten kan

• drøfte hvordan sykdom og skade i muskel- og skjelettsystemet og ulike smertetilstander kan påvirke og bli påvirket av bevegelse, aktivitet og deltakelse gjennom livsløpet
• evaluere forskningsbasert kunnskap ved bruk av S-pyramiden, tolke resultater fra enkeltstudier og metastudier som rapporterer behandlingseffekter, og drøfte forskningsresultatenes overføringsverdi til aktuelle kliniske sammenhenger
• innhente relevante opplysninger om pasientens helsetilstand, personlige faktorer, bakgrunn og erfaringer, gjennom dialog med pasienten i den kliniske undersøkelsen***
• begrunne undersøkelsesmetode og standardiserte kartleggingsverktøy for personer med skade eller sykdom i muskel- og skjelettsystemet
• analysere, tolke og kritisk vurdere resultater fra undersøkelsen, stille kliniske diagnoser, gjenkjenne funn og symptomer som kan tyde på alvorlig sykdom, og vurdere behov for å henvise videre***
• drøfte og fastsette mål, og planlegge fysioterapitiltak i samhandling med pasienten og praksisveileder***
• presentere et klinisk resonnement som begrunner fysioterapeutisk tilnærming basert på innsikt i pasientens situasjon og preferanser, egen klinisk erfaring og oppdatert forskningsbasert kunnskap***
• gjennomføre og evaluere behandling av pasienten og ta ansvar for å informere og søke råd hos veileder før, under og etter behandling***
• dokumentere den kliniske undersøkelsen, klinisk resonnement og tiltak i pasientjournalen***
• reflektere over utfordringer mennesker med langvarig og progressiv sykdom erfarer, og drøfte implikasjoner for egen rolle som fysioterapeut

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over ulike tilnærminger for å ivareta pasienter med ulik kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn, sammensatt problematikk og negativ kroppsopplevelse, og kan være sensitiv i kommunikasjon og atferd
• reflektere over egne kommunikasjonsferdigheter anvendt i klinisk undersøkelse og behandling***
• drøfte en problemstilling på en måte som demonstrerer logisk oppbygning, høy metodebevissthet, aktiv bruk av referanser, korrekt kildehenvisning og akademisk språk

Arbeids- og undervisningsformene i emnet omfatter selvstudier, gruppearbeid, seminar, ferdighetstrening, forelesninger og praksisstudier.

Praksisstudiene utgjør totalt 90 timer hvorav 60 timer er veiledet praksis. De resterende 30 timene er satt av til praksisforberedende arbeid.

For å fremstille seg til avsluttende vurdering del 3 må følgende være godkjent:

• minimum 80 prosent tilstedeværelse i undervisning som er angitt som «obligatorisk tilstedeværelse» i timeplanen
• individuelt fagnotat, 700 ord (+/- 10 prosent). Arbeidskravet er gjenstand for faglig vurdering.

Kombinert vurdering.

Del 1) Vurderte praksisstudier: Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttene merket med tre stjerner (***) og den løpende vurderingen som er gjort av studenten igjennom praksisperioden, omfang 60 timer. For å kunne vurdere studenten i praksisstudier kreves det nok tilstedeværelse (90 prosent). For mer informasjon, se generell del av programplanen om vurdering av praksisstudier.

Del 2) Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, flervalgsoppgaver, 1 timer

Del 3) Individuell muntlig eksamen, inntil 25 minutter

Studenten kan gå opp til avsluttende vurdering i del 1, del 2 og del 3 uavhengig av hverandre. Alle delene må være bestått for å bestå emnet.

Vekting: Det gis en samlet karakter på del 2 og del 3 basert på følgende vekting. Del 2 individuell skriftlig eksamen vektes 25 prosent. Del 3 muntlig eksamen vektes 75 prosent.

Ny vurdering/eksamen: Dersom studenten ikke består en av delene må denne delen tas på nytt. Ikke bestått del 1 praksis innebærer normalt at studenten må ta hele praksisperioden på nytt.

Det kan fremsettes klage over karakterfastsettingen på del 2 skriftlig eksamen.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om rammeverk og metoder som er egnet for brede analyser av virksomheters prosesser og strukturer, alminnelig betegnet som «virksomhetsarkitektur».

• inngående kunnskap om de praktiske/operative elementene i offentlige referansearkitekturer, interoperabilitetsstandarder, felles informasjonsressurser og funksjonelle komponenter som etableres for å tilrettelegge for samspill mellom offentlige virksomheter, mellom offentlige og private virksomheter, og mellom innbyggere og virksomheter.
• Spesialisert innsikt i sammenhengene mellom digitaliseringspolitiske målsetninger og strategier, og de praktiske/operative tiltakene for å iverksette digitaliseringspolitikken.

• Spesialisert innsikt i problemstillinger knyttet til forvaltning, vedlikehold, endringshåndtering og etterprøvbarhet av systematisk og forpliktende informasjonsutveksling og bruk av felles informasjonsressurser.

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere, beskrive og kommunisere systematisert kunnskap om en virksomhets målsetninger, rammebetingelser, oppgaver, ressurser og tilpasningsevne.

• analysere muligheter og begrensninger knyttet til å bruke felleskomponenter, og å bruke og bidra til felles informasjonsressurser.

• planlegge både den operative informasjonshåndteringen og forvaltningen av kunnskapen om hvordan informasjonshåndteringen er innrettet.

• reflektere kritisk over sammenhengene mellom digitaliseringens strategiske og praktiske nivåer, og over metodenes og rammeverkenes egnethet som verktøy for analyse og kommunikasjon.

Generell kompetanse

Studenten kan

• være en aktiv og kompetent bidragsyter i informasjonsplanlegging for samhandlingsprosesser, i tverrfaglig samarbeid med interne og eksterne interessenter med ulik faglig bakgrunn.

• være en tydelig talsperson for dokumentasjonsfaglige hensyn i komplekse samhandlingsprosesser.

• utvikle samarbeid og felles forståelse mellom virksomheter som inngår i systematiske og forpliktende samhandlingsrelasjoner.

Emnet har ukentlig undervisning på campus. Undervisningen består av praktiske øvelser i å gjennomføre analyser, aktiv innhenting av informasjon og kunnskap om statlige og kommunale felleskomponenter og informasjonsressurser, studentpresentasjoner med øvelser i å «forhandle» en felles forståelse med andre aktører, samt forelesninger og selvstudier. Det gis løpende veiledning gruppevis, i forbindelse med de praktiske øvelsene.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha to godkjente arbeidskrav. Lærer og studentene velger i fellesskap et case for analyse, som bør omfatte både samhandling mellom virksomheter og bruk av felleskomponenter/felles informasjonsressurser. Formålet med arbeidskravene er å øve på å utarbeide og kommunisere grunnlag for strategiske veivalg som har betydning for en virksomhet dokumentasjonsplanlegging.

• Arbeidskrav 1: Studentgrupper med ca. 3-5 deltakere leverer felles skriftlig analyse av det valgte caset. Omfanget skal være to til fire arkitekturskisser, og et 2-3 siders refleksjonsnotat. Arbeidskravet kan og bør ta utgangspunkt i de øvingsoppgavene studentene har jobbet med tidligere i semesteret, men grunnlaget for godkjenning av arbeidskravet er kvaliteten på den samlede, innleverte analysen.

• Arbeidskrav 2: Muntlig rollespill, en student skal forklare og motivere forslag basert på en utvalgt del av arbeidskrav 1. Øvrige studenter og lærer har roller som «teknologer», «jurister» eller «saksbehandlere» som har et annet faglig ståsted og forsvarer andre hensyn. Ca. 15 minutter for hver student som skal forklare og motivere forslaget.

Arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Studentenes læringsutbytte vil bli vurdert ved en skriftlig, individuell semesteroppgave på 10 sider (eksklusive forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg) om et oppgitt tema. Studentens egne figurer og skisser kan utgjøre inntil 3 sider av det samlede omfanget på 12 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.