FYB1200 Anatomi og fysiologi - II Emneplan

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills, and general competence:

Knowledge

The student

• can describe the historical development of nursing and what characterises nursing as a profession
• can describe the human being’s fundamental needs and resources
• can describe the human being’s psychological development and needs
• can describe basic concepts in ethics in the health service
• can explain the duty of confidentiality and documentation
• can describe characteristics of communication and cooperation and how this is applied to nursing practice also towards people with different cultural backgrounds
• can explain basic infection control procedures in the health services
• can describe the content of the Act Relating to the Control of Communicable Diseases and relevant regulations
• is capable of describing steps in evidence-based practice (EBP)
• can explain the contents and what makes up assessment, action and decision-making processes (the nursing process)

Skills

The student

• can apply four central principles of health ethics
• has basic communication skills
• can participate actively in group cooperation and receive supervision and reflecting on his/her own role
• masters the principles of academic writing,
• can perform and justify relevant procedures related to the care of basic physiological needs, including cardiopulmonary resuscitation with the use of a defibrillatorcan
• can break the chain of infection and preventing the spread of unwanted microbes
• can use knowledge of basic infection control procedures in the health services

General competence

The student

• can exchange views on the foundations of nursing
• can reflect on the significance of own efforts in study groups and reflecting on challenges when group processes are used as learning methods
• has a basic understanding of the nurse’s preventive function in infection control and hygiene in the health and care services

En viktig oppgave i fysioterapi er å kartlegge og vurdere individers muligheter og utfordringer der de lever sine liv i samspill med sitt miljø for å kunne tilrettelegge tiltak som inngår i habilitering, rehabilitering og helsefremmende arbeid. Dette forutsetter kunnskap om ulike livsarenaer og om hvordan individets forutsetninger endrer seg gjennom livsløpet eller gjennom et sykdomsforløp. Dette emnet omhandler aldring og arenaer der eldre lever sine liv, samt fysioterapeuters rolle i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. I dette emnet introduseres også rehabilitering som begrep og kunnskapsområde både på individ- og samfunnsnivå. Fysioterapeuter skal også tilrettelegge og gjennomføre tiltak for grupper, og praksisstudiene i dette emnet vil derfor gi erfaring i veiledning og ledelse av aktivitets- og bevegelsesgrupper.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten kan

• beskrive anatomiske strukturer relatert til hjerte- og karsystemet og respirasjonssystemet
• beskrive forholdet mellom struktur og funksjon i hjerte- og karsystemet og respirasjonssystemet, og redegjøre for interaksjon mellom systemene
• beskrive mekanismer og funksjoner i fordøyelsessystemet og det endokrinesystemet
• beskrive mekanismer for styring og kontroll av ulike kroppsprosesser og hvordan ulike kroppssystemer samarbeider for regulering av kroppens funksjoner
• redegjøre for tilhelingsmekanismer etter vevsskade
• redegjøre for mekanismer i kroppens temperaturregulering
• redegjøre for energimetabolismen og basal ernæringsfysiologi
• redegjøre for sentrale arbeidsfysiologiske testprinsipper
• beskrive anatomiske og fysiologiske endringer gjennom livsløpet

Ferdigheter

Studenten kan

• forklare hvordan ernæring og fysisk aktivitet påvirker den fysiologiske energimetabolismen
• forklare fysiologiske prosesser i hvile og fysisk aktivitet samt kroppens evne til adaptasjon ved ulike typer belastninger

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (Læringsutbytter merket med tre stjerner (***) vurderes i praksis):

Kunnskap

Studenten kan

• beskrive patologiske prosesser ved sykdom og skader i muskel- og skjelettsystemet, revmatiske sykdommer, kreft og psykiske sykdommer, og beskrive årsaksmekanismer og risikofaktorer
• redegjøre for ulike perspektiv på smerte og smertemekanismer og sammenlikne nevrologiske, fysiologiske og fenomenologiske smerteteorier
• beskrive utfordringer personer som har gjennomført behandling av kreft, eller en annen alvorlig sykdom/skade, kan møte i livet etter sykdommen

Ferdigheter

Studenten kan

• drøfte hvordan sykdom og skade i muskel- og skjelettsystemet og ulike smertetilstander kan påvirke og bli påvirket av bevegelse, aktivitet og deltakelse gjennom livsløpet
• evaluere forskningsbasert kunnskap ved bruk av S-pyramiden, tolke resultater fra enkeltstudier og metastudier som rapporterer behandlingseffekter, og drøfte forskningsresultatenes overføringsverdi til aktuelle kliniske sammenhenger
• innhente relevante opplysninger om pasientens helsetilstand, personlige faktorer, bakgrunn og erfaringer, gjennom dialog med pasienten i den kliniske undersøkelsen***
• begrunne undersøkelsesmetode og standardiserte kartleggingsverktøy for personer med skade eller sykdom i muskel- og skjelettsystemet
• analysere, tolke og kritisk vurdere resultater fra undersøkelsen, stille kliniske diagnoser, gjenkjenne funn og symptomer som kan tyde på alvorlig sykdom, og vurdere behov for å henvise videre***
• drøfte og fastsette mål, og planlegge fysioterapitiltak i samhandling med pasienten og praksisveileder***
• presentere et klinisk resonnement som begrunner fysioterapeutisk tilnærming basert på innsikt i pasientens situasjon og preferanser, egen klinisk erfaring og oppdatert forskningsbasert kunnskap***
• gjennomføre og evaluere behandling av pasienten og ta ansvar for å informere og søke råd hos veileder før, under og etter behandling***
• dokumentere den kliniske undersøkelsen, klinisk resonnement og tiltak i pasientjournalen***
• reflektere over utfordringer mennesker med langvarig og progressiv sykdom erfarer, og drøfte implikasjoner for egen rolle som fysioterapeut

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over ulike tilnærminger for å ivareta pasienter med ulik kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn, sammensatt problematikk og negativ kroppsopplevelse, og kan være sensitiv i kommunikasjon og atferd
• reflektere over egne kommunikasjonsferdigheter anvendt i klinisk undersøkelse og behandling***
• drøfte en problemstilling på en måte som demonstrerer logisk oppbygning, høy metodebevissthet, aktiv bruk av referanser, korrekt kildehenvisning og akademisk språk

Arbeids- og undervisningsformene i emnet omfatter selvstudier, gruppearbeid, seminar, ferdighetstrening, forelesninger og praksisstudier.

Praksisstudiene utgjør totalt 90 timer hvorav 60 timer er veiledet praksis. De resterende 30 timene er satt av til praksisforberedende arbeid.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i ergoterapi følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap og sentrale aktivitetsteorier og -modeller i ergoterapi
• har bred kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse og meningsfull aktivitet brukes målrettet og metodisk for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet
• har bred kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet
• har bred kunnskap om ergoterapeuters tilnærming på individ-, gruppe- og samfunnsnivå innen helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, behandling og palliasjon
• har bred kunnskap om forutsetninger for aktivitetsutførelse, blant annet vurdering av fysiske, psykiske, kognitive og sosiale funksjoner
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid og kan oppdatere sin kunnskap innen ergoterapi
• har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling, egenart og betydning i samfunnet, nasjonalt og internasjonalt
• har kunnskap om FNs bærekraftsmål og konvensjoner som Norge er tilsluttet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan beherske aktivitetsanalyse og ergoterapeutiske arbeidsprosesser gjennom kartlegging, intervensjon og evaluering
• kan analysere og tilrettelegge psykososiale, strukturelle, teknologiske, digitale, kulturelle og holdningsmessige forhold for å fremme inkludering og deltakelse
• kan tilpasse hverdagslivets aktiviteter for å utvikle, gjenvinne eller opprettholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller
• kan bidra til universell utforming, og kan tilrettelegge og tilpasse omgivelsene for å fremme selvstendighet, helse og livskvalitet
• kan foreta faglige vurderinger, fremlegge problemstillinger, begrunne valg og justere handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis og bruke kilder på en korrekt måte
• kan ta utgangspunkt i det som er meningsfull aktivitet for den enkelte person og anvende dette i habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende oppdatert kunnskap om det nasjonale helse- og velferdssystemet, lover, forskrifter og veiledere i sin tjenesteutøvelse
• kan drøfte faglige, etiske, juridiske og sosialpolitiske spørsmål
• kan veilede og undervise klienter, studenter og kolleger individuelt og i grupper
• kan identifisere og handle i forhold til kulturelle faktorer som er relevante for god ergoterapeutisk profesjonsutøvelse i et mangfoldig og globalisert samfunn
• kan følge ergoterapeuters yrkesetiske retningslinjer for å fremme personers rett til aktivitet og deltakelse
• kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser
• kan lede og koordinere tjenester, initiere og bidra til tverrfaglig samarbeid

Studiet er delt inn i 12 obligatoriske emner og omfatter både praktisk og teoretisk undervisning ved universitetet og i ekstern praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng.

Første studieår er delt i fem emner. Ett av disse emnene er felles for studentene på Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, og gir en innføring i det å leve og arbeide i en digitalisert verden. De fire fagspesifikke emnene inneholder grunnleggende kunnskap om mennesket i aktivitet og deltakelse igjennom livsløpet.

Andre studieår inneholder fire emner som alle fokuserer på kartlegging, vurdering og intervensjon i aktivitet innen rehabiliterende, habiliterende og behandlende arbeid. Her vil fokus være hvordan ergoterapeuter kan bidra til å minske gapet mellom et individs forutsetninger og omgivelsenes krav, blant annet gjennom opptrening i aktivitet, kompensering for tapt funksjon, gradering og tilpassing av aktiviteter og tilrettelegging av omgivelsene.

Tredje studieår inneholder tre emner som omhandler helsefremmende og forebyggende arbeid lokalt og globalt, prosjektutvikling, innovasjon og ledelse samt utforskende og kritisk reflekterende yrkesutøvelse. Arbeidet med bacheloroppgaven knyttes til forsknings- eller utviklingsprosjekt som er tilgjengelig ved OsloMet eller hos andre samarbeidspartnere.

Studieprogrammets emner bygger på hverandre med gradvis progresjon både når det gjelder teoretisk og praktisk kunnskap. Alle emner har avsluttende vurdering. Det vises til emneplanene for en nærmere beskrivelse av innholdet i studiets emner.

Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet, arbeidskrav og eksamen.

INTERACT - tverrprofesjonelt undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår. For mer informasjon, se: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact

Det er krav til deltakelse i INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• ERGOB1000 og ERGOB1110 må være bestått for å kunne påbegynne ERGOBPRA1
• Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne andre studieår
• Andre studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det legges derfor vekt på varierte arbeidsformer med veksling mellom teoretiske og praktiske studier. Undervisningstilbudet skal stimulere til aktiv læring og engasjement.

Ergoterapeututdanningen har som mål å utdanne selvstendige, kreative og fleksible kandidater som kan håndtere samfunnsmessig endring og kulturelt mangfold. Derfor vektlegges ikke bare innholdet, men også selve læringsprosessen, der studentene utvikler kritisk tenkning, klinisk resonnering og evne til samhandling - som er ferdigheter for livslang læring.

Studentene får gjennom studiet oppfølging i form av veiledning og tilbakemeldinger. I noen tilfeller vurderer studentene hverandres arbeid og gir hverandre tilbakemelding (likemannsvurdering). Det kan også være aktuelt med undervisning fra studenter som har kommet lengre i studiet.

Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av de vanligste arbeids- og undervisningsformene som anvendes i studiet. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Selvstendig arbeid

Som ergoterapeut er det viktig å kunne jobbe selvstendig, og samtidig er samarbeid på ulike arenaer essensielt. Selvstendig arbeid vil derfor innebære både samarbeid med medstudenter og individuelt arbeid. Det forventes at studentene jobber selvstendig med både pensum, digitale ressurser, oppgaver, forberedelse til undervisning og at de tar ansvar for felles læringsmiljø.

Ferdighetstrening

Studentene tilegner seg ferdigheter gjennom praktisk trening på hverandre, i rollespill, simulering eller sammen med brukere/pasienter. De utvikler terapeutrollen gjennom veiledning og undervisning som fremmer refleksjon over egen yrkesutøvelse.

Aktivitetsanalyse

Aktivitetsanalyse innebærer at studentene arbeider systematisk med aktiviteter gjennom utprøving og observasjon der de anvender analyseverktøy og begrepsapparat for å forstå alle faktorer som påvirker aktivitetsutførelse. Dette kan for eksempel være risikovurderinger, analyse av omgivelsenes påvirkning, aktiviteters krav til ferdigheter og funksjoner, aktiviteters mulighet for gradering og tilrettelegging og analyser av aktiviteters forankring i kultur og samfunn.

Seminar

Seminarer kan ha form av kasusbasert undervisning der studentene løser sammensatte oppgaver med utgangspunkt i historier fra praksis. Seminarer kan også være diskusjonsfora for å løfte fram ulike perspektiv på sentral tematikk, eller som en hjelp til å sammenfatte læringsutbytte mot slutten av et emne. Seminarer krever normalt forberedelse før oppmøte. Dette kan være ved hjelp av digitale ressurser som filmklipp eller pod-kast, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver.

Prosjektarbeid / Feltarbeid

Gjennom prosjektoppgaver arbeider studentene som oftest i grupper over tid. Prosjekter innebærer ofte feltarbeid som foregår utenfor campus.

Forelesning

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å presentere nytt fagstoff, forklare sammenhenger, gjennomgå praksiseksempler eller trekke frem hovedelementer innenfor sentrale temaer.

Gruppearbeid og studentdrevet undervisning

Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger, idéutveksling og å løse oppgaver i fellesskap styrker studentenes kompetanse i gruppeledelse, samarbeid og kommunikasjon. Studiet vektlegger betydningen av at studentene lærer av hverandre. Ergoterapeuter skal kunne undervise, veilede og være rådgivere, og derfor er deler av undervisningen studentdrevet. Studentene foreleser for hverandre, presenterer prosjekter, oppsummerer erfaringer og diskuterer og gir tilbakemelding på hverandres oppgaver.

Praksisstudier utgjør en tredjedel av studiet. Det er en lengre praksisperiode i hvert studieår, og de ulike praksisstudiene skal variere for den enkelte student. Praksisstudier er veiledet. Dette innebærer at en veileder fra praksisfeltet følger opp studenten gjennom praksis, i samarbeid med kontaktlærer fra universitetet. I løpet av den første tiden i hver praksisperiode skal studenten i samarbeid med praksisveileder utarbeide en samarbeidsavtale der læringsutbyttet for praksisperioden konkretiseres i forhold til hvordan studenten skal oppnå læringsutbyttet på det enkelte praksisstedet. Samarbeidsavtalen skal synliggjøre hvordan studenten skal anvende teori i praksis, og den skal godkjennes av praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare.

Gjennom praksisstudier skal studentene lære å planlegge, gjennomføre og evaluere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse. Praksisstudiene er en viktig arena for å praktisere og lære ergoterapi gjennom erfaring, og for å styrke studentenes profesjonsidentitet. I løpet av praksisstudiene arbeider studentene med ulike oppgaver knyttet til læringsutbyttet som en integrert del av praksis.

Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, samarbeidsavtalen og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvtid og heltid.

Praksisstudier foregår i en tverrprofesjonell kontekst i kommune- og spesialisthelsetjeneste og på andre arenaer der ergoterapeuter arbeider. Utdanningens beliggenhet i storbyen gir muligheter for tett samarbeid med universitetssykehus og bydeler. Praksisstudiene kan også organiseres i prosjekt med offentlige, private og frivillige aktører der studentene arbeider på arenaer som fremmer personers aktivitet og deltakelse.

Praksisplassene til ergoterapeututdanningen ved OsloMet ligger i hovedsak i Oslo og østlandsregionen. Studentene må påregne reisevei i forbindelse med praksis. Studentene følger praksisstedets reglement for bekledning. Det kan også være egne krav til tester og vaksinasjon på det enkelte sted. I praksis gjelder egne fremmøtekrav, se «Vurdering av praksis».

Førsteamanuensis David Jahanlu

Arbeids- og undervisningsformene i emnet omfatter selvstudier, gruppearbeid, seminar, ferdighetstrening, forelesninger og erfaringspraksis.

Studenten har i en periode erfaringspraksis. I denne perioden er 12 timer avsatt til erfaring med ledelse av bevegelse- og aktivitetsgrupper, og 18 timer er avsatt til praksisforberedelse/-etterarbeid. Totalt 30 timer.