EPN-V2

FOTO2100 Bildeteori for fotojournalister Emneplan

Engelsk emnenavn
Image Studies for Photojournalists
Studieprogram
Bachelorstudium i fotojournalistikk
Bachelorstudium i journalistikk
Omfang
15 stp.
Studieår
2023/2024
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Studentene skal gjennom dette emnet etablere en forståelse for journalistiske bilders egenskaper. Emnet belyser forholdet mellom bilders egenskaper og menneskets visuelle persepsjon og kultur. I tillegg ser emnet på hvilke krav som stilles til journalistiske bilder utfra journalistikkens krav om sannferdighet. Studentene lærer å analysere bilder i journalistikken med et begrepsapparat som gir mening i en arbeidssituasjon.

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har grunnleggende kunnskap om

  • visuell persepsjon
  • bildeform og komposisjon
  • teoretiske modeller for bilder
  • sannhetsbegrepet og fotografiers relasjon til virkelighet
  • analytisk metode for bilder i samtidskontekst
  • yrkesetiske normer for sannferdig visuell rapportering og grensene for iscenesettelse og digital manipulasjon av bilder

Ferdigheter

Studenten kan

  • analysere bilders form og innhold i en journalistisk kontekst
  • drøfte konkrete problemstillinger knyttet til bilder i relasjon til relevant teori
  • skrive faglige analyser og drøftingsoppgaver med relevante begreper og kilder
  • utøve faglig fundert kritikk av andres teoriarbeider
  • orientere seg selvstendig i relevante kilder og teori

Generell kompetanse

Studenten har

  • utviklet en kunnskapssøkende nysgjerrighet knyttet til bilder og hvordan de kan analyseres og tolkes
  • utviklet forståelse av menneskets visuelle persepsjon og hvordan den påvirker analyse og tolkning av bilders form
  • en oversikt over aktuelle teorier for bilder
  • utviklet sin forståelse for fotojournalistisk yrkesetikk

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet er inndelt i tre delemner:

1. Persepsjon, bildeform og bildeanalyse 2. Kommunikasjonsteori, kognitive modeller og semiotikk 3. Bilde, virkelighet og journalistikk

Kurset innledes med en introduksjonssamling over to dager. Til hvert delemne hører en samling på to dager. Samlingsdagene inneholder gruppeoppgaver, forelesninger, plenumsoppgaver og evaluering av medstudenters oppgaver. I samlingene formidles det erfaringskunnskap som ikke alltid finnes i bokform.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

  • Tre obligatoriske oppgaver, en for hvert delemne.

Deltakelse på åtte samlingsdager er obligatorisk. Det er mulig å ha to fraværsdager i løpet av emnet som helhet og likevel kunne ta eksamen. Fravær ut over dette kompenseres med relevante tilleggsoppgaver uavhengig av grunn til fraværet.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Vurdering og eksamen

Eksamen er en tre dagers hjemmeeksamen. Omfang: maksimalt 3000 ord. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial eller Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F

Sensorordning

Ekstern og intern sensor vurderer alle eksamensbesvarelsene.