FOTO2100 Image Studies for Photojournalists Course description

Studentene skal gjennom dette emnet etablere en forståelse for journalistiske bilders egenskaper. Emnet belyser forholdet mellom bilders egenskaper og menneskets visuelle persepsjon og kultur. I tillegg ser emnet på hvilke krav som stilles til journalistiske bilder utfra journalistikkens krav om sannferdighet. Studentene lærer å analysere bilder i journalistikken med et begrepsapparat som gir mening i en arbeidssituasjon.

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har grunnleggende kunnskap om

• visuell persepsjon
• bildeform og komposisjon
• teoretiske modeller for bilder
• sannhetsbegrepet og fotografiers relasjon til virkelighet
• analytisk metode for bilder i samtidskontekst
• yrkesetiske normer for sannferdig visuell rapportering og grensene for iscenesettelse og digital manipulasjon av bilder

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere bilders form og innhold i en journalistisk kontekst
• drøfte konkrete problemstillinger knyttet til bilder i relasjon til relevant teori
• skrive faglige analyser og drøftingsoppgaver med relevante begreper og kilder
• utøve faglig fundert kritikk av andres teoriarbeider
• orientere seg selvstendig i relevante kilder og teori

Generell kompetanse

Studenten har

• utviklet en kunnskapssøkende nysgjerrighet knyttet til bilder og hvordan de kan analyseres og tolkes
• utviklet forståelse av menneskets visuelle persepsjon og hvordan den påvirker analyse og tolkning av bilders form
• en oversikt over aktuelle teorier for bilder
• utviklet sin forståelse for fotojournalistisk yrkesetikk

Emnet er inndelt i tre delemner:

1. Persepsjon, bildeform og bildeanalyse 2. Kommunikasjonsteori, kognitive modeller og semiotikk 3. Bilde, virkelighet og journalistikk

Kurset innledes med en introduksjonssamling over to dager. Til hvert delemne hører en samling på to dager. Samlingsdagene inneholder gruppeoppgaver, forelesninger, plenumsoppgaver og evaluering av medstudenters oppgaver. I samlingene formidles det erfaringskunnskap som ikke alltid finnes i bokform.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Tre obligatoriske oppgaver, en for hvert delemne.

Deltakelse på åtte samlingsdager er obligatorisk. Det er mulig å ha to fraværsdager i løpet av emnet som helhet og likevel kunne ta eksamen. Fravær ut over dette kompenseres med relevante tilleggsoppgaver uavhengig av grunn til fraværet.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Eksamen er en tre dagers hjemmeeksamen. Omfang: maksimalt 3000 ord. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial eller Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum.

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 og Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning, 17. oktober 2018 fra Universitets- og høyskolerådet.

Undervisningen i emnet gis i utdanningens 1. studieår.

Kunnskapsområdet skal gi studentene en særlig forståelse for hvordan ulike miljøer med vekt på naturen kan være en kilde til opplevelser, utforsking, lek, læring og danning hos barn. Kunnskapsområdet skal gi studenten en helhetlig tilnærming til barns helse, kropp og kroppslige væremåte. Undervisningen er både praktisk og teoretisk rettet der studentene er aktive og undersøkende.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om hvordan barn lærer om verden og forstår seg selv gjennom kroppen
• kunnskap om natur, kroppslig lek, mat og helse, og hvordan disse inngår i barnehagens ulike læringsmiljøer
• kunnskap om fysiske fenomen, naturmangfold, sammenhenger i naturen og bærekraftig utvikling
• kunnskap om barns fysiske vekst samt motoriske utvikling og læring
• didaktisk kunnskap om hvordan legge til rette for leke-, lærings- og utforskningsprosesser

Ferdigheter

Studenten kan

• orientere seg i og anvende nærmiljøets muligheter for utforsking, naturopplevelser og bevegelse sammen med barna
• reflektere over ulike kulturelle perspektiv i arbeidet med helse, natur og bevegelse
• initiere, lede og evaluere didaktiske prosesser i barnehagen ute og inne og legge til rette for barns lek og risikomestring
• bruke hensiktsmessige materialer, råvarer, teknikker og redskaper i praktisk arbeid med barn og dra nytte av lokale naturressurser
• vurderer kvaliteten ved ute- og innemiljø for bevegelse og kroppslig lek.

Generell kompetanse

Studenten

• er bevisst pedagogiske praksiser som et grunnlag for bærekraftig utvikling og barns forhold til naturen
• er bevisst ulike kulturelle perspektiv, som det samiske, i arbeid med natur, helse, mat og bevegelse.
• er bevisst på å inspirere til kroppslig lek, naturopplevelser og matglede.
• kan drøfte etiske problemstillinger knyttet til kunnskapsområdet

Det vil være teoretiske og praktiske tilnærminger til kunnskapsområdet. Det vil være flere ekskursjoner i nærområdet/regionen og eventuelle kostnader knyttet til dette må dekkes av studenten selv.

Veiledet praksisstudier

Praksisopplæringen har et omfang på totalt 40 dager. Det er 20 dager praksisstudier i 1. semester (del 1) og 20 dager i 2. semester (del 2). Praksisstudiet i begge perioder er i samarbeid med kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring og Kunst, kultur og kreativitet . Disse praksisperiodene utføres i samme barnehage. Del 1 og del 2 vurderes under ett. Fravær skal tas igjen innen utgangen av høstsemesteret for del 1 og innen utgangen av vårsemesteret for del 2.

Mer informasjon om praksisstudier finnes i retningslinjer for praksisstudiet, praksiskalenderen og på nettsiden  https://student.oslomet.no/praksis-barnehagelerer  og i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden

For utfyllende informasjon om praksisstudier se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid, (180 studiepoeng).