ERGOPRA1 Praksis - somatisk helse: behandling og re-/habilitering Emneplan

Ergoterapeuter bistår personer med fysiske funksjonsnedsettelser slik at de kan delta i aktiviteter som er viktige i hverdags-, arbeids- og samfunnslivet. Arbeid kan rettes mot utredning, behandling og re/habilitering innenfor spesialisthelsetjenesten eller rehabiliteringsavdelinger i kommunehelsetjenesten. Dette innebærer samarbeid og kommunikasjon med brukere, pårørende, medarbeidere og andre aktuelle instanser. Gjennom systematisk arbeid og metodisk bruk av aktivitet bidrar ergoterapeuter til å muliggjøre aktivitet og deltakelse. Ergoterapi skal ha en kunnskapsbasert tilnærming.

Emnet består av praksisstudier innenfor området somatisk helse. Temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder fra tidligere emner, spesielt fra emne ERGO1300 Somatisk helse - aktivitet og deltakelse, danner grunnlaget for utvikling av ny teoretisk og praktisk kunnskap som er sentralt på det enkelte praksissted. Refleksjon over praksis og klinisk resonnering skal bidra til personlig og faglig utvikling og å styrke yrkesidentitet, innsikt og kunnskap.

Halve studentkullet tar emne ERGOPRA1 før ERGOPRA 2, mens den andre halvparten tar ERGOPRA2 Praksis - psykisk helse før ERGOPRA1. Læringsutbyttene i disse to emnene må sees i sammenheng, ettersom det har stor betydning om ERGOPRA1 tas før ERGOPRA2 eller omvendt. Det forventes en progresjon fra første til andre praksisperiode, som fremgår av læringsutbyttebeskrivelsene nedenfor.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng:

• Rehabiliterende arbeid (8 stp.).
• Habiliterende arbeid (3 stp.).
• Behandlende arbeid (3 stp.).
• Etikk (1 stp.).

Bestått første studieår. Dersom studenten tar ERGOPRA2 før ERGOPRA1, må i tillegg ERGOPRA2 være bestått før studenten kan påbegynne dette emnet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive ergoterapiens plassering innenfor praksisstedets rammer og organisering på ulike nivåer.
• kan redegjøre for hvordan organisatoriske og strukturelle forhold virker inn på ergoterapiens virksomhet på praksisstedet (vår)
• har kunnskap om aktuelle brukergrupper, problemstillinger og ergoterapeutiske metoder ved praksisstedet ¿

Ferdigheter

Studenten kan

• reflektere over innholdet i tilbudet som blir gitt på praksisstedet
• anvende klientsentrert tilnærming
• kommunisere terapeutisk i møte med bruker
• anvende og dokumentere ergoterapeutiske arbeidsprosesser
• anvende fagspesifikke metoder og verktøy innenfor kartlegging og behandling på praksisstedet
• anvende og begrunne metodisk bruk av aktivitet basert på aktivitetsanalyse
• søke opp og anvende faglitteratur og pensum i forhold til aktuelle pasienter/brukere og problemstillinger ved praksisstedet
• søke opp og formidle vitenskapelige artikler med relevans for praksisstedet (høst)
• søke opp, formidle og kritisk vurdere vitenskapelige artikler med relevans for praksisstedet (vår)
• diskutere teori, praksis og etikk ved å bruke klinisk resonnering (høst)
• anvende teori, praksis og etikk ved å bruke klinisk resonnering (vår)
• ­reflektere over egen fagutøvelse og vise evne til å korrigere terapeutisk tilnærming i tråd med veiledning (høst)
• ­kritisk vurdere egen fagutøvelse, vise evne til å korrigere terapeutisk tilnærming i tråd med veiledning samt identifisere eget utviklingsbehov (vår)

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere faglige og etiske problemstillinger og dilemmaer (høst)
• identifisere og reflektere over faglige og etiske problemstillinger og dilemmaer (vår)
• praktisere i henhold til yrkesetiske retningslinjer og gjeldende lover
• ta ansvar og vise initiativ, samarbeidskompetanse og selvstendighet i praksis
• dokumentere og formidle pasientrelatert arbeid både skriftlig og muntlig
• samarbeide med andre yrkesgrupper og aktører

Emnet omfatter ti uker praksisstudier inklusive en klinisk eksamen på praksisstedet. Studentene skal utføre ergoterapeutisk arbeid som er aktuelt på det enkelte praksisstedet. Veiledning og klinisk resonnering står sentralt i praksis for å styrke studentens læringsprosess og integrere teori og praksis. I dette inngår blant annet at at studentene finner frem til relevante vitenskapelige artikler, som legges frem for diskusjon på praksisstedet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent:

• Minimum 90 prosent tilstedeværelse i introduksjon til emnet, praksis og praksisseminarer.
• Samarbeidsavtale med utviklingsplan er innlevert og godkjent innen gitte frister
• Presentere egenprodusert digital historie (høst)

¿

Praksisveileder anbefaler praksis godkjent eller ikke, og endelig godkjenning gis av utdanningen.

En individuell skriftlig praksisoppgave på 8 - 10 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12 pkt. Linjeavstand 1,5. Godkjent referansestil APA for oppgaveskriving skal følges. Kandidater som ikke består praksisoppgaven kan levere omarbeidet versjon til ny eksamen èn gang. Kandidater som stryker to ganger må skrive en ny praksisoppgave.

En eventuell ny og utsatt eksamen blir arrangert påfølgende semester.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenger regler for kildehenvisning følges. 

Bestått/ikke bestått. 

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av alle besvarelsene.