Programplaner og emneplaner - Student
ERGO2000 Psykisk helse og samfunnsdeltakelse Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Mental Health and Participation
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i ergoterapi
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2018/2019
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Psykisk helse, sosiale forhold, livet i storbyen og et multikulturelt miljø påvirker menneskers mulighet for deltakelse i aktivitet, i sosiale grupper og i samfunnsliv. Deltakelse har stor betydning for menneskets psykiske helse og sosiale integrasjon. I et samfunn i rask endring trenger marginaliserte grupper og deres rett til aktivitet og deltakelse spesiell oppmerksomhet. På dette området bistår ergoterapeuter mennesker som møter psykiske og sosiale utfordringer i mestring av hverdagen og med å delta i samfunnet.
Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng:
- Idé, teori og erfaringsgrunnlag 1.
- Forskning og utvikling innen ergoterapi 1.
- Helsefremmende og forebyggende arbeid 1.
- Rehabiliterende arbeid 1.
- Behandlende arbeid 1.
- Sykdom og funksjonshemning 3.
- Sosiologi og sosialantropologi 3.
- Psykologi og pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid 3.
- Etikk 1.
Forkunnskapskrav
Bestått første studieår.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan
- anvende samfunnsvitenskapelig teori til å belyse hvordan sosiale, kulturelle og samfunnsmessige forhold kan innvirke på personers psykisk helse og deres deltakelse i aktivitet og samfunn
- gjøre rede for forhold som fremmer og begrenser deltakelse i aktivitet og samfunn blant utsatte grupper
- gjøre rede for vanlige psykiske lidelser
- gjøre rede for konsekvenser av psykiske lidelser og kriser for aktivitet og deltakelse
- vise til nyere ergoterapirelevant forskning innen psykisk helse
- begrunne og diskutere ergoterapeutiske intervensjoner som sikter mot å fremme psykisk helse
- gjøre rede for aktuelle arbeidsområder for ergoterapeuter innenfor feltet psykisk helse
- gjøre rede for kommunikasjonsteori som anvendes i psykisk helsearbeid
- beskrive ergoterapiens historie innenfor psykisk helse
Ferdigheter
Studenten kan:
- anvende ergoterapeutiske begrepsmodeller og aktuelle teorier for å forstå aktivitet og hverdagsliv blant personer med psykiske helseproblemer
- finne, vurdere, presentere og henvise til aktuell teori og forskning for å belyse en problemstilling
- anvende ulike metoder for kartlegging og vurdering av aktivitet og deltakelse blant mennesker med psykiske lidelser, individuelt og i grupper
- planlegge, tilrettelegge og prøve ut terapeutiske aktiviteter som intervensjon for personer med psykiske helseproblemer, individuelt og i gruppe
- anvende ekspressive uttrykksformer som terapeutisk virkemiddel
- vise ferdigheter i terapeutisk kommunikasjon
Generell kompetanse
Studenten kan
- identifisere, diskutere og reflektere over etiske utfordringer innen psykisk helsearbeid
- presentere og diskutere etiske problemstillinger i lys av yrkesetiske retningslinjer
- reflektere over egen kommunikasjon og samhandling
- utvise ansvar, initiativ, samarbeidsevne og selvstendighet
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisnings- og arbeidsformer består av forelesninger, seminarer og ferdighetstrening kombinert med studentarbeid i grupper og individuelt. I studentarbeidet inngår skriftlige mappeoppgaver, og gruppearbeid med kasuseksempler som legges frem og diskuteres på seminarer. Gruppene får veiledning av faglærer.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Det kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse i introduksjon til emnet, ferdighetstrening, veiledning, seminarer og obligatorisk gruppearbeid.
Vurdering og eksamen
For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt.
Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.
Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen, tre dager, maksimum 4000 ord.
Tidspunkt: 3. semester
Hjelpemidler ved eksamen
Studiet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Bestått studium kvalifiserer for graden master i helsevitenskap (engelsk: Master in Health Sciences) i henhold til § 3 i forskrift om krav til mastergrad. Masterstudiet innebærer spesialisering i én av følgende 15 spesialiseringer;
Spesialiseringer for søkere med helse- eller sosialfaglig bakgrunn:
- Helsevitenskap
- Empowerment og helsefremmende arbeid
- Psykisk helsearbeid
- Rehabilitering og habilitering
Spesialiseringer for søkere med autorisasjon som helsepersonell innen angitt profesjonsområde:
- Ernæringskompetanse for helsepersonell
- Ergoterapi
- Fysioterapi for barn og unge
- Fysioterapi for eldre personer
- Fysioterapi for muskelskjeletthelse
- Psykomotorisk fysioterapi
- Avansert klinisk allmennsykepleie
- Helsesykepleie
- Kreftsykepleie
- Sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling
Spesialisering for søkere med ernæringsfaglig bakgrunn:
- Samfunnsernæring
I tillegg til gradsnavnet master i helsevitenskap fremkommer valgt spesialisering på vitnemålet.
Masterstudiet har et omfang på 120 studiepoeng. Enkelte av spesialiseringene går over to år på heltid, andre på deltid over 3 eller 4 år.
Masterprogrammet består av obligatoriske fellesemner, obligatoriske spesialiseringsemner og valgfrie emner, samt masteroppgave. Nærmere oversikt over studieløpet for den enkelte spesialisering fremkommer under;Innhold og oppbygging.
En forutsetning for å kunne oppnå bærekraftig utvikling, ifølge FNs Agenda2030, er at alle skal kunne leve friske og sunne liv. Masterprogrammet i helsevitenskap retter seg primært mot FNs bærekraftsmål 3, God helse, men også bærekraftsmål 4, 5 og 10, om å kunne sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, samt å kunne fremme likestilling og å redusere ulikhet. Samtidig utgjør de 17 bærekraftsmålene en helhet, hvor alle målene må ses i sammenheng. Derfor er formålet med programmet å utdanne kandidater som er kvalifisert til å bidra til å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, utdanning, seksualitet og funksjonsevne, og samtidig søke å ivareta andre bærekraftshensyn, inkludert livslang læring.;
Studentene i dette studieprogrammet kan velge å spesialisere seg innen helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og (re)habiliterende arbeid. Programmet gir kompetanse til å håndtere faglige problemstillinger på individ-, gruppe- og systemnivå, i nært samarbeid med andre profesjoner, pasienter, brukere, pårørende og andre tjenester. Kandidatene skal kunne bidra til trygge, virkningsfulle, helhetlige og integrerte tjenester med god ressursutnyttelse og til innovasjon, forbedringsarbeid og systematisk brukerinvolvering.
Relevans for arbeidsliv
Aktuelle arbeidsfelt og karriereveier etter endt studium kan være
- forskning og fagutvikling innenfor helsevitenskap
- undervisnings-, utviklings- og rådgivingsoppgaver innenfor helsefaglig veiledning, forvaltning og kunnskapsformidling
- klinisk arbeid som bygger på spesialkompetanse
- helse- eller sosialfaglige lederstillinger
Relevans for videre utdanning
Studenter på masterstudiet i helsevitenskap som skriver masteroppgave på 50 stp. kan underveis i masterstudiet søke opptak til forskerlinjen for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjen utvikler forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resulterer i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid.
En kandidat med mastergrad i helsevitenskap er kvalifisert for å søke opptak til doktorgradsprogrammer, herunder ph.d.-programmet i helsevitenskap ved OsloMet.
Spesialiseringer
Masterstudiet i helsevitenskap tilbyr flere spesialiseringer. Søkere må foreta valg av spesialisering ved søknad om opptak til masterstudiet i helsevitenskap, ved at det søkes direkte på ønsket spesialisering. Det er forskjellige opptakskrav til de forskjellige spesialiseringene. Studenten vil imidlertid erfare at vesentlige deler av studiet gjennomføres sammen med studenter fra de øvrige spesialiseringene på programmet, dels gjennom obligatoriske fellesemner og dels gjennom valgmuligheter på tvers av spesialiseringene. Nærmere informasjon om dette fremkommer under;Studiets innhold og oppbygging.
MAPHN: Samfunnsernæring
Gjennom spesialiseringen opparbeider studenten seg kunnskap og ferdigheter til å kartlegge og analysere utbredelse, årsaker til og konsekvenser av kostholds- og ernæringsutfordringer blant ulike befolkningsgrupper. Studenten får innsikt i helsefremmende og forebyggende arbeid, og hvordan man kan iverksette og evaluere ulike strategier og tiltak for å fremme et sunt og bærekraftig kosthold. Spesialiseringen gir også innsikt i politiske aktører og prosesser som er sentrale innen mat og ernæring. Spesialiseringen inkluderer både nasjonale og globale perspektiver og ser særlig på sammenhengen mellom matsystemer, kosthold og bærekraft. Spesialiseringen foregår på engelsk.
Vurderingsuttrykk
Målgruppen er studenter med bachelorgrad innen helse- eller sosialfag som ønsker å arbeide med fagutvikling og/eller delta i forskning innen sitt fagområde, og eventuelt arbeide klinisk innen sin valgte spesialisering. Studiet er en aktuell påbygging for en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger.
Sensorordning
Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helsevitenskap krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Gjennomsnittskarakter på C er imidlertid ingen garanti for opptak. Dersom det er flere kvalifiserte søkere;enn antall studieplasser, vil de;kvalifiserte søkerne bli rangert etter de gjeldende rangeringsreglene.
Det vises til;forskrift om opptak til studier ved OsloMet.;Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.
Følgende opptakskrav gjelder til spesialisering Samfunnsernæring:
Bachelorgrad eller tilsvarende med fordypning i fag/emner av minimum 80 studiepoengs omfang innen mat- og ernæringsfag eller folkehelse. Det kreves minimum 30 studiepoeng i ernæringsfag.
Spesialiseringen har krav om minst karakter 4 i engelsk fra norsk videregående skole eller tilsvarende, se;krav om engelskkunnskaper for internasjonale masterprogram (informasjon på engelsk)
In addition, in order to qualify for the english-speaking specialisation in Public Health Nutrition, the applicant must be able to document sufficient mastery of English. Please consult the current regulations at OsloMet’s;webpage:;https://www.oslomet.no/en/study/admission/english-proficiency-requirements-masters