ERGO1000 Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse Emneplan

Ergoterapi tar utgangspunkt i at aktivitet og deltakelse i hverdagslivet har stor betydning for menneskers helse og livskvalitet. Emnet inneholder en innføring i det praktiske, teoretiske og historiske grunnlaget for faget. For å få kunnskap om sammenhengen mellom individ, aktivitet og omgivelser, er aktivitetsanalyse en sentral metode.

Helsefaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag hvor respekt for menneskets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse vektlegges. Etikk, kommunikasjon, vitenskapsteori og kulturelt mangfold i helse-Norge er integrert i emnet.

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng:

• Idé, teori og erfaringsgrunnlag (3 stp.).
• Vitenskapsteori og forskningsmetode (1,5 stp.).
• Rehabiliterende arbeid (1 stp.).
• Behandlende arbeid (1 stp.).
• Sosiologi og sosialantropologi (1 stp.).
• Psykologi og pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid (5,5 stp.).
• Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk (1 stp.).
• Etikk (1 stp.).

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• gjøre rede for teori om aktivitet; aktivitetsvitenskap, retten til aktivitet og deltakelse, hverdagslivets aktiviteter og hvordan roller og kultur påvirker aktivitetsidentitet
• gjøre rede for følgende modeller som belyser sammenhengen mellom menneske, aktivitet og omgivelser: Internasjonal klassifisering av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) og Model of Human Occupation (MOHO)
• vise kjennskap til forskning og utvikling innenfor aktivitetsvitenskap (Occupational Sciences)
• beskrive historikk og utvikling av ergoterapifaget
• beskrive ulike perspektiv på helse, sykdom og funksjonshemming
• gjøre rede for psykologisk teori og sammenhengen mellom motivasjon og læring
• forklare betydningen av god kommunikasjon i utøvelsen av ergoterapi
• beskrive teori om etikk, profesjonsetikk og yrkesetiske retningslinjer
• beskrive vitenskapsteori og forskningstradisjoner innen helsefag
• beskrive forvaltningsnivåene i helsetjenesten, relevante lover og forskrifter

Ferdigheter

Studenten kan

• vise ferdighet i bruk av aktivitetsanalyse; aktivitetsform og aktivitetsutførelse
• drøfte materielle, fysiske, sosiale og kulturelle omgivelsers betydning for aktivitet og deltakelse og anvende prinsippene for universell utforming
• begrunne metodisk bruk av aktivitet
• søke relevante fagartikler og formidle innholdet skriftlig og muntlig til medstudenter og lærere

Generell kompetanse

Studenten kan

• vise andre respekt og er prosess- og målorientert i samarbeid om gruppeoppgaver
• anvende en kreativ designprosess for å løse gruppeoppgaver
• tilpasse sin kommunikasjon i møte med brukere og opptre i samsvar med etiske retningslinjer

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• · 8 av 12 elektroniske innleveringer a 1 time
• · 1 delrapport i tilknytning til prosjektarbeid a 6 timer

Formålet med arbeidskravet er å gi studentene et faglig grunnlag for skriftlig eksamen og prosjektarbeidet.

Del 1: Prosjektarbeid i gruppe som teller 20 %. Rapport vurderes. Prosjektarbeidet tar 30-50 timer. Gruppestørrelse 5-6 studenter.

Del 2: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer som teller 80 %

Eksamensresultat kan påklages.

Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne.

Eksamensdel 1: Alle.

Eksamensdel 2: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas

Gradert skala A-F.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Studenten kan drøfte behovet for videreutvikling av fagarbeid og yrkesopplæring i et nasjonalt og internasjonalt samfunns- og bransjeperspektiv, og kunne videreutvikle og dokumentere eget arbeid som fagarbeider og yrkesfaglærer på en systematisk måte.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om eget yrkes utvikling, kompetansebehov og samfunnsfunksjon
• har kunnskap om yrkene i eget utdanningsprogram og deres fellestrekk og særpreg
• har kunnskap om forskningsbasert utviklingsarbeid, og kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen
• har kunnskap om læring og elevers læringsbehov

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre, begrunne, vurdere og dokumentere faglig arbeid på høyt nivå innen eget yrkesfag i hele yrkesfagets bredde
• kan analysere, sammenligne og finne fram til fellestrekk og særpreg for yrkene i eget utdanningsprogram
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere forskningsbaserte undersøkelser og systematisk utviklingsarbeid
• kan bruke fagterminologi i faglig arbeid og arbeid som yrkesutøver og yrkesfaglærer
• kan analysere læreplanverket og tolke innholdet i forhold til opplæring i ulike yrker
• kan presentere eget arbeid visuelt, skriftlig og muntlig

Generell kompetanse

Studenten

• kan forklare avanserte arbeidsprosesser og funksjoner i eget yrkesfag og sammenligne eget yrke med andre yrker i eget utdanningsprogram
• kan reflektere over forhold knyttet til verdiforankring og yrkesetiske utfordringer i eget yrke/ yrker i eget utdanningsprogram og i forhold til yrkets/yrkenes utvikling
• kan planlegge, begrunne, gjennomføre, vurdere og dokumentere et faglig utviklingsarbeid i eget lærefag på høgt nivå
• kan vurdere sammenhengen mellom arbeid, læringsmål, problemstilling og egen læring
• kan etablere og lede nettverksrelasjoner med skoler / arbeidsliv / høgskole og mellom etater og bedrifter i forbindelse med læring innenfor fagområdet
• kan tilrettelegge for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav og elevenes individuelle læringsbehov og utdanningsplaner

Bente Hellum