EMPE1300 Kjemi og miljø Emneplan

Gjennom dette emnet vil studenten tilegne seg grunnleggende kunnskap i kjemi og miljø. Studenten vil tilegne seg innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står overfor og hvordan disse kan løses. Studentene vil også kunne se en tydelig sammenheng mellom miljøvurderinger og kjemi.

Læringsutbytte*

Bokmål:

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Studenten kan

Kunnskap

• beskrive oppbygning av atomer og molekyler
• gjøre rede for periodesystemet
• forstå kjemiske likninger og støkiometri
• forklare fysiske egenskaper ved gasser
• forklare kjemisk binding
• definere termodynamikkens 1., 2. og 3. lov
• definere energibegreper, indre energi, entalpi, entropi og Gibbs energi
• forstå kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter)
• forklare elektrokjemi (galvaniske celler, korrosjon og elektrolyseceller)
• kjenne til miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall m.m.)
• kjenne til livsløpsvurderinger (LCA) og miljømerker (EPD, ECO product)
• kjenne til standarder for miljøarbeid

Ferdigheter

• bruke periodesystemet til å bestemme elektronkonfigurasjoner
• utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri
• utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser
• utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, entropi og Gibbs energi
• utføre enkle beregninger på kjemiske reaksjoner i likevekt
• utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi, som beregninger av cellepotensial
• beskrive miljøaspekter
• anvende LCA betraktninger på et gitt produkt

Generell kompetanse

• Ha et godt grunnlag i kjemi og miljø. Se sammenhenger mellom kjemi og miljø og andre ingeniørfag og kunne anvende kjemikunnskapene i møte med samfunnets energi- og miljøutfordringer

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• beskrive oppbygning av atomer og molekyler
• gjøre rede for periodesystemet
• forstå kjemiske likninger og støkiometri
• forklare fysiske egenskaper ved gasser
• forklare kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff)
• definere termodynamikkens 1., 2. og 3. lov
• definere energibegreper, indre energi, entalpi, entropi og Gibbs energi
• forstå kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter)
• forklare elektrokjemi (galvaniske celler, korrosjon og elektrolyseceller)
• kjenne til miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall m.m.)
• kjenne til livsløpsvurderinger (LCA) og miljømerker (EPD, ECO product)
• kjenne til standarder for miljøarbeid

Ferdigheter

Studenten kan

• utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri
• utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser
• utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, entropi og Gibbs energi
• utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter tilstede i en kjemisk likevekt
• utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi, som beregninger av cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av kjemikalier ved elektrolyse
• beskrive miljøaspekter
• anvende LCA betraktninger på et gitt produkt

Generell kompetanse

Studenten kan

• kommunisere med kjemikere om temaer knyttet til kjemi og miljø
• søke etter og forstå faglitteratur om emnet

Forelesninger, lærerstyrte øvinger og øvinger med hjelp fra studentassistenter. Noen av forelesningene vil være gjesteforelesninger i miljøemner.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

· 6 av 9 godkjente elektroniske tester i kjemi, tidsforbruk ca 1 time pr test

· 1 av 2 godkjente elektroniske tester i miljø, tidsforbruk, ca 1 time pr test

Formålet med arbeidskravet er å gi studentene et faglig grunnlag for skriftlig eksamen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• religions- og livssynsmangfoldet i grunnskolen
• hinduisme og buddhisme: grunnleggende trosinnhold og oppfatninger, praksis, etikk og estetiske uttrykk
• hinduisme og buddhisme: innhold og betydning av religiøse seremonier og høytider, kunnskap om hellige rom
• hinduisme og buddhisme: ulike forståelser av gud/det guddommelige og ulike forståelser av forholdet mellom tradisjonene
• hinduisme og buddhisme: hellige teksters hovedinnhold, historiske bakgrunn og sentrale fortellinger,
• sikhisme og nyreligiøsitet: kort innføring
• sammenlikninger mellom religiøse tradisjoner og sekulære livssyn
• etiske teorier og bruken av disse i forhold til noen aktuelle problemstillinger
• vestlig filosofihistorie med vekt på antikken, særlig menneskesyn og etikk
• humanisme som filosofisk perspektiv i ulike varianter i brytning med andre menneskesyn gjennom historien
• humanisme som livssyn i historisk kontekst, med vekt på menneskesyn, virkelighetsforståelse, etikk, praksis, og estetiske uttrykk
• fagdidaktikk med særlig vekt på fortellingsdidaktikk og dialog

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre en inkluderende undervisning som gir rom for ulike perspektiver på religion og livssyn
• planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og de flerkulturelle utfordringene
• sette seg inn i unges tanker og forestillinger om religiøse og filosofiske spørsmål og kan samtale med dem om dette
• samtale med unge om forhold som oppstår i forbindelse med vanskelige livssituasjoner
• bruke sentrale arbeidsmåter med vekt på dialog, utforskning, sammenlikning og kritisk og analytisk arbeid i undervisning og læring
• samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget
• gjennomføre tilpasset opplæring i RLE, blant annet med hensyn til elevar med bakgrunn i ulik tro og ulike livssyn
• legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i undervisningen
• kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter
• reflektere kritisk over innholdet i faget, over verdimålsettingene for faget og over forholdet mellom fag, undervisning og egen utvikling i yrkesutøvelsen
• bruke Internett og digitale læremidler på ein kritisk og pedagogisk måte i undervisningen

Generell kompetanse

Studenten

• har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
• kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
• har forståelse for rollen som verdiformidler i den flerkulturelle skolen

Tekniske installasjoner i bygninger er avhengig av elektrisitet og automatikk for optimal funksjon og emnet tar sikte på å gi studenten en grunnleggende innføring i dette.; Innen automasjon finner man blant annet direkte digitale kontrollere (DDC) som ved hjelp av programvare og bus-systemer styrer komponenter i VVS-anlegget. Det finnes et utall teknikker som kan knytte sammen funksjoner mellom systemer for å lage bedre styring, overvåking eller nye fellesfunksjoner i et teknisk anlegg og disse teknikker betegnes Integrerte Tekniske Bygningsinstallasjoner (ITB).

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

• Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema (i tredje studieår).
• Minst 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen.
• Deltakelse i fagdidaktisk verksted om filosofi. Det er krav om deltakelse i verkstedet fordi det faglige innholdet gir en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom pensumlitteraturen. Fravær fra verkstedet kan tas igjen ved at studenten deltar på utsatt verksted som blir arrangert senere i semesteret.
• Deltakelse på ekskursjoner til budhisttempel, og hindutempel. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver om lag én A4-side fra besøket.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap;

Studenten:;

• kan ohms lov og Kirchoffs lover;
• forstår oppbygningen av elektrisk distribusjonssystemer.;

• forstår hvordan man sikrer et el-nett og ivaretar elsikkerhet.;
• kan gjøre rede for bruk av elektriske motorer i et ventilasjonsanlegg;
• kjenner til styrestrøm og hovedstrøm;
• kjenner funksjonsprinsippene til undersentraler deriblant blokkskjema, sensorer, aktuatorer og styring og regulering med P, PI, PID og PWM;
• kan programmere sky løsninger med Arduino/Matlab;;

• kan gjøre rede for ITB rollen (NS3935);
  • forstår bakgrunnen og behov for fagligledelse ved overtakelse av tekniske anlegg i bygg (NS6450);;;
• kan gjøre rede for bruk av sol- og vind-kraft i et bygg;
  • kan gjøre rede for bruk av bygningsautomasjons busser og integrasjon til ventilasjonsanleggene.;
• forstår bruken av maskindirektivet;;

• kan gjøre rede for styring og reguleringsteknikk innen inneklima;
• kan gjøre rede for energi og effekt og aktuelle tariffer;
• kjenner til stabilitetsanalyse av reguleringssystem;

Ferdigheter;

Studenten kan:;

• velge styringsstrategi for inneklima;
• vurdere hvordan et «smart» bygg fungerer.;
• programmere sky løsninger med Arduino/Matlab for et ventilasjonsanlegg;

Generell kompetanse;

Studenten kan:;

• foreta fagligledelse ved overtakelse av tekniske anlegg i bygg;
• designe styring for godt inneklima;
• planlegge og utføre ITB arbeid;

Gradert karakterskala fra A til F.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent og inngår i grunnlaget for mappevurdering:;

• 10 obligatoriske læringsnotater må være godkjent;

• 2 case;må være godkjent;