DT1002 Drama og teaterkommunikasjon Emneplan

Drama er en estetisk erkjennelsesform. Gjennom opplevelse av andres og egen skaping av dramatiske uttrykk, utforskes grunnleggende livsspørsmål. Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og inngår i skolens undervisning på alle trinn.

Drama er også et estetisk kommunikasjonsfag og har sin forankring både i teaterkunsten og i pedagogikken. Drama forener aspekter ved begge disse i et eget fag. Forankringen i teater­kunsten synliggjøres gjennom vektlegging på ferdigheter i og kunnskaper om teatrets historie, teatrets formspråk, dramaturgiske virkemidler, agering, strukturering av spill m.m. Den peda­gogiske forankringen synliggjøres ved at drama knytter lærings- og oppdragelsesarbeid opp mot barns utvikling gjennom lek og andre skapende aktiviteter. Noe av det spesielle ved drama er at man benytter egen kropp og stemme som dramatiske uttrykksmidler i samspill med andre. Drama kan derfor fremme den personlige og sosiale utviklingen ved bruk av fantasi, kreativitet, form­giving og samarbeidsevne.

Emnet inneholder følgende tre hovedområder:

• Dramapedagogikk.
• Teaterkunnskap.
• Videreutvikling av uttrykk og samspill

Individual home examination over three days. Scope: 2,500 words (+/- 10%).

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om teatrets og dramapedagogikkens historie og samtid, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kjenner til ulike sceniske formidlingsformer og uttrykksformer, formspråk og virkemidler
• kjenner til sentrale metoder og arbeidsmåter innen teaterproduksjon
• har kunnskap om ulike målgrupper og behov i det anvendte teaterfeltet
• har sjangerforståelse innen teateret
• har kunnskap om oppbygging og strukturering av sceniske produksjoner og adapsjon

Ferdigheter

Studenten

• kan mestre, reflektere over og vurdere scenisk uttrykk, tradisjoner og utøvelse
• kan utforske, analysere, og oppdatere sin kunnskap om teaterfeltet
• kan beherske grunnleggende og utøvende teknikker innen teaterfeltet
• kan reflektere over etiske og estetiske valg i kunstnerisk og dramapedagogisk arbeid
• kan utforske og reflektere over egen kunstneriske utøvelse i samspill med andre
• kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan skaffe seg innsikt i relevante fag og yrkesetiske problemstillinger
• kan samarbeide gjennom ulike arbeidsformer

Generell kompetanse

Studenten

• kan observere, belyse og analysere eget og andres arbeid i ulike sceniske uttrykk
• kan planlegge, lede og medvirke i sceniske og didaktiske prosjekter
• kan anvende faglig kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid
• kan delta i et profesjonsfellesskap og bidra til faglig utviklingsarbeid og godt læringsmiljø

Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger i mindre grupper eller klasser. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioden. Forestillinger/­framvisninger fore­går i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon.

Studiet er i stor grad basert på at læring foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirker i undervisning og gruppearbeid. Det gjøres oppmerksom på at studiet er krevende, og at studiedager ofte brukes til gruppearbeid og annet studiearbeid. Det forventes at studentene jevnlig overværer teaterforestillinger for barn og voksne.

I enkelte tilfeller kan undervisningen bli gitt på engelsk.

Praksis

Emnet innehar en kort dramapraksis og fortellerpraksis. Gjennomføring av slik praksis er arbeidskrav og må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

Emneansvarlig har ansvar for organisering av praksis i samarbeid med faglærer. Faglærer har ansvar for å forberede praksis i samarbeid med teamet og skaffe praksissted.

Dramapraksis består av utprøving av undervisningsopplegg i om lag fire dagers praksis i vårsemesteret. Faglærerne har hovedansvaret for oppfølging og veiledning gjennom praksisdagene. Det skal leveres et skriftlig refleksjonsnotat om praksis i etterkant av gjennomføring.

Fortellerpraksis består av eventyrfortelling i grunnskolen. Faglærerne har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i praksisperioden.

Language of instruction: Norwegian 

This course is based on a humanistic view of life and fundamental values of nursing. Teaching covers ethical theories and key ethical problems that are important to relieving suffering and maintaining and protecting the patient’s dignity in vulnerable life situations. The course will give the students a more thorough understanding of how ethics form a part of patients' (and next of kin's) health in different clinical contexts. This topic will be related to cultural and social perspectives and be explored from a multicultural perspective.

The course also aims to highlight the importance of the nurse’s internalised values and ability to make decisions as a condition for practising ethically-founded patient care that safeguards the patient’s dignity. Among the topics discussed are dilemmas related to questions about life and death, prioritisation in the health services and increased use of welfare technology.

The course aims to bring the students’ argumentation and decision-making skills to an advanced level.

The student must have been admitted to the Master’s Programme in Health Sciences.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can critically assess different ethical guidelines and theories
• can assess values in nursing practice and the importance of their application in ethical practice
• can discuss dilemmas related to care with respect to vulnerability, dignity, infringement, power and powerlessness
• can assess and apply ethical principles such as autonomy, benevolence, non-maleficence and justice
• can critically assess moral virtues, professional discretion, and capacity for moral judgment
• can critically assess selected reflection and decision-making models within various ethical directions

Skills

The student

• can argue for basic values and ethical thinking in assessments and decision-making processes in nursing practice
• can identify patients and next of kin’s vulnerability in order to maintain their dignity, freedom and autonomy
• can apply decision-making theory in ethical argumentation to identify and analyse complex ethical problems and dilemmas
• can recognise moral stress in nursing practice and assess influences and preventive factors
• can use research to support ethical argumentation
• can communicate and argue on the basis of a professional ethical stance in interdisciplinary cooperation
• can apply decision-making theory and work methods used in clinical practice and ethics committees

General competence

The student

• can critically and independently reflect on ethical issues in a systematic manner
• can address patients and next of kin’s vulnerability in the event of health deficits in an ethical manner
• can see the importance of and reflect on values and their own personal formative education in ethical practice
• can assess and contextualise matters such as legal frameworks and cultural and socially-specific factors that are significant to ethical assessments and decisions
• can disseminate an independent work on ethical dilemmas and issues arising in their own clinical practice
• can contribute to new thinking in ethical questions and recognise their responsibility for ensuring ethical decisions that are in the best interests of the patient, next of kin and staff

The course will use varied, student-active work methods. Work and teaching methods include lectures, group work, training and self-study.

Emphasis is placed on dialogue and reflection, and topics that the students themselves wish to discuss based on their own experiences will be highlighted.

The following must have been approved in order for a student to be permitted to take the examination:

• Written assignment with oral presentation, carried out in groups of three to four students. Scope: 2,000 words (+/- 10%) Documentation of literature selected by the student: 350 pages. Oral presentation of the assignment to fellow students and lecturer(s). Peer assessment and feedback from the lecturer.

Gradert skala A-F.