Programplaner og emneplaner - Student
BYFE1000 Matematikk 1000 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Mathematics 1000
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i ingeniørfag - bygg
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2016/2017
- Pensum
-
VÅR 2017
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon.
Forkunnskapskrav
Ingen ut over opptakskrav.
Overlapp
Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: TRFE1000, DAFE1000, ELFE1000, EMFE1000, KJFE1000, MAFE1000, FO010A og FO010D.
Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner.
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan:
Ferdigheter
Studenten kan
- anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer
- stille opp og beregne størrelser hvor integraler inngår
Kunnskap
Dette krever at studentene kan
- regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder
- ta utgangspunkt i definisjonene til å bestemme tilnærmede numeriske verdier av den deriverte og av det bestemte integralet og vurdere nøyaktigheten av disse verdiene ved å bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer og til å regne ut lineære tilnærminger
- løse problemer med koblede hastigheter
- forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser
- drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse første ordens differensiallikninger
- sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer
Kunnskap
Dette krever at studentene kan
- løse separable og lineære differensiallikninger ved hjelp av antiderivasjon.
- gjøre rede for hvordan retningsfeltet til en førsteordens differensiallikning kan brukes til å visualisere løsninger til likningen.
Dette krever at studentene kan finne numeriske løsninger av initialverdiproblem ved hjelp av Eulers metode:
- Drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger.
- Sette opp og løse likninger for praktiske problemer.
- Løse likninger med komplekse koeffisienter og komplekse løsninger.
Kunnskap
Dette krever at studentene kan
- regne med vektorer, matriser og determinanter
- overføre matriser til redusert trappeform
- invertere matriser
- gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem
- bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner
- løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden og Newtons metode.
- regne med komplekse tall
Generell kompetanse
- overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses analytisk eller numerisk
- skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon
- bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt
- bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger
- vurdere resultater fra matematiske beregninger og implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning , for-løkker , if-tester , while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper somiterasjon og konvergens
- gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:
- Minst tre innleveringer basert på bruk av programvare.
Vurdering og eksamen
Eksamen og sensorordning
Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på tre timer.
Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig.
Eksamensresultat kan påklages.
Hjelpemidler ved eksamen
Godkjent kalkulator fra liste. I de emnene der ikke alle hjelpemidler er tillatt skal internminnet til kalkulatoren være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. I de emnene der alle ikke- kommuniserende hjelpemidler er tillatt, er det ikke påkrevd at internminnet slettes før eksamen.
Vurderingsuttrykk
I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.
Pensumliste
Lay: Linear Algebra and its Applications , 5th ed., Pearson Education, 2015. Deler av kapittel 1, 2, og 3, i alt 120 sider.
Lorentzen, Hole & Lindstrøm: Kalkulus med én og flere variable , 2. utgave, 2015. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 - 6 og A3, i alt ca. 140 sider.
Notater. Ukjent antall sider.
Totalt antall sider: 260 + notater.
Vi tar forbehold om at pensum kan bli endret eller justert. Eventuelle endringer vil bli kunngjort av foreleser ved semesterstart.