BV2300 Barnevern i velferdsstaten – tvangstiltak og plasseringer utenfor hjemmet Emneplan

Emnet omhandler barneverntjenestens inngripende beslutninger i forholdet mellom barn og foreldre. Studentene vil få en innføring i fylkesnemndsbehandling, plasseringer utenfor hjemmet og tvangstiltak. Hovedfokus er på tiltak utenfor hjemmet, som fosterhjem og institusjon, men pålegg om hjelpetiltak i hjemmet blir også tematisert. Barn og foreldres medvirkning i inngripende beslutninger er gjennomgående tema, likeledes faglige og etiske spørsmål som følger av barneverntjenestens maktutøvelse. Emnet vil gi en analytisk tilnærming til kompleksiteten i barnevernets beslutninger.

Emnet bygger videre på kunnskaper fra emnet Juss - Barnevernsrett og emnet Barnevern i velferdstaten - melding, undersøkelse og hjelpetiltak.

Studenten må ha fullført og bestått 1.studieår av bachelorstudium i barnevern.

Kunnskap

Studenten

· har bred kunnskap om komplekse prosesser og beslutninger i barnevernstjenestens arbeid i saker der det er alvorlig bekymring for barnets omsorgssituasjon

· har kunnskap om barnevernstjenestens adgang til å pålegge hjelpetiltak i hjemmet

· har bred kunnskap om saksgangen-, samt barnevernkonsulentens rolle og ansvar i barneverns- og helsenemnda

· har bred kunnskap om ulike tiltak utenfor hjemmet, og kjennskap til etiske og faglige hensyn knyttet til arbeidet med-, og oppfølgingen av disse tiltakene

· har bred kunnskap om fosterhjem som barnevernstiltak, herunder rolle- og ansvarsfordelingen, bruk av nettverksplasseringer, samt betydningen av samvær

· har bred kunnskap om akutt- og krisearbeid, og ulike faglige og etiske dilemmaer som kan oppstå i dette arbeidet

· har kunnskap om hvordan man kan tilrettelegge for barn/unges og foreldres medvirkning i barnevernssaken

Ferdighet

Studenten

· kan anvende et flerfaglig kunnskapsgrunnlag for å arbeide målrettet med barn, unge og familier

· kan anvende relevant lovverk, retningslinjer og veiledere

· kan anvende kunnskap om kulturelt mangfold og vise flerkulturell forståelse i møtet med barn, unge og foresatte i barnevernstjenesten

· kan anvende faglig kompetanse og kunnskap til å samarbeide tverretatlig og tverrprofesjonelt, og til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte

· kan anvende erfaringer og kunnskap til å bygge relasjoner, samarbeide og kommunisere med barn, unge og foresatte på en måte som fremmer inklusjon og medvirkning

· kan samtale med barn og unge om tema som omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep

· har innsikt i- og kan analysere og reflektere kritisk over dokumentasjon som inngår i barnevernstjenestens arbeid

· kan fortolke og analysere informasjon og observasjoner, for å gjennomføre faglige vurderinger av barnets omsorgssituasjon

Generell kompetanse

Studenten

· kan reflektere kritisk over maktforhold i barnevernstjenestens arbeid

· har innsikt i egen forforståelse, holdninger og verdier, og kan reflektere over hvordan disse kan påvirke egen praksisutøvelse

Arbeidet skjer gjennom forelesninger, selvstudium, gruppearbeid, ferdighetstrening med og uten bruk av film og andre undervisningsformer etter behov.

Emnet inneholder ferdighetstrening i skriving og dokumentasjon som gjennomføres over tre emner: BV2200, BV2300 og BV2600, samt ferdighetstrening i profesjonelle samtaler som gjennomføres over samme tre emner: BV2200, BV2300 og BV2600.

Emnet inneholder to obligatoriske aktiviteter:

1. Ferdighetstrening i skriving og dokumentasjon gjennomføres over tre emner: BV2200, BV2300 og BV2600. Tilstedeværelsen for ferdighetstreningen regnes samlet for alle tre emnene i BV2600.

For obligatorisk undervisning stilles det krav om aktiv deltakelse og 80 % nærvær. Ved samlet fravær over 20 % gis et omfattende arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved et samlet fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen BV2600.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen (TP).

2. Ferdighetstrening i profesjonelle samtaler gjennomføres over tre emner: BV2200, BV2300 og BV2600. Tilstedeværelsen for ferdighetstreningen regnes samlet for alle tre emnene i BV2600

For obligatorisk undervisning stilles det krav om aktiv deltakelse og 80 % nærvær. Ved samlet fravær over 20 % gis et omfattende arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved et samlet fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen BV2600.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen (TP).

Fagfordypningen i begynneropplæring (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i begynneropplæring 1 (tema: Den praktiserende og reflekterende lærer) og Fagfordypning i begynneropplæring 2 (tema: Den forskende og reflekterende lærer).

I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap.

Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon.

Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på begynneropplæring. Både likheter og kontraster mellom ulike fag i begynneropplæring kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at slike sammenlikninger skal bidra til å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.

Tre sentrale temaer i emnet Den praktiserende og reflekterende lærer er det lekende og lærende barnet, begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk og kommunikasjon og klasseromskultur.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om norskdidaktikk og matematikkdidaktikk med relevans for begynneropplæring
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om overgangen fra barnehage til skole og om progresjon i begynneropplæring i norsk og matematikk
• har fordypet kunnskap om interaksjonsmønstre og kommunikasjon knyttet til undervisning og klasseromskultur
• har inngående kunnskap om barnet som aktør i skole og samfunn og om hvordan læreren kan utvikle og lede både utfordrende og inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der begynneropplæringen tilpasses ulike elevers behov

Ferdigheter

Studenten

• kan begrunne fagdidaktiske valg i begynneropplæringen på bakgrunn av selvstendige analyser og vurderinger av eksisterende teorier og metoder, og som samtidig ivaretar gode faglige, sosiale og praktisk- estetiske læringsprosesser

• kan vurdere uventede innspill fra elever og ta begrunnede valg om respons
• kan undervise forsknings- og erfaringsbasert, både selvstendig og sammen med andre
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet, evne til samarbeid og til å arbeide systematisk

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og kritisk vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger, arbeide selvstendig med å videreutvikle egen kompetanse og justere egen praksis
• kan videreutvikle flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse

Undervisningen vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.