EPN-V2

BV2300 Barnevern i velferdsstaten – tvangstiltak og plasseringer utenfor hjemmet Emneplan

Engelsk emnenavn
Child protection in the welfare state – Compulsory measures, follow-up and foster care
Studieprogram
Bachelorstudium i barnevern
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2024/2025
Emnehistorikk

Innledning

Emnet omhandler barneverntjenestens inngripende beslutninger i forholdet mellom barn og foreldre. Studentene vil få en innføring i fylkesnemndsbehandling, plasseringer utenfor hjemmet og tvangstiltak. Hovedfokus er på tiltak utenfor hjemmet, som fosterhjem og institusjon, men pålegg om hjelpetiltak i hjemmet blir også tematisert. Barn og foreldres medvirkning i inngripende beslutninger er gjennomgående tema, likeledes faglige og etiske spørsmål som følger av barneverntjenestens maktutøvelse. Emnet vil gi en analytisk tilnærming til kompleksiteten i barnevernets beslutninger.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet bygger videre på kunnskaper fra emnet Juss - Barnevernsrett og emnet Barnevern i velferdstaten - melding, undersøkelse og hjelpetiltak.

Forkunnskapskrav

Studenten må ha fullført og bestått 1.studieår av bachelorstudium i barnevern.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

· har bred kunnskap om komplekse prosesser og beslutninger i barnevernstjenestens arbeid i saker der det er alvorlig bekymring for barnets omsorgssituasjon

· har kunnskap om barnevernstjenestens adgang til å pålegge hjelpetiltak i hjemmet

· har bred kunnskap om saksgangen-, samt barnevernkonsulentens rolle og ansvar i barneverns- og helsenemnda

· har bred kunnskap om ulike tiltak utenfor hjemmet, og kjennskap til etiske og faglige hensyn knyttet til arbeidet med-, og oppfølgingen av disse tiltakene

· har bred kunnskap om fosterhjem som barnevernstiltak, herunder rolle- og ansvarsfordelingen, bruk av nettverksplasseringer, samt betydningen av samvær

· har bred kunnskap om akutt- og krisearbeid, og ulike faglige og etiske dilemmaer som kan oppstå i dette arbeidet

· har kunnskap om hvordan man kan tilrettelegge for barn/unges og foreldres medvirkning i barnevernssaken

Ferdighet

Studenten

· kan anvende et flerfaglig kunnskapsgrunnlag for å arbeide målrettet med barn, unge og familier

· kan anvende relevant lovverk, retningslinjer og veiledere

· kan anvende kunnskap om kulturelt mangfold og vise flerkulturell forståelse i møtet med barn, unge og foresatte i barnevernstjenesten

· kan anvende faglig kompetanse og kunnskap til å samarbeide tverretatlig og tverrprofesjonelt, og til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte

· kan anvende erfaringer og kunnskap til å bygge relasjoner, samarbeide og kommunisere med barn, unge og foresatte på en måte som fremmer inklusjon og medvirkning

· kan samtale med barn og unge om tema som omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep

· har innsikt i- og kan analysere og reflektere kritisk over dokumentasjon som inngår i barnevernstjenestens arbeid

· kan fortolke og analysere informasjon og observasjoner, for å gjennomføre faglige vurderinger av barnets omsorgssituasjon

Generell kompetanse

Studenten

· kan reflektere kritisk over maktforhold i barnevernstjenestens arbeid

· har innsikt i egen forforståelse, holdninger og verdier, og kan reflektere over hvordan disse kan påvirke egen praksisutøvelse

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidet skjer gjennom forelesninger, selvstudium, gruppearbeid, ferdighetstrening med og uten bruk av film og andre undervisningsformer etter behov.

Emnet inneholder ferdighetstrening i skriving og dokumentasjon som gjennomføres over tre emner: BV2200, BV2300 og BV2600, samt ferdighetstrening i profesjonelle samtaler som gjennomføres over samme tre emner: BV2200, BV2300 og BV2600.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Emnet inneholder to obligatoriske aktiviteter:

1. Ferdighetstrening i skriving og dokumentasjon gjennomføres over tre emner: BV2200, BV2300 og BV2600. Tilstedeværelsen for ferdighetstreningen regnes samlet for alle tre emnene i BV2600.

For obligatorisk undervisning stilles det krav om aktiv deltakelse og 80 % nærvær. Ved samlet fravær over 20 % gis et omfattende arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved et samlet fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen BV2600.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen (TP).

2. Ferdighetstrening i profesjonelle samtaler gjennomføres over tre emner: BV2200, BV2300 og BV2600. Tilstedeværelsen for ferdighetstreningen regnes samlet for alle tre emnene i BV2600

For obligatorisk undervisning stilles det krav om aktiv deltakelse og 80 % nærvær. Ved samlet fravær over 20 % gis et omfattende arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved et samlet fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen BV2600.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen (TP).

Vurdering og eksamen

Fagfordypningen i begynneropplæring (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i begynneropplæring 1 (tema: Den praktiserende og reflekterende lærer) og Fagfordypning i begynneropplæring 2 (tema: Den forskende og reflekterende lærer).

I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap.

Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon.

Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på begynneropplæring. Både likheter og kontraster mellom ulike fag i begynneropplæring kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at slike sammenlikninger skal bidra til å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.

Tre sentrale temaer i emnet Den praktiserende og reflekterende lærer er det lekende og lærende barnet, begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk og kommunikasjon og klasseromskultur.

Hjelpemidler ved eksamen

Se opptakskrav i programplanen.

Vurderingsuttrykk

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har inngående kunnskap om norskdidaktikk og matematikkdidaktikk med relevans for begynneropplæring
  • har avansert profesjonsrettet kunnskap om overgangen fra barnehage til skole og om progresjon i begynneropplæring i norsk og matematikk
  • har fordypet kunnskap om interaksjonsmønstre og kommunikasjon knyttet til undervisning og klasseromskultur
  • har inngående kunnskap om barnet som aktør i skole og samfunn og om hvordan læreren kan utvikle og lede både utfordrende og inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der begynneropplæringen tilpasses ulike elevers behov

Ferdigheter

Studenten

  • kan begrunne fagdidaktiske valg i begynneropplæringen på bakgrunn av selvstendige analyser og vurderinger av eksisterende teorier og metoder, og som samtidig ivaretar gode faglige, sosiale og praktisk- estetiske læringsprosesser
  • kan vurdere uventede innspill fra elever og ta begrunnede valg om respons
  • kan undervise forsknings- og erfaringsbasert, både selvstendig og sammen med andre
  • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet, evne til samarbeid og til å arbeide systematisk

Generell kompetanse

Studenten

  • kan analysere og kritisk vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger, arbeide selvstendig med å videreutvikle egen kompetanse og justere egen praksis
  • kan videreutvikle flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse

Sensorordning

Undervisningen vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.