Programplaner og emneplaner - Student
BV2300 Barnevern i velferdsstaten – tvangstiltak og plasseringer utenfor hjemmet Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Child protection in the welfare state – Compulsory measures, follow-up and foster care
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i barnevern
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2024/2025
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Emnet omhandler barneverntjenestens inngripende beslutninger i forholdet mellom barn og foreldre. Studentene vil få en innføring i fylkesnemndsbehandling, plasseringer utenfor hjemmet og tvangstiltak. Hovedfokus er på tiltak utenfor hjemmet, som fosterhjem og institusjon, men pålegg om hjelpetiltak i hjemmet blir også tematisert. Barn og foreldres medvirkning i inngripende beslutninger er gjennomgående tema, likeledes faglige og etiske spørsmål som følger av barneverntjenestens maktutøvelse. Emnet vil gi en analytisk tilnærming til kompleksiteten i barnevernets beslutninger.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger videre på kunnskaper fra emnet Juss - Barnevernsrett og emnet Barnevern i velferdstaten - melding, undersøkelse og hjelpetiltak.
Forkunnskapskrav
Studenten må ha fullført og bestått 1.studieår av bachelorstudium i barnevern.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
· har bred kunnskap om komplekse prosesser og beslutninger i barnevernstjenestens arbeid i saker der det er alvorlig bekymring for barnets omsorgssituasjon
· har kunnskap om barnevernstjenestens adgang til å pålegge hjelpetiltak i hjemmet
· har bred kunnskap om saksgangen-, samt barnevernkonsulentens rolle og ansvar i barneverns- og helsenemnda
· har bred kunnskap om ulike tiltak utenfor hjemmet, og kjennskap til etiske og faglige hensyn knyttet til arbeidet med-, og oppfølgingen av disse tiltakene
· har bred kunnskap om fosterhjem som barnevernstiltak, herunder rolle- og ansvarsfordelingen, bruk av nettverksplasseringer, samt betydningen av samvær
· har bred kunnskap om akutt- og krisearbeid, og ulike faglige og etiske dilemmaer som kan oppstå i dette arbeidet
· har kunnskap om hvordan man kan tilrettelegge for barn/unges og foreldres medvirkning i barnevernssaken
Ferdighet
Studenten
· kan anvende et flerfaglig kunnskapsgrunnlag for å arbeide målrettet med barn, unge og familier
· kan anvende relevant lovverk, retningslinjer og veiledere
· kan anvende kunnskap om kulturelt mangfold og vise flerkulturell forståelse i møtet med barn, unge og foresatte i barnevernstjenesten
· kan anvende faglig kompetanse og kunnskap til å samarbeide tverretatlig og tverrprofesjonelt, og til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte
· kan anvende erfaringer og kunnskap til å bygge relasjoner, samarbeide og kommunisere med barn, unge og foresatte på en måte som fremmer inklusjon og medvirkning
· kan samtale med barn og unge om tema som omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep
· har innsikt i- og kan analysere og reflektere kritisk over dokumentasjon som inngår i barnevernstjenestens arbeid
· kan fortolke og analysere informasjon og observasjoner, for å gjennomføre faglige vurderinger av barnets omsorgssituasjon
Generell kompetanse
Studenten
· kan reflektere kritisk over maktforhold i barnevernstjenestens arbeid
· har innsikt i egen forforståelse, holdninger og verdier, og kan reflektere over hvordan disse kan påvirke egen praksisutøvelse
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeidet skjer gjennom forelesninger, selvstudium, gruppearbeid, ferdighetstrening med og uten bruk av film og andre undervisningsformer etter behov.
Emnet inneholder ferdighetstrening i skriving og dokumentasjon som gjennomføres over tre emner: BV2200, BV2300 og BV2600, samt ferdighetstrening i profesjonelle samtaler som gjennomføres over samme tre emner: BV2200, BV2300 og BV2600.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Emnet inneholder to obligatoriske aktiviteter:
1. Ferdighetstrening i skriving og dokumentasjon gjennomføres over tre emner: BV2200, BV2300 og BV2600. Tilstedeværelsen for ferdighetstreningen regnes samlet for alle tre emnene i BV2600.
For obligatorisk undervisning stilles det krav om aktiv deltakelse og 80 % nærvær. Ved samlet fravær over 20 % gis et omfattende arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved et samlet fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen BV2600.
Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen (TP).
2. Ferdighetstrening i profesjonelle samtaler gjennomføres over tre emner: BV2200, BV2300 og BV2600. Tilstedeværelsen for ferdighetstreningen regnes samlet for alle tre emnene i BV2600
For obligatorisk undervisning stilles det krav om aktiv deltakelse og 80 % nærvær. Ved samlet fravær over 20 % gis et omfattende arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved et samlet fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen BV2600.
Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen (TP).
Vurdering og eksamen
Fagfordypningen i begynneropplæring (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i begynneropplæring 1 (tema: Den praktiserende og reflekterende lærer) og Fagfordypning i begynneropplæring 2 (tema: Den forskende og reflekterende lærer).
I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap.
Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon.
Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på begynneropplæring. Både likheter og kontraster mellom ulike fag i begynneropplæring kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at slike sammenlikninger skal bidra til å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.
Tre sentrale temaer i emnet Den praktiserende og reflekterende lærer er det lekende og lærende barnet, begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk og kommunikasjon og klasseromskultur.
Hjelpemidler ved eksamen
Se opptakskrav i programplanen.
Vurderingsuttrykk
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har inngående kunnskap om norskdidaktikk og matematikkdidaktikk med relevans for begynneropplæring
- har avansert profesjonsrettet kunnskap om overgangen fra barnehage til skole og om progresjon i begynneropplæring i norsk og matematikk
- har fordypet kunnskap om interaksjonsmønstre og kommunikasjon knyttet til undervisning og klasseromskultur
- har inngående kunnskap om barnet som aktør i skole og samfunn og om hvordan læreren kan utvikle og lede både utfordrende og inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der begynneropplæringen tilpasses ulike elevers behov
Ferdigheter
Studenten
- kan begrunne fagdidaktiske valg i begynneropplæringen på bakgrunn av selvstendige analyser og vurderinger av eksisterende teorier og metoder, og som samtidig ivaretar gode faglige, sosiale og praktisk- estetiske læringsprosesser
- kan vurdere uventede innspill fra elever og ta begrunnede valg om respons
- kan undervise forsknings- og erfaringsbasert, både selvstendig og sammen med andre
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet, evne til samarbeid og til å arbeide systematisk
Generell kompetanse
Studenten
- kan analysere og kritisk vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger, arbeide selvstendig med å videreutvikle egen kompetanse og justere egen praksis
- kan videreutvikle flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse
Sensorordning
Undervisningen vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.