BV2100 Juss – barnevernrett Emneplan

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger, seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Studenter som er tatt opp på grunnlag av fullført tre år av grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 eller 5-10, mangler et antall dager praksisopplæring for å få en godkjent fireårig grunnskolelærerutdanning. Disse studentene får tilbud om ti dager praksisopplæring knyttet til fagfordypningen i første år av masterstudiet. Studenter som ønsker dette, må melde fra til Seksjon for praksisadministrasjon i fakultetets administrasjon ved opptak. Praksisopplæringen gjennomføres normalt sammen med fjerdeårsstudentene på grunnskolelærerutdanningene. Se praksisplan for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7/5-10.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om figurteatrets muligheter - kunstnerisk og didaktisk
• har kunnskap om materiale, form og farge knyttet til figurteater
• kjenner til figurteatrets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet figurteater
• har kunnskap om oppbygging av en forestilling
• har kunnskap om rollegestaltning og karakterisering
• har kunnskap om samspill mellom figur og skuespiller

Ferdigheter

Studenten

• har grunnleggende ferdigheter i spill med figurer og objekter
• kan fremstille enkle figurer til scenisk bruk
• kan fremstille enkle sceniske rom for figurteater
• kan utvikle dramaturgisk og visuell forståelse for figur og rom
• kan analysere, dokumentere og vurdere praktisk kunstnerisk arbeid
• kan bruke ulike søkeverktøy for å finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid
• kan vurdere og henvise til fagstoff som kan belyse en problemstilling

Generelle kompetanse

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere figurteaterforestillinger med barn, unge eller voksne som målgruppe
• kan diskutere kunstneriske valg og bidra til utvikling av god praksis
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innenfor fagområdet figurteater

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Eksamen består av to deler:

• et individuelt, skriftlig arbeid (essay) etter selvvalgt tema innen emnets område, på 6000 ord +/-10 %, teller 49 % av endelig karakter på emnet
• individuell, muntlig eksamen på ca. 40 minutter, teller 51 % av endelig karakter på emnet

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Studenten er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Ved gyldig fravær eller ikke bestått resultat, må kun den aktuelle eksamensdelen tas opp igjen. Dersom essayet vurderes til ikke bestått, kan studenten levere en omarbeidet versjon.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen:

Studentene kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse:

• Verksteds- og forestillingsarbeid.
• Interne gruppevisninger.
• Forelesninger med inviterte gjestelærere.
• I tillegg skal studentene spille en figurteaterforestilling på minimum ti minutter for et barne-ungdoms- eller voksenpublikum.

Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er stryk.

Det benyttes intern og ekstern sensor både til essay og muntlig eksamen. Begge deler må være bestått for at studenten skal få bestått karakter i emnet. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger. Ved vurderingen gis det separate karakterer for skriftlig og muntlig, som så slås sammen til én karakter som føres på vitnemålet.

All læring i kroppsøving og idrettsfag er preget av kroppslig erfaring. Det legges derfor vekt på teoretiske perspektiv som drøfter forholdet mellom kropp og læring. Sentrale teoretiske perspektiv kan være:

• Kropp og fenomenologi
• Sosio-kulturelt perspektiv på kropp
• Sosial konstruktivistisk perspektiv på kropp

Emnet belyser også kroppens sentrale betydning i identitetsarbeid. I tillegg belyses dagsaktuelle problemstillinger i kroppsøving og idrettsfag. Eksempel på dette kan være:

• Lærer- eller situasjonsstyrt undervisning?
• Kroppsøving, danning eller helse?
• Samarbeid skole og toppidrett, et dilemma?
• Nye vs. gamle former for friluftsliv
• Kroppsøving - et kjønnet fag?
• Kroppsøving - et assimileringsprosjekt?
• Hva er meningen med idretten?
• Hva er god helse og hvilken rolle spiller skolen?

1. Utviklingsoppgave - individuell

Vurderes av intern sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.

2. Praktisk utøvende eksamen - gruppe

Eksamenen vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur.

Merete Havre;

Julia Køhler-Olsen;