BV1500 Praksisstudier – observasjon og samhandling Emneplan

Emnet omfatter veiledet yrkespraksis på en arbeidsplass der studenten får øve seg i barnevernfaglig og sosialpedagogisk arbeid. Emnet skal ha en integrerende funksjon i første studieår. Sosialpedagogisk yrkespraksis foregår på ulike arbeidsfelt som er relevant for barnevernsfaglig arbeid herunder også arbeidsfelt som barnevernet samarbeider med.;Oppvekstarenaer som barnehage, skole og forebyggende tiltak i fritids- og kultursektor er aktuelle sammen med institusjoner og barneverntjeneste. Særlig vekt legges på forebyggende barnevern, tverrfaglig- og tverretatlig samarbeid. Emnet omfatter også et praksisforberedende og praksisoppsummerende seminar. På noen praksissteder benyttes gruppepraksis, flere studenter er sammen. I løpet av praksisperioden skal studentene få erfaring med å foreta faglige observasjoner og vurderinger, samt ferdigheter i å skille mellom hva som er observasjon og hva som er vurdering. Studentene får også innblikk i hvordan egen forforståelse preger;hva man ser.

Studenten må ha bestått eksamener tilsvarende 20 stp fra høstsemesteret.

Kunnskap

Studenten

·;;;;;;;; har kunnskap om egen profesjon og tverrfaglig samarbeid mellom etater som har ansvar for barn og unges oppvekst, med vekt på barnehage, skole og barnevern;;;

·;;;;;;;; har kunnskap om hvordan barn og unge kan inkluderes på ulike oppvekstarenaer

·;;;;;;;; har kunnskap om hvordan praksisstudiet har en integrerende funksjon i studiet, om læringsprosesser og veiledet praksis i egen profesjon

·;;;;;;;; har innsikt i hvordan oppdatere egen kunnskap med relevans for praksisstedets virksomhet;

·;;;;;;;; har kunnskap om de yrkesetiske retningslinjer for barnevernspedagoger;;

;

Ferdighet

Studenten;;

·;;;;;;;; kan anvende bestemmelser om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett på den arena studenten har praksis;

·; ; ; ; ;kan anvende kunnskap om urfolk, etniske minioriteteter og flyktningers livssituasjoner;

·;;;;;;;; kan anvende aktiviteter for å fremme lek, læring, inkludering, mestring og deltakelse

·;;;;;;;; kan foreta faglige observasjoner og vurderinger av barn, unge og deres familier for å ivareta barnets beste, og har innblikk i skillet mellom observasjon og vurdering

·;;;;;;;; kan reflektere over hvordan kunnskap om forebyggende og helsefremmende arbeid er relevant på arenaer der barn og unge oppholder seg

·;;;;;;;; kan reflektere kritisk over maktforhold og profesjonalitet i egen yrkesrolle og praksisutøvelse og justere sin væremåte og tilnærming gjennom veiledning;

·;;;;;;;; kan anvende kunnskap fra barn og unge som del av grunnlaget for å sikre barn og unges deltagelse og medvirkning på praksisstedet;

·;;;;;;;; kan bruke kunnskap om relasjoner og kommunikasjon i møter med barn, unge og samarbeidspartnere på praksisstedet;

·; ; ; ; ;kan anvende relevante digitale verktøy på en sikker og trygg måte

·;;;;;;;; kan identifisere etiske problemstillinger og reflektere kritisk over egne holdninger og verdier

·; ; ; ; ;kan anvende kunnskap til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte med utgangspunkt i eget praksissted

·;;;;;;;; kan oppøve evnen til å samtale med barn om tema omsorgssvikt, vold og overgrep

;

;

Generell kompetanse

Studenten

·;;;;;;;; har innsikt i betydningen av å kjenne seg selv, og sine egne holdninger og verdier, for å kunne utvikle gode relasjoner i møter med barn og unge og deres familier;

·;;;;;;;; har kompetanse i å skille mellom observasjon og vurdering;

·;;;;;;;; har kjennskap til hvordan man kan planlegge, gjennomføre, vurdere og evaluere barnevernsfaglig arbeid på en etisk og faglig forsvarlig måte;

·;;;;;;;; kan bruke kunnskap, ferdigheter og erfaringer i møter med barn og familier under veiledet opplæring

Det arrangeres et førpraksisseminar og et bearbeidende praksisseminar hvor arbeidskravet om digitale praksisfortellinger gjennomføres. Samlingene har en veksling mellom forelesninger og arbeid i grupper.

Studentene får tildelt en veileder på praksisstedet som fortrinnsvis er barnevernspedagog, og det skal gis minst en veiledningstime pr uke. På skole, barnehage og fritidssektor kan andre profesjoner godkjennes. På praksissteder hvor det er flere studenter kan det gis gruppeveiledning og det kompensere for noe av den individuelle veiledningen.

Studenter med praksis i universitetets praksisområde får ett praksisbesøk av en kontaktlærer fra universitetet.

Det er 4 arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter i dette emnet.

1. Deltagelse undervisning i førpraksisseminar

80 % nærvær. Ved fravær over 20 % gis et alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen (TP).

2. Praksis. Praksisveileder anbefaler praksis godkjent eller ikke godkjent.;Endelig godkjenning gis av utdanningen. Se praksisreglement.

3. Deltagelse på undervisning i digitale praksisfortellinger

80 % nærvær. Ved fravær over 20 % gis et omfattende alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen (TP).

4. Innlevering og presentering av en digital fortelling på ca. 300 ord og med ca. 3 minutter lengde

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen (TP).

All obligatorisk aktivitet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen er en individuell, skriftlig praksisoppgave på 8-9 sider. Oppgaven gis ved oppstart av praksis og leveres til fastsatt frist ved avslutning av praksis. Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12 pkt. Linjeavstand 1,5. Godkjent referansestil APA for oppgaveskriving skal følges.

Kandidater som ikke består, eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen.

Kandidater som ikke består praksisoppgaven kan levere omarbeidet versjon til ny eksamen en gang. Kandidater som stryker to ganger må levere en ny oppgave.;

Kroppsøvingsfaget i grunnskolelærerutdanningen skal gjennom praktisk-metodisk og teoretisk undervisning kvalifisere studentene til å kunne tilrettelegge for elevenes læring. Utdanningen skal gi studentene solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide med en mangfoldig elevgruppe, samt kompetanse til å utvikle faget i framtida.

Videreutdanningstilbudet i kroppsøving vil legge vekt på å utvikle studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse til å kunne undervise med utgangspunkt i fagets kjerneelementer og gjeldende læreplan. Dette innebærer særlig å knytte analyser av og arbeid med læreplanen til nyskapende og innovative undervisningsmetoder. Kroppsøving er et fag der vurderingsproblematikker har vært dominerende i fagdebatten, blant annet eksemplifisert av at innsats har blitt fjernet og senere gjeninnført som en del av vurderingsgrunnlaget. Vurdering er derfor et viktig tema for målgruppen for denne videreutdanningen. I tråd med innholdet i LK20 vil praktiske aktiviteter og bruk av digitale verktøy vektlegges. Innholdet i studiet omfatter forskningsbasert kunnskap og praktiske erfaringer med fagets aktivitetsformer.

Opptakskravet er allmenn-/grunnskole-/faglærerutdanning eller PPU. Studenter som får studieplass, må være i arbeid som lærer eller ha kontakt med en skole der det er mulig å ta aktivt del i undervisning i kroppsøving. Kravet om bestått lærerutdanning kan fravikes dersom søkeren kun mangler faget hun/han søker på, for å fullføre lærerutdanningen sin.

Søkere rangeres etter karakterpoeng fra lærerutdanningen. Søkere som har fått innvilget stipend og/eller vikarmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• Har kunnskap om styringsdokumenter for kroppsøving i skolen
• Har kunnskap om fagets egenart, legitimering og formål
• Har fagdidaktisk kunnskap til å kunne analysere og forstå undervisnings- og læringsprosesser i kroppsøving
• Har kunnskap om elevers læring, sosialisering og utvikling med relevans for undervisning i kroppsøving.
• Har kunnskap om forhold som er viktige for å kunne drive inkluderende undervisning i kroppsøving
• Har kunnskap om ulike former for vurdering
• Har relevant kunnskap om kroppen i samfunns- og naturvitenskaplige perspektiv
• Har kunnskap om sikkerhet og livberging ved undervisnings i kroppsøving
• Har kunnskap om bevegelsesaktiviteter som er aktuelle for undervisning i kroppsøving

Ferdigheter

Kandidaten

• Kan bruke ulike former for vurdering for å fremme elevers læring
• Kan vurdere elevers måloppnåelse på relevante og hensiktsmessige måter
• Kan anvende relevant teori og forskning for å forbedre og utvikle egen undervisningskompetanse i kroppsøving
• Kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
• Kan identifisere farer, vurdere og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og miljø
• Kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving
• Kan anvendte vitenskaplig kunnskap i undervisning i kroppsøving
• Kan utvikle og bruke egne bevegelsesferdigheter med tanke på undervisning i kroppsøving

Generell kompetanse

Kandidaten

• Kan reflektere over sentrale profesjonsetiske spørsmål med relevans for kroppsøving
• Kan diskutere faglig utviklingsarbeid i kroppsøving med kollegaer
• Kan arbeide med kroppsøving og bevegelsesaktivitet i tverrfaglig perspektiv
• Kan diskutere kroppsøvingsfagets rolle i og bidrag til allmenndannelse