BPAL6010 Palliasjon til barn, ungdom og deres familier/pårørende Emneplan

Emnet BPAL6010 introduserer grunnlagstenkning om palliasjon og palliasjon til barn, ungdom og deres familier og deres fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov fra diagnosetidspunkt, gjennom sykdomsforløp og i oppfølging av familiene etter barnets død. For ungdom kan overgangen fra barneavdeling til behandling som voksen være en utfordring og studiet vil også rette søkelys på denne overgangen (transisjon).

Tverrfaglig samhandling mellom tjenestenivåer og i barnepalliative team er sentralt for å oppnå helhetlig oppfølging der livskvalitet er et sentralt mål. Orientering om tjenestetilbud og hvordan palliasjon til barn og ungdom organiseres i ulike deler av helsetjenesten i Norge og i andre land, tilegnes blant annet gjennom hospitering ved en selvvalgt institusjon/tjeneste. I møte med alvorlig syke barn og ungdom stilles fagutøvere overfor en rekke etiske utfordringer som aktualiseres i ulike kliniske settinger i eksempelvis nyfødtintensivavdelinger, barneintensivavdelinger, barnehabilitering og andre enheter der barn og ungdom med livstruende og livsbegrensende tilstander oppholder seg. Emnet gir studentene anledning til å diskutere problemstillinger fra egen praksis med medstudenter og forelesere.

Opptak til studiet.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan vurdere tiltak som er nødvendig for å ivareta barnet, ungdommen og familiens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov og som kan forbedre barnets og familiens livskvalitet
• kan gjøre rede for utvikling av tjenestetilbudet i barnepalliasjon og samhandling i tverrfaglige barnepalliative team
• kan gjøre rede for tverrfaglig organisering og samhandling mellom tjenestenivåer, og hvordan tjenestetilbud kan fungere i gjensidig samspill mellom tjenestenivåer
• kan kritisk vurdere smerte- og symptomhåndtering av barn og ungdom med livstruende og/eller livsbegrensende tilstander
• kan gjøre rede for barn, ungdom og familiers rettigheter, samt lover og retningslinjer som regulerer helse- og omsorgstjenestene
• kan drøfte modeller for etisk refleksjon

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere barn og ungdom med palliative behov og utvikle tiltaksplan i tråd med pasientforløpsmodeller i de ulike fasene gjennom sykdomsforløpet; pre- og perinatalt, ved diagnosetidspunkt, leve med fasen og for livets siste fase
• kan identifisere behov for helhetlig og livslang palliasjon til barn, ungdom og deres familier og ivareta familienes behov for oppfølging etter barnets død
• kan utvikle tjenestetilbud til barn og ungdom med palliative behov og deres familier sammen med andre tjenesteutøvere i tverrfaglige team
• kan identifisere etiske problemstillinger og reflektere kritisk ved bruk av etiske modeller for refleksjon
• kan identifisere og gjøre rede for lovverk og etiske utfordringer ved livsavslutning eller livsforlengende behandling
• kan gjøre rede for tilbudet om palliasjon til de ulike aldersgruppene og til barn over 16 år som er i overgangen mellom barne- og voksenpalliasjon
• har kjennskap til ulike profesjoners bidrag til helhetlig og god smerte- og symptomlindring

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen palliasjon til barn og ungdom med utgangspunkt i fagkunnskap, forskningskunnskap og erfaringsbasert kunnskap
• kan kommunisere om faglige problemstillinger både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen palliasjon til barn og ungdom

Samlinger og nettbasert undervisning. Hospitering/observasjonspraksis. Undervisningen vil foregå på norsk/skandinavisk eller engelsk ved enkelte forelesninger. Det kan være aktuelt å reise på hospitering til et annet land alene, sammen med medstudent(er) eller sammen med veiledere. Nærmere informasjon- om og avgjørelse om en slik hospitering tas ved semesterstart.

Dette er det første studieemnet i norsk tegnspråk og har et undervisningsomfang tilsvarende 7 uker. Det omfatter både praktisk ferdighetstrening i norsk tegnspråk og grunnleggende kunnskap om døves kultur og historie.

Emneplan ble godkjent av utdanningsutvalget LUI 29. november 2021 og gjelder fra høsten 2022.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• Kjenner til deler av grunnleggende grammatikk i norsk tegnspråk
• Kjenner til ulike perspektiver på døve og andre tegnspråklige
• Kjenner til tegnspråkets status i et historisk perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan avlese svært enkle tekster med kjent kontekst
• kan produsere svært enkle uttrykk knyttet til dagligdagse temaer
• kan delta i en enkel samtalesituasjon om bestemte temaer

Generell kompetanse

Studenten

• kan enkle strategier for å sikre kommunikasjon og unngå misforståelser
• har grunnleggende kunnskap om hva som kjennetegner tegnspråk sammenlignet med talespråk

Den praktiske undervisningen foregår gruppevis med faglærer. Det forutsettes aktiv bruk av video ved selvstudium. Det blir gitt fortløpende tilbakemeldinger fra faglærerne på studentenes tegnspråklige produksjon. Undervisningen gis i all hovedsak på norsk tegnspråk. Det forventes at studentene ikke bruker talespråk i disse timene. Det benyttes tolk ved behov.

Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning og oppgaver. Gjennomføring av praktiske oppgaver skjer på tegnspråk. Tavlebruk, bilder, skrift og video vil også bli benyttet. Utstyr som hørselsvern og ørepropper vil benyttes i perioder.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Arbeidskrav 1: Individuell avlesningsøvelse på universitetets digitale plattform(er) der studentene avleser en tegnspråktekst på video, og besvarer et visst antall spørsmål knyttet til tegnspråkteksten. Studenten må ha minimum 80% korrekte svar i avlesningsøvelsen.
• Arbeidskrav 2: Gruppeoppgave på video, inntil 2,5 minutter per gruppemedlem. Av praktiske hensyn bør gruppen bestå av to studenter.

Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig veiledning i emnets faglige innhold og praktisk øvelse. Omfang vil spesifiseres i oppgavetekster eller individuelt i samarbeid med faglærer. Tidsfrister gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart.

Se programplan for generelle regler om arbeidskrav.

Krav om deltakelse

Det er krav om 80% tilstedeværelse i emnet. Se programplan for mer informasjon om krav om deltakelse.

Eksamen gjennomføres gjennom samtaler i grupper på norsk tegnspråk. Varighet 20-30 minutter. Samtalene gjennomføres i par og med bytte av samtalepartnere underveis. Studentenes prestasjon vurderes individuelt.

Ny/utsatt eksamen foregår som ordinær eksamen.