Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon Programplan

Videreutdanning i barnepalliasjon er en tverrfaglig videreutdanning for fagpersoner som jobber med barn og ungdom (0-18 år) med livstruende og livsbegrensende tilstander og deres familier. Et godt palliativt tilbud innebærer tverrfaglig samarbeid, samarbeid mellom tjenestenivåer og samarbeid mellom ulike sektorer. Målet for barnepalliasjon er best mulig livskvalitet for barnet og ungdommen, og deres familier, gjennom hele sykdomsforløpet og er ikke begrenset til livets siste fase. Tverrfaglig videreutdanning i barnepalliasjon setter søkelys på helhetlige tjenester rettet mot barnet, ungdommens og familiens fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov.

Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose [1]anbefaler lokale- og regionale barnepalliative team. De regionale barnepalliative teamene i de fire helseregionene har hovedansvaret for fag- og kompetanseutviklingen i sin region. Teamene er rådgivere for lokale barnepalliative team som er lokalisert til barne- og ungdomsavdelingene ved landets sykehus. De regionale barnepalliative teamene er også rådgivende for øvrige fagpersoner i helse- og sosialtjenesten samt andre faggrupper som jobber med barna, ungdommene og deres familier De barnepalliative teamene består av lege, sykepleier, psykolog og fysioterapeut og samarbeider med andre relevante profesjoner når det er behov for det. Andre sentrale profesjoner for barn og unge er for eksempel pedagoger som jobber i barnehage og skole. De palliative teamene skal kunne bistå familier dersom barnet eller ungdommen får behandling i eget hjem. Noen kommuner og bydeler har opprettet tverrfaglige kommunale barnepalliative team som skal samordne de kommunale tjenestene til barn, ungdom og deres familier som har sammensatte tjenestebehov. Noen av teamene ledes av barnekoordinatorer, som fra 2022 ble en rettighet som tildeles familier som har barn med sammensatte tjenestebehov. Ansvaret for de kommunale barnekoordinatorene er tildelt kommunene.

Videreutdanning har som mål å kvalifisere helsepersonell og andre relevante profesjoner til å være sentrale ressurspersoner i barnepalliative team i landets barneavdelinger, i kommunale helse- og sosiale tjenester og til å bedre samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten for barn og ungdom med behov for palliasjon, og deres familier.

Grunnleggende kunnskap om palliasjon kan formidles til tverrfaglige grupper av studenter. Å lære sammen gir bedre forutsetninger for samarbeid i praksis. Studiet legger til rette for varierte læringsmetoder med tanke på gode faglige beslutningsprosesser.

Læringsutbyttebeskrivelsene i studiets program- og emneplaner er lagt på masternivå. På generell basis kan kandidater med fullført videreutdanning i barnepalliasjon søke innpasset deler av utdanningen i masterstudier.

Relevans for arbeidslivet

Etter endt studie skal studentene være ressurspersoner i videreutvikling av barnepalliasjon og barnepalliative team.

Både lokale og regionale barnepalliative team er aktuelle arbeidsområder for målgruppen med videreutdanning i barnepalliasjon. De barnepalliative teamene bør også samarbeide med hjemmesykehus og avansert hjemmesykehus for barn der dette er aktuelt. Andre aktuelle arbeidsoppgaver kan være innenfor habilitering, i barneboliger, i barnehage og skole eller som barnekoordinator i kommunene.

[1] Helsedirektoratet. (2016). Nasjonal faglig retningslinje for barn og unge uavhengig diagnose (IS-2599). Oslo: Helsedirektoratet

Se emneplanen BASM6000 Barnehage- og skolemiljø og ledelse (30 stp.)

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681

Krav til opptak er tre-årig bachelorutdanning innen helse-, og sosialfag, relevant pedagogisk utdanning eller profesjonsstudier innen medisin og psykologi, og minimum 2 års relevant praksiserfaring i arbeid med alvorlig syke barn og unge. Søkere med erfaring med barn og unge og deres familier gjennom arbeid i voksenpalliasjon kan også søke studiet.

Minimum 2 års relevant praksiserfaring etter fullført utdanning må være i/ved:

• Spesialisthelsetjenesten (barn og unge 0-18 år)
• Kommunehelsetjenesten (barn og unge 0-18 år)
• Barneavdeling
• Barnebolig
• Barnehabilitering
• Familieterapi eller tilsvarende
• Pedagogisk virksomhet knyttet til sykehus og spesialskoler/ressurssentre

Erfaring utover dette må/kan skjønnsmessig vurderes.

Barnehage- og skolemiljø og ledelse

Early Childhood Education and School Environment and Leadership

Videreutdanning for skoleledere og styrere i barnehage

Programkode: BASMO

Emnekode: BASM6000

Studiepoeng: 30 studiepoeng

Godkjent av utdanningsutvalget 03. mars 2023

Gjeldende fra høstsemesteret 2023

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for barnehagelærerutdanning

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Tema

• Organisering
• Ledelse
• Smertevurdering og -behandling
• Symptomlindring
• Etikk
• Sorg og krise
• Tverrfaglig samarbeid
• Ivaretagelse av profesjonsutøvere og tjenesteytere

Studiet, består av 2 obligatoriske emner og gjennomføres på deltid i løpet av to semestre.

Deltidsstudiet er samlingsbasert, med inntil tre samlinger hvert semester hvor hver samling består av inntil 5 dager. Mellom samlingene forutsettes det at studentene arbeider med fagstoff alene og sammen med medstudenter.

Studiet definerer ca. 60% av pensumgrunnlaget. Resten velger studentene selv i forbindelse med arbeidskrav og eksamener. Selvvalgt pensum må synliggjøres gjennom full referanse, antall sider og markeres med stjerne.

Pedagogikk og pedagogiske virkemidler

Studiet består av en kombinasjon av nettbasert og samlingsbasert undervisning der følgende pedagogiske virkemidler benyttes:

Ressursforelesninger

Forelesninger av eksterne eller interne forelesere gitt i samlingene eller i nettbasert undervisning.

Seminarer

Seminarer der undervisning etterfølges av gruppearbeid og praktiske øvelser. Seminarene er lukkede aktiviteter forbeholdt de som er tatt opp til studiet.

Samlingsbaserte arbeidsformer

Studiet har inntil seks fellessamlinger. Hver samling går over tre til fem dager og består blant annet av forelesninger. Studentene er medskapere av kunnskap og kunnskapsutvikling og det forutsettes at studentene er aktivt deltagende i diskusjoner med medstudenter og forelesere. Studentenes erfaring trekkes med i diskusjoner og underbygges med teoretiske perspektiver.

Nettbaserte arbeidsformer

Det forutsettes at studentene har egne dataverktøy og tilgang til internett. E-læringsverktøy brukes for kommunikasjon, informasjon, kunnskapsinnhenting, kunnskapsutvikling og oppgaveinnleveringer.

Digital undervisning

Det kan være aktuelt med digital forelesning der studenter er aktive deltakere og der faglærer legger ut forelesninger, faglige tekster og interaktive oppgaver i universitetets læringsplattform.

Observasjonspraksis/hospitering

Studentene har selv ansvar for å avtale og gjennomføre observasjonspraksis. Studentene vil få utdelt oversikt over aktuelle steder i Norge, Skandinavia og/eller Europa.

Selvstudier og gruppearbeid

Studentens egenaktivitet er en vesentlig del av studieinnsatsen. Denne skal sikre kontinuitet i læring og gjennomføring. Egenaktivitet er oftest individuelt arbeid, men omfatter også samarbeid med medstudenter via OsloMet sin læringsplattform. Enkelte eksamener og arbeidskrav kan leveres i grupper. Det kan være aktuelt at studentene gir muntlige eller skriftlige tilbakemeldinger på hverandres arbeid.

Rollespill/simulering

Studentene blir utfordret på praksisnære situasjoner og deltar i rollespill knyttet til ulike case.

Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Å forholde seg til etiske aspekter og dilemmaer er et viktig kriterium i alle arbeidskrav.

Hensikten med arbeidskravene er primært å:

• fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet
• stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap
• legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål

De enkelte arbeidskravene ligger under hvert emne.

Tilstedeværelse

Det kreves tilstedeværelse i undervisning som dekker fagområder som studenten ikke kan tilegne seg på egenhånd. Det kreves minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse på samlingene. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig/faglærer vurdere om det er mulig å gjøre et alternativt arbeid, for eksempel muntlige eller skriftlige individuelle oppgaver. Muligheten for dette avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Observasjonspraksis

Studentene skal gjennomføre en 2-3 dagers ikke veiledet observasjonspraksis i høstsemesteret. Det forventes at studentene presenterer sine observasjoner i en samling. Studentene kan etter søknad få dekket deler av kostnader knyttet til reise og opphold i forbindelse med hospiteringen. Utgifter ut over dette må studenten eller studentens arbeidsgiver dekke.

Godkjenning

Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.

Kriterier for vurdering av skriftlige arbeider

Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen for emnene BPAL6010 og BPAL6510, vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form. Studentene skal skriftlig gjøre rede for hvordan de i arbeidskrav og eksamensbesvarelser har benyttet kunstig intelligens. Om kunstig intelligens ikke er benyttet skal det også fremkomme. Detaljerte kriterier vil gjøres tilgjengelig ved studiestart.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Ved gruppeeksamen får alle i gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakter

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de som klager. De andre studentene beholder sin opprinnelige karakter.

Fakultet for helsevitenskap

Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA)

Godkjent av utdanningsutvalget ved HV 31.10.2018

Sist endret av instituttleder januar 2026