BLH2100 Språk, tekst og matematikk Emneplan

Kunnskapsområdet skal gi studentene grunnleggende forståelse av hvordan språk, litteratur og matematikk kan brukes som kilder til opplevelse, lek, kommunikasjon, læring og danning. Studentene skal erverve innsikter og ferdigheter i barns kommunikative, språklige, matematiske og litterære kompetanse. Kunnskapsområdet fokuserer på barnehagelærerens rolle og ansvar for å gi barn varierte erfaringer med tilpassede språklige, litterære og matematiske aktiviteter. Kunnskapsområdet belyser temaer knyttet til overgangen barnehage/skole.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskaper

Studenten

• kan gjøre rede for barns muntlige språkutvikling, matematiske begrepsdanning og utforskning av symboler, skrift og digitale medier
• har kunnskap om et tekstlig mangfold, både skjønnlitteratur og sakprosa for barn på begge de norske målformene
• har kjennskap til samisk fortellertradisjon
• har kunnskap om barnekulturens betydning for barn og kan anvende denne til å vurdere kvalitet i barnelitteratur
• har kunnskap om barns tallutvikling, måling og regnestrategier, og har innsikt i hvordan denne kunnskapen kan anvendes i tilrettelegging av barnehagens læringsmiljø
• har kunnskap om lekens betydning for barns språk-, tekst- og matematikkforståelse, og om hva som påvirker disse områdene

Ferdigheter

Studenten

• har erfaringer med å gjennomføre tiltak for å skape et godt miljø for språk, tekst og matematikk og kan skape gode leke- og læringsmiljøer for språklig og matematisk utforskning
• kan drøfte og reflektere kritisk over verdien av observasjon og kartlegging
• kan planlegge, lede og gjennomføre faglige prosesser innenfor språk, tekst og matematikk
• kan gi barn erfaring med ulike sjangre og formidle litteratur for barn i ulike aldersgrupper
• kan legge til rette for medvirkning og skapende prosesser i møte med språk, tekst og matematikk
• kan bruke fagspråk i kommunikasjon med personalet og foresatte

Generell kompetanse

Studenten

• kan dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med lek, språk, tekst og matematikk med utgangspunkt i gjeldende rammeplan
• har et helhetlig perspektiv på barns læring
• har kunnskaper om aktuelle faglig-pedagogiske problemstillinger og debatter
• er en kompetent og bevisst språklig formidler, muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk)¿

Undervisningen er forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær. Det vil i undervisningen legges vekt på formidling og diskusjon av forskningsresultater innenfor aktuelle fagfelt. Temaene som tas opp til undervisningen er profesjonsrettete. Studentene vil tilegne seg kunnskaper og utvikle sine ferdigheter gjennom studiet i et vekselspill mellom erfaringene de får med seg fra praksisopplæringen og fagstoffet som gjennomgås på forelesninger og seminarer på universitetet.

Studiet benytter seg av ulike arbeidsformer (blant annet forelesninger, seminarer, selvstudium, skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i gruppe, samt praksisopplæring) og ulike læringsarenaer (universitetet og barnehage) for å binde forskning og teori sammen med praksisfelt og for å aktivere studenten. Undervisningen i kunnskapsområdet vil i stor grad basere seg på dialog, særlig gjennom seminarer, erfaringsdelinger og faglige diskusjoner. I tillegg får studentene lesehjelp i form av en digital kunnskapsprøve.

I emnet ligger også temadagen Refleksjon, profesjon, praksis 1 (RPP1). Temaet videreføres i kunnskapsområdet samfunn, religion, livssyn og etikk (RPP2).

Veiledet praksisstudier

Praksisstudiet i andre studieår er veiledet og består av 35 praksisdager. Fem av disse dagene har fokus på overgangen fra barnehage til skole.

Fravær fra praksis i emnet må være tatt igjen innen utgangen av vårsemesteret. Praksislærer vurderer praksisostudiet til bestått eller ikke bestått.

Mer informasjon om praksisstudier finnes i retningslinjer for praksisstudietog i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden

For utfyllende informasjon om praksisstudier se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid, (180 studiepoeng).

Arbeidskrav:

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

1. En skriftlig gruppetekst, ca 500 ord, basert på individuelle digitale fortellinger og diskusjoner i gruppe. Målform: sidemål.
2. Nettseminar om matematikk i barnehagen, basert på individuelle observasjoner, pedagogisk refleksjon i gruppe og en studietest.
3. Individuell fagtekst om barns språk med utgangspunkt i en eller flere samtaler som involverer barn. Fagteksten skal ha et omfang på ca. 1200 ord. Eventuell transkripsjonen og/eller annet materiale kommer i tillegg.

Utfyllende informasjon om arbeidskrav finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Studentene må ha deltatt i følgende faglige aktiviteter før eksamen kan avlegges:

• Gruppeframlegg om barnelitteratur. Omfang: Om lag 15 minutter per gruppe.
• To seminarer om barns språkutvikling.
• To seminarer i matematikk: Spillseminar og målingsseminar.
• Temadagen Refleksjon, profesjon, praksis 1 (RPP1)

Utfyllende informasjon om undervisning med krav om deltakelse finnes i programplan for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Det er krav om 80 prosent deltakelse i all undervisning.

Skriftlig eksamen under tilsyn, fem timer.

Ny og utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Aktiv innsats rundt elever med skolen som samarbeidsarena vil kunne forebygge elevers uteblivelse og frafall fra skolen, og blir en ny arbeidsarena for sosialarbeidere. Forskning viser at antallet elever med ulike sosioemosjonelle vansker øker i norsk skole, og at skolen viderefører eller forsterker allerede eksisterende sosiale forskjeller. Antallet sosialarbeidere i skolen har økt, men stillingen er fortsatt ikke lovpålagt. Emnet omhandler hvordan vi med flere yrkesgruppers kompetanse samlet i skolen kan oppnå en mer inkluderende skole med plass og ivaretakelse av mangfoldet i elevmassen. Hvordan den sosialfaglige kompetansen kan implementeres på en pedagogisk arena, er nyttig kunnskap for våre studenter og for sosialarbeidere og pedagoger ansatte i skolen.

Alle eksamener i 1. og 2. studieår må være bestått.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til gjeldende læreplaner, opplæringslov og aktuelle stortingsmeldinger
• kan gjenkjenne de ulike fasene i en gruppeprosess/klassedannelse i skolen
• har kjennskap til relevant teori av betydning for sosialfaglig arbeid i skolen
• har kjennskap til lærerprofesjonens etiske plattform og yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere læreplanen med utgangspunkt i emnets teorier
• bruke sine kunnskaper om klassedannelse i samarbeid med pedagogen
• bruke sine sosialfaglige kunnskaper i sitt arbeid med elever, foresatte, pedagoger og andre samarbeidspartnere

Generell kompetanse

Studenten

• har både teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan sosialfaglig kompetanse kan brukes sammen med pedagogisk kompetanse i grunnskolen
• kan belyse samarbeidet på systemnivå, i klassen, i skole-hjem relasjonen og i elev-lærer/sosialarbeider relasjonen
• kan reflektere over utfordringene som kan oppstå når en ny yrkesgruppe skal jobbe på en annen yrkesgruppes arena