EPN

BIOBPRA2 Bioingeniørfaglig praksis Emneplan

Engelsk emnenavn
Practical and Employable Skills
Studieprogram
Bachelorstudium i bioingeniørfag / Kompletterende utdanning for bioingeniører med laboratoriemedisinsk utdanning fra land utenfor EU/EØS
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2023/2024
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet omhandler bioingeniørprofesjonens yrkesrolle og yrkesutøvelse. Det er vesentlig at bioingeniører har kunnskap om laboratoriemedisinens plass og bioingeniørens rolle i helsetjenesten. I ekstern praksis vil studentene utvikle bioingeniørfaglige kvalifikasjoner ved å delta i yrkesfeltet. Det legges vekt på at læring knyttes til autentiske yrkessituasjoner og problemstillinger under veiledning av erfarne bioingeniører med relevant kompetanse.

Forkunnskapskrav

  • Bestått første og andre studieår eller tilsvarende i bachelorstudium i bioingeniørfag, eller
  • Opptak til kompletterende utdanning for bioingeniører 

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap 

Studenten 

  • har kunnskap om hvilken betydning laboratorievirksomheten på praksisstedet har i helsetjenesten og kan drøfte bioingeniørens yrkesrolle
  • har kunnskap om prinsippene for utvalgte analyser og undersøkelser på praksisstedet
  • kan gjøre rede for riktig behandling av ulike typer humanbiologisk prøvemateriale, og hvordan analytiske, pre- og postanalytiske forhold påvirker analysesvar
  • kan gjøre rede for en prøves gang gjennom laboratoriet, rekvirerings- og svarformidlingssystem
  • kan beskrive kvalitetssikringssystemer på praksisstedet
  • kjenner til det rettslige grunnlaget for medisinsk laboratorievirksomhet

Ferdigheter 

Studenten 

  • kan anvende analyseinstrumenter og laboratorieutstyr som benyttes ved praksisstedet
  • kan beherske utvalgte metoder for bioingeniørfaglig arbeid på en strukturert og nøyaktig måte, etter gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer, og vurdere metodenes muligheter, begrensninger og feilkilder
  • kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk på praksisstedet
  • kan beherske informasjonsteknologi og automasjonssystemer, herunder laboratorieinformasjonssystemer (LIS), mellomvareløsninger og styringssystemer for analyseinstrumenter ved praksisstedet
  • kan håndtere humanbiologisk materiale og ivareta personvern i forhold til mottak, oppbevaring og lagring

Generell kompetanse  

Studenten 

  • kan dokumentere, drøfte og formidle egen kunnskap innen bioingeniørfaglige problemstillinger kan utveksle synspunkter og erfaringer, og kan oppdatere sin kunnskap både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøet og yrkesfeltet
  • kan forholde seg til lover og regler som er styrende for virksomheten
  • kan reflektere over egen faglig utøvelse, tilegne seg ny kunnskap, søke og ta imot veiledning
  • kan identifisere og reflektere over relevante yrkesetiske problemstillinger og håndtere disse i bioingeniørfaglig arbeid   
  • kan reflektere over egen og andres rolle i tverrprofesjonelt samarbeid til beste for pasienten

Innhold

Emnet er sammensatt av følgende fagområder, angitt i studiepoeng:

Ekstern laboratoriepraksis: 10 stp

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene omfatter seminarer og ekstern praksis.

Studentene har 7 ukers veiledet ekstern praksis i et medisinsk laboratorium.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Det er ingen særskilte arbeidskrav i emnet.

Merk at det er krav om tilstedeværelse i praksis. For mer informasjon om tilstedeværelseskrav i praksis, se «Vurdering av ekstern praksis» i programplanens hoveddel.

Vurdering og eksamen

Kombinert vurdering:

Del 1) Vurderte praksisstudier. Det kreves minimum 90 prosent tilstedeværelse i praksis og i seminarer. For mer informasjon om tilstedeværelseskrav i praksis, se «Vurdering av ekstern praksis» i programplanens hoveddel.

Del 2) Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 2500 ord (+/- 20 prosent). Oppgaven utleveres ved emnets oppstart og leveres inn etter gjennomført praksis.

Del 1 praksis og del 2 hjemmeeksamen kan tas uavhengig av hverandre, men både del 1 og del 2 må være bestått for å bestå emnet.

Ny vurdering/eksamen: Dersom studenten får ikke bestått i en av delene må denne delen tas på nytt. Ikke bestått del 1 praksis innebærer normalt at studenten må ta hele praksisperioden på nytt. Ved ikke bestått del 2 hjemmeeksamen har studenten anledning til å levere omarbeidet versjon en (1) gang.

Det kan framsettes klage over karakterfastsetting på del 2 hjemmeeksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Bestått - ikke bestått.

Sensorordning

Del 1) Midtveisvurdering gjennomføres av praksisveileder og kontaktlærer ved universitetet. Sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av universitetet.

Del 2) Skriftlig hjemmeeksamen vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensor deltar i utarbeidelsen av eksamensoppgaver og vurderingskriterier.

Emneoverlapp

10 studiepoeng overlapp med BIOPRA2 Bioingeniørfaglig praksis