BIB3250 Research og analytisk referansearbeid Emneplan

Undervisningsformene i studiet forutsetter svært stor grad av studentaktivitet. Arbeidskrav og krav om tilstedeværelse i undervisning er nødvendig for å kunne vurdere læringsutbytteoppnåelse. Arbeidskrav og krav om deltagelse i faglige aktiviteter er nærmere beskrevet under hvert emne. Nærmere kriterier som omfang, IKT-krav, publisering og tidsfrister, blir utarbeidet og publisert på universitetets læringsplattform.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om deltakelse i faglige aktiviteter og undervisning

Studiet har krav om tilstedeværelse i deler av undervisningen. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser og praktisk arbeid på laboratorium som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Hvilke aktiviteter som har krav til deltakelse, framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Dersom studenten har gyldig fravær fra deltakelse i faglige aktiviteter og undervisning, vil det bli tilrettelagt for et kompensatorisk arbeid som studenten må utføre og få godkjent.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• bred kunnskap om hvordan entreprenørielle holdninger og ferdigheter utvikles i individet
• bred kunnskap og forståelse for hvordan innovasjonsmetodikk kan fremme utvikling av yrkesfagene
• kunnskap om skole- og arbeidsliv, og sammenhengen mellom ungdomskultur og årsaker til frafall fra skole- og arbeidsliv
• bred kunnskap om inkludering av kjønn og flerkulturalitet

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende ulike innovative og entreprenørielle strategier for utvikling av aktiviteter og tiltak, eksempelvis bygging av nettverk og samarbeid med lokalt arbeidsliv
• lede innovative og entrepreniørielle læreprosesser i en mangfoldig elevgruppe
• formidle sentralt fagstoff digitalt, muntlig og skriftlig
• konflikthåndtering med bruk av SØT modellen

Generell kompetanse

Studenten kan

• reflektere over etiske utfordringer i møte med en sammensatt elevgruppe
• i samarbeid med kollegaer, bidra til utvikling av et godt læringsmiljø for alle elever
• anvende forskningsbasert kunnskap i sitt arbeid med innovajsonspedagogikk og læringsledelse
• kunne delta aktivt i det profesjonelle læringsfellesskapet for å utvikle skolen

Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige og didaktiske utviklingen hos den enkelte student. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Skriftlige arbeider følges opp av faglærere med veiledning og muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding. Etter hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

For nærmere informasjon om avsluttende vurdering, se emneplanene.

Sensorordning

Se emneplaner.

Vurderingskriterier

A: Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling.

Svært god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

B: Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag.

C: Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

D: Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

E: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag.

F (Ikke bestått): Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag.

Programplan for Naturfag 1, trinn 1-7 – oppdrag

30 studiepoeng

Science Education 1 for Lower Secondary School (1-7)

Studieprogramkode: NATCO

Emnekoder: NATC6110 og NATC6120

Godkjent av prodekan for studier 20. februar 2015

Siste revisjon 05.12.2022

Revidert opptakskrav 26.04.2022

Gjeldende fra høstsemesteret 2023

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Studiet organiseres på deltid og er samlings- og nettbasert. Det legges vekt på oppgave- og prosessorientering, prosjekt- og utviklingsarbeid, deltakermedvirkning og erfaringslæring.

På samlingene legges det opp til en kollektiv læringsprosess. Introduksjon av faglige temaer, dialog, gruppearbeid og erfaringsdeling med refleksjon er i fokus. I tillegg kommer det systematiske og praktiske arbeid med læring og utvikling på egen skole, som må organiseres opp og integreres i det daglige arbeidet. Mellom samlingene forutsettes det at studentene deltar på nettbasert samhandling.

Vurderingsordningen er en 3-dagers individuell hjemmeeksamen. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial/ Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Programplan for innovasjonspedagogikk og læringsledelse i yrkesfag

Innovative Education and Management of Learning in Vocational Subjects

30 studiepoeng

Deltid

Studieprogramkode: INPO

Emnekoder:

INP6100

INP6200

Godkjent av prodekan for studier ved LUI 25.02.2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020.

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for yrkesfaglærerutdanning

Tverrfaglig kompetanse omfatter kompetanse, både kunnskap og ferdigheter, som er relevante og aktuelle på tvers av fag, fagområder, yrker og profesjoner, og som blir stadig mer vektlagt i et tekstbasert samfunn og arbeidsliv preget av mangfold og teknologisering. Tverrfaglighet berører temaer som er sentrale samfunnsutfordringer som et fag eller fagområde ikke kan løse alene, men der løsningen er bidrag fra andre fag.

Dette studiet knytter tverrfaglig kompetanse til begrepet literacy som forklares med kyndighet eller kompetanse relatert til forskjellige fagområder som helseliteracy, matematisk literacy, digital literacy eller kritisk literacy. Literacy i dette studiet avgrenses til språkbruk, muntlig kompetanse, flerspråklig kompetanse og bruk av digitale verktøy. Slike kompetanser utgjør en viktig forutsetning for kunnskapstilegnelse og kunnskapsformidling, for dybdelæring og helhetlig kompetanse i utdanning og for livslang læring.

Studiet tar utgangspunkt i elevers utfordringer i møte med formidling og forståelse av komplekse fagtekster. Ved å styrke den språklige og digitale kompetansen til lærere, veiledere og instruktører, er siktemålet å ruste dem både teoretisk og praktisk til å arbeide konkret og funksjonelt med å utvikle literacy hos elever i det flerspråklige klasserom. Studiet legger vekt på hvordan didaktiske strategier knyttet til literacy som tverrfaglig kompetanse, kan brukes for å styrke elevene i deres fagkompetanse og gjennomføring av utdanningen.

Etter endt studie vil studentene oppnå tverrfaglig literacykompetanse relevant for fag, fagområder og yrker.