Programplaner og emneplaner - Student
BAPD1400 Eksperimenterende bruk av materialer og teknikker Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Experimental use of Materials and techniques
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i produktdesign
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2018/2019
- Pensum
-
VÅR 2019
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Emnet skal gjøre studentene kjent med og øvet i nyskaping av form og eksperimentering med materialkvaliteter.
Forkunnskapskrav
Opptak til studiet samt godkjent verkstedsopplæring (arbeidskrav i BAPD1010).
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Kunnskap
Studenten
- kjenner til metoder for idéutvikling og idébearbeiding
- kjenner til eksperimentelle metoder for utforsking i materialer
- kjenner til overflate- og bearbeidingsteknikker innenfor ulike materialområder
Ferdigheter
Studenten har grunnleggende ferdigheter i
- å eksperimentere med materialer og ideer knyttet til tredimensjonal form
- å utforske ulike materialoverflatekvaliteter
- å arbeide eksperimentelt med uforutsigbare resultater og muligheter
- å arbeide systematisk med dokumentasjon av eksperiment
Generell kompetanse
Studenten
- kjenner til relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og er bevisst fagets profesjonelle holdninger
- kan henvise til fagstoff
- kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
- kan reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne
- kan arbeide med etterprøvningsbare resultat
Innhold
Emnet skal gjøre studentene kjent med og øvet i nyskaping av form og eksperimentering med materialkvaliteter.
Mål:
Organisere og presentere resultater av eksperimentering med uforutsigbare resultater
Hensikten med arbeidet er å lage en samling av eksperimenter med materialer og overflater. Studenten skal reflektere over metoder og resultater, for så å anvende materialet i kontekst.
Arbeids- og undervisningsformer
Lite og lett utstyr har ført til at ein har fått videojournalisten (VJ), der ein person både skal vere journalist, videofotograf og redigerer. At ein person skal kunne gjere dette åleine, er både spennande og ei stor utfordring: Ein skal arbeide journalistisk med dei forteljartekniske moglegheitene som ligg i å bruke videokamera, intervju og redigering. Sjangerene VJ-en arbeider innanfor er også i sterk utvikling med nye digitale plattformer, og her ligg mykje spennande forsknings- og utviklingsarbeid innan videojournalistikken.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Inga forkunnskapskrav.
Vurdering og eksamen
Kunnskapar
Studenten:
- kan analysere VJ-innslag og nyheitsreportasjar for fjernsyn og internett.
- Har avansert kunnskap om dramaturgi og strukturering av innslag for fjernsyn og internett.
- Har inngåande kunnskap om videojournalistiske forteljinga og webkringkasting innan for nye digitale plattformer.
- Har avansert kunnskap om drøfting av VJ-innslag, samt analyse og refleksjon kring korleis desse innslaga kan representerer verkelegheita.
Ferdigheiter
Studenten:
- kan jobbe sjølvstendig som videojournalist.
- kan filme og redigere VJ-innslag og nyheitsreportasjar for fjernsyn og internett.
- kan gjennomføre gode intervju som videojournalist.
- meistrar forteljarteknikk, bildekomposisjonar og redigeringsteknikkar innan ulike nye digitale plattformer.
- Kan analysere og ha ei kritisk tilnærming til intervjuteknikk, kamerateknikk, billedkomposisjonar og redigeringsteknikkar.
Generell kompetanse
Studenten:
- har avansert kompetanse innan presentasjon både av akademisk og journalistisk materiale.
- kan nytta kunnskapane og ferdigheitene sine på nye område, også innan videojournalistikken.
- kan nytta journalistiske ferdigheiter gjennom analysearbeid og eigen praksis.
Hjelpemidler ved eksamen
Forelesningar (interne og eksterne), studentdrevne aktivitetar, redaksjonsbesøk, opplæring i kamera og redigeringsprogram, workshops, individuelt arbeid og rettleiing.
Vurderingsuttrykk
Arbeidskravet er sett saman av eit videoinnslag for fjernsyn eller nett (på inntil 5 minutt) laga som videojournalistikk, samt ein metoderapport på ca 5 sider. Dette arbeidet må vere levert og godkjend før studenten kan gå opp til eksamen.
Studenten kan få inntil tre forsøk på å få arbeidskravet godkjend. Dersom studenten ikkje gjennomfører arbeidskravet mister studenten retten til å gå opp til eksamen.
Sensorordning
Eit videoinnslag for fjernsyn eller nett (på inntil 5 minutt) laga som videojournalistikk og eit refleksjonsnotat på mellom 8-10 sider, i 12 punkt Times New Roman og 1,5 linjeavstand.
Refleksjonsnotatet skal vere knytt til eit aktuelt tema innan videojournalistens arbeid og til videoinnslaget. Karakteren vert sett etter ei samla vurdering.
Emneansvarlig
Alle hjelpemiddel tillatne