BAPD1110 Designhistorie og designteori Emneplan

Emnet skal utdype den norske og den internasjonale designhistorien fra år ca. 1850 til i dag. Teoretiske perspektiver på design og vitenskapsteori er også sentrale fagområder innenfor dette emnet. I tillegg vil studenten få praktisk undervisning i skriveprosess, akademisk skriving og dokumentasjon.

Emnet fremmer kunnskap om design som profesjonsfag. Emnet består av to perioder der den første, ca. 2 uker, fungerer som et forkurs med fokus på ulike metoder eller kunnskap relatert til profesjonen. Den andre perioden, de resterende 4 ukene, er et samarbeidsprosjekt mellom 1., 2.og 3.bachelor. Studentene deles i grupper på tvers av klassene. Perioden fungerer som praktisk øving av gjennomgått teori / fagstoff fra 1.periode der gruppene arbeider med eksterne oppdragsgivere og / eller eksterne problemstillinger.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• er bevisst designs betydning og rolle i samfunnsutviklingen så vel som for individer - og hvordan betydning og rolle varierer historisk og i samtiden. Dette relateres også til framtidsmuligheter for designs betydning og rolle i samfunnet og for enkeltindivider.
• er bevisst sin egen profesjonsrolle og forstår den i relasjon til både en samtidig og en historisk samfunnsmessig kontekst.

Ferdigheter

Studenten

• kan vise perspektivdannelse og anvende analyse og kritisk refleksjon med utgangspunkt i eget kjennskap til designs betydning og rolle for samfunnsutviklingen så vel som for individer.
• kan reflektere kritisk over framtidsmuligheter for designs betydning og rolle for samfunnet og for enkeltindivider.
• kan sette egen profesjonsrolle i perspektiv og kan i prosjekter analysere seg fram til muligheter og begrensninger for egen profesjonsrolle.
• behersker skriftlig og muntlig diskusjon og argumentasjon med utgangspunkt i egen kjennskap til designs betydning og rolle i samfunnsutviklingen så vel som for individer.

Generell kompetanse

Studenten

• kan se seg selv og sitt eget virke i menneskelig og global sammenheng
• kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• kan reflektere over sin egen utvikling i læreprosessen og justere denne under veiledning

Gjennom emnet skal studenten opparbeide seg kunnskap og kompetanse i forhold til klinisk forskning og fagutvikling, herunder kritisk vurdering av sykepleiefaglig praksis. Med utgangspunkt i klinisk praksis belyses sentrale områder for sykepleieforskning, og konsekvenser av ulike kunnskapssyn og kunnskapsformer analyseres. Forholdet mellom teori og empiri utdypes og diskuteres ved å belyse ulike posisjoner innenfor vitenskap og forskning.

Studenten skal gjennom emnet tilegne seg kunnskap om hovedretninger innen kunnskapsbasert praksis, og forholdet mellom klinisk erfaring, brukermedvirkning og forskning drøftes. Det legges vekt på å utvikle grunnleggende ferdigheter i litteratursøk, kritisk vurdering av kilder samt akademisk skriving og argumentasjon.

Emnet tematiserer også pedagogiske og organisatoriske utfordringer knyttet til implementering av ny praksis på bakgrunn av forskning og fagutvikling i klinikken. I dette inngår belysning av sentrale funksjoner som veiledning og undervisning av kollegaer og studenter, samt initiering og ledelse av faglige endringsprosesser.

Opptak til studiet.

Bestått-Ikke bestått

To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Gradert skala A-F.

For å fremstille seg til eksamen må følgende oppgaver være godkjent:

• Oppgave: Klinisk forskning og fagutvikling.
  • Skriftlig oppgave i gruppe på tre til fire studenter.
  • Omfang: 2500 ord (+/- ti prosent).
  • Muntlig framlegg av oppgaven for medstudenter og lærer(e).
  • Muntlige kommentarer fra medstudenter.
  • Muntlig tilbakemelding fra lærer.
• Dokumentasjon av selvvalgt litteratur: 200 sider.